Et farvel til legevakta i Storgata i Oslo

To sykebiler og en lastebil står parkert etter hverandre foran et bygg. — Utrykningskjøretøy ved Kristiania kommunale Legevakt i Krohgstøtten sykehus i Storgata 40 ca. 1920. (Narve Skarpmoen,/Nasjonalbiblioteket)

Sunnhetsinspektør i Kristiania, Hjalmar Berner, talte 23. desember 1891 i Det medicinske Selskab for at byen trengte en legevakt for akutt skade og sykdom slik som i Stockholm, som hadde en offentlig legevakt, eller København med sin private legevaktordning. En legevakt var en samfunnssak og Berner falt ned på at det var nødvendig at kommunen bidro. Siden 1889 fikk Rikshospitalet dekket utgifter til bandasje og medisin til skadde eller syke som trengte øyeblikkelig legehjelp fra kommunen. Fra sommeren 1891 støttet kommunen to leger som forpliktet seg til å holde seg hjemme om søndager og yte legetjenester mot godtgjøring.

Tre menn med slåbrok står i et rom. — Pasient ved Kristiania kommunale Legevakt i Krohgstøtten sykehus i Storgata 40 ca. 1920. ( Narve Skarpmoen,/Nasjonalbiblioteket)

Beregnet for de fattige

1. februar 1900 åpnet Kristiania kommunale legevakt i Krohgstøtten sykehus i Storgata 40. Dette året var hele 20 000 personer innom arresten, mange fordi de i ren nød selv meldte seg som hjelpeløse til fattigvesenet eller politiet. Særlig øst og nord i byen strakk ikke lønna til legebesøk eller sykehusinnleggelse. Legevakta var fra starten beregnet for de fattige og ubemidlede syke.

To menn i uniform står foran en sykebil. — Papirkopi Den første kommunale legevaktbilen i Kristiania fotografert 1918. (Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek )

Legevakta ble plassert ved den kirurgiske avdelingen ved Krohgstøtten sykehus, sykehuset som ble bygget i byens utkant i 1859 med sengeplasser for flere hundre fattiglemmer og kronisk syke. Da den kirurgiske avdelingen flyttet til Ullevål sykehus nyttår 1903, ble legevakta en selvstendig avdeling ved Krohgstøtten, nå drevet av en bestyrer som bodde på stedet, en assistent og to sykepleiere. Målet var å ha oppgaven «å tjene som sentralkontor og opplysningsbyrå for alt som vedkommer byens syke».

Reisverk til et stort bygg ses bak et murhus. — Christian Krohgsgate 48, bygging av legevakta desember 1938. (Byggedirektøren/Oslo byarkiv )

Legevakta skulle yte første gangs hjelp og var gratis for de som ikke kunne betale. Fattige som hadde behov for sykehus ble lagt inn gjennom legevakta, som fordelte de syke på Rikshospitalet og de kommunale sykeavdelingene. Bylegene sendte fattige syke til legevakta om de trengte kirurgisk behandling uten innleggelse, og både Helserådet og Fattigvesenet sendte syke hit om det var utenom bylegenes kontortid. Hit kom også pasienter som ble skrevet ut av Ullevål sykehus, men trengte oppfølging og kontroll.

Tre menn som sitter på hver sin stol får hjelp av tre damer og to menn i hvite uniformer. — Negativ - sorthvitt Skadeavdelinga på legevakta januar 1950. (Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek )

Døgnåpen

Legevakta var åpen hele døgnet. Historiker Knut Kjeldstadli beskriver hvordan legevakta ble del av storbynatta i en by fattigdom, fyll og noen fall. Avisene skrev om dagens ulykker. 18. november 1919 falt en 71 år gammel enke i Sofienberggata og brakk beinet, 24. januar 1922 ble en ung gutt påkjørt på Solli plass av en drosjebil og kjørt til legevakta med hjernerystelse og 15. juni 1923 fikk en ung dame et reklameskilt i hodet på Karl Johans gate og måtte bringes til legevakta, før hun kunne gå hjem etter behandling.

To biler står parkert mellom flere murbygg. Det er snø rundt plassen. I forgrunnen er det en trekjelke. — Negativ - sorthvitt Den gamle legevakta januar 1950. (Foto: Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek )

I 1901 besøkte 507 pasienter legevakta, men tallet økte for hvert år. I 1910 var godt over 3000 personer innom. Ordningen med begrensninger i inntaket var ikke tilstrekkelig, og det ble allerede i 1900 foreslått at alle som trengte lege øst og nord i byen skulle kunne søke legevakta med henvisning fra politiet. Fra 1910 ble det bevilget penger til det. I 1915 fikk legevakta ambulansebiler.

Bak et tre ses flere murbygg. Det er snø på bakken og taket av bygningene. — Negativ - sorthvitt Den gamle legevakta januar 1950. (Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek )

Mangel på plasser i psykiatrien og ikke minst spanskesyken i 1918 førte til sterkt press på legevaktas sengeplasser. Kapasiteten var sprengt med 8000 ulykkestilfeller i 1918 som måtte behandles, mens da saken ble behandlet i Bystyret i november 1919 var det allerede nær 10 000 innleggelser og behandlinger dette året. Det var behov for større plass. Den kommunale legevakta ved Krohgstøtten måtte utvides, og øynene falt på naboeiendommen i Christian Krohgs gate. Sunnhetskommisjonen hadde ansvaret fram til 1920 da Kristiania kommunale legevakt fikk eneansvaret. Da legevakta igjen i 1959 bygget ut, fikk det helikoptertak på toppen, og kunne skryte av å være «den mest moderne legevakt i verden» var over 100 000 mennesker innom årlig. I dag er legevakta i Storgata historie.