Et Satans liv

Emil ser ut til å ha kommet fra en stødig familie. Han ble født i 1871, vokste opp i en bygård i Munkedamsveien og faren var skomaker med eget verksted. Vi vet ikke hvordan stemninga var hjemme hos dem, vet ikke om de var gode med hverandre, men hjemmet ligner på mange andre håndverkerhjem i Kristiania. Eget verksted. Fem levende barn og en død.

Et barn i fengsel

Emil var 12 første gang han ble tatt for å stjele. Han var forbi den kriminelle lavalderen – barn kunne dømmes fra de var 10. I begynnelsen ble han dømt til ris, en straff han neppe var ukjent med fra før.

I dag tenker en at unger som er på vei ut på skråplanet trenger omsorg, støtte og hjelp til å finne trygghet i hverdagen. På 1800-tallet mente mange at tukt gjorde deg til et bedre menneske. Kroppsstraff var også vanlig på skolen.

I denne tida fikk han tilnavnet Satan, et navn som skulle bli hengende ved ham mens han vokste opp.

Fra han var 13 fikk han fengselsstraffer. Barn som ble dømt til fengsel ble sendt til Toftes Gave, hvor hverdagen var via til gårdsarbeid, forholda var dårlige og tukten hard. Som femtenåring hadde han sittet inne i nesten elleve måneder.

Sykdom, død og økonomisk ruin

I disse åra kom tuberkulosen til familien Pedersen. Folk kunne gå sjuke i flere år og stadig blir svakere. Faren døde da Emil var 15. Året etter fulgte eldstebroren etter, han som skulle ta over skomakerverkstedet. Med dem røk også familiebedriften. Emils mor måtte gå til fattigvesenet.

Fattigvesenet sendte Emil på landet for å konfirmeres. Dette ble en ny start for ham. Tilbake i Kristiania fikk han arbeid ved Christiania kul- og vedbolag som lå rett over gata for familiehjemmet. Han holdt stien ren gjennom ungdomsåra.

Botsfengsel og sykdom

Da han var i tenåra kutta han av høyre tommel på sirkelsaga på jobb. Han fortsatte på vedbolaget etter ulykken, men gikk ledig i perioder hvor de ikke trengte ham. I slike perioder var det at han igjen begynte å stjele.

Første gang han kom i fengsel som voksen hadde han stjålet mat og hermetikk. Det at han i tillegg hadde tatt med seg seks vinflasker gjorde tyveriet stort nok til å fortjene ni måneder bak murene.

Mange år hadde gått siden Emils første møte med fengselsvesenet. Derfor tok de et nytt bilde av ham. Den unge mannen i fangeklærne har ikke lenger det kvikke blikket han hadde som barn. Han er liten av vekst, 1,58. På venstre hånd har han tatovert initialene sine: E. P. Men rettsvesenet hadde ikke glemt ham – under bildet står fortsatt navnet Satan.

På botsfengslet skulle man arbeide for seg selv, luftes for seg selv, og man fikk straff om man kommuniserte med medfanger. I dag regnes langvarig isolasjonsstraff som tortur.

Fengslet kaller ham en «snill gut». Men legen la også merke til at han ikke hadde det bra. I perioder spiste han ikke. Av og til hadde han tvangsforestillinger. Legen mente det skyldtes isolasjonen, og at han ville få det bedre om han kunne være sammen med andre. Derfor ble han overført til slaveriet på Akershus festning, hvor straffarbeidet var hardere og mer fysisk, og de virkelig harde fangene satt.

Hardt straffarbeid i et røft miljø var ingen kur mot psykisk sykdom.

Siste gang vi finner Emil i kildene var han definert som sinnssyk. Han var 28 år gammel og bodde på en gård i Ullensaker sammen med tre andre pasienter. Gårdene tok imot pasientene for arbeidskrafta deres, og forholda var ofte dårlige. Tanken var at arbeid og frisk luft skulle være bra for helsa – men kommunen ville nok også slippe å ha dem i byen.

Til slutt

Det gikk ikke godt for Emil. Hadde det gått annerledes om han ble født i dag? Hvor det finnes tuberkulosevaksine, hvor barn ikke straffes med vold i skole og rettsvesen. Hvor HMS er viktig. Hvor det psykiske helsevesenet, om enn utilstrekkelig også gjør livet lettere for mange.

Historier som Emil sin er verdt å ha i bakhodet hver gang noen foreslår å senke den kriminelle lavalderen.

[ I husbåt på Akerselva ]

Les flere saker om Oslos byhistorie her

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Orban om EU og Ukraina: – Vi skal stå imot galskapen ]