Som mange andre lærte Astri Stockfleth faget sitt på jobb, da hun som ung begynte å arbeide i forretningen som hun senere tok over.
Astri Steensen var den yngste av fem søstre. Hun ble født i Christiania i 1885, men familien kom fra Telemark. Faren var handelsreisende, og familien flytta mye. De tre eldste søstrene ble født ulike steder i Telemark. Selv om de to yngste, Aagot og Astri begge ble født i Kristiania, fortsatte familien å flytte internt i byen.
Søstrene Steensen kom tidlig i jobb. Alle etablerte seg i servicebransjen, som henholdsvis diskejomfru, serveringsjomfru og ekspeditrise. Astri begynte som ekspeditrise i Den danske kaffeforretning en gang før 1910. Butikken lå i Morgenbladetgården ved Stortings plass, et sted særlig folk fra Oslo vest gikk forbi når de var på bytur.
Det var en etablert forretning hun trådte inn i. Den ble først starta i 1895, og navnet skyldtes at den første innehaveren, Olga Zetti, var dansk. Da Astri begynte som ekspeditrise var det norskfødte Grethe Marie Becker som drev butikken.
For Astri Steensen hadde arbeidet i kaffeforretninga funksjon som fagutdannelse, for da Becker la opp i 1912, var det Astri som tok over.
Firmaet Astri Stockfleth
Selv om Den danske kaffeforretning hadde eksistert i 17 år da Astri tok over, kan den neppe ha vært veldig kjent. Verken inn- eller utsida av butikken ble avbilda i samtidas aviser. Dette skulle forandre seg i tiårene som fulgte.
Da Astri Steensen gifta seg i 1918 tok hun etternavnet Stockfleth, og med det begynte en gradvis utfasing av butikkens gamle navn. I annonsene hun jevnlig satte inn i avisene ble Den danske kaffeforetning skrevet med stadig mindre bokstaver i annonsene, mens skriftstørrelsen på navnet Astri Stockfleth økte tilsvarende, helt til navneendringen endelig ble annonsert i Norsk Kunngjørelsestidende i 1932. “Nu har jeg bare mitt eget navn som firmamerke”, uttalte fru Stockfleth til Lørdagsavisen etter at firmaet hadde endra navn.
Det store vendepunktet ser ut til å ha vært den andre verdenskrig og rasjoneringa. Etterkrigstidas matvarerasjonering gjorde at man bare kunne kjøpe begrensa mengder av mange varer, deriblant kaffe. I et intervju fortalte Astri Stockfleth at folk oftere gikk i spesialforretninger for å kjøpe kaffe, for å sikre seg at det lille de kunne få var så godt som mulig. Det hjalp sikkert også at fru Stockfleths markedsføring lenge hadde lagt vekt på at god kaffe er drøyere i bruk enn billig kaffe.
Familien Stockfleth
Når Astri Stockfleth uttalte seg i avisene var det alltid om kaffe. Det hendte hun fikk spørsmål om familien sin, men selv om hun da la vekt på at rollen hennes som kone og mor var viktig for henne, og at hennes rolle som forretningsdrivende aldri fikk gå på bekostning av privatlivet, nevnte hun for eksempel aldri mannen sin ved navn. Når hun ble løfta fram som person, var det alltid som forretningsinnehaveren fru Stockfleth. Kanskje skyldes vektleggingen av det å være mor og kone først og fremst samtidas kjønnsideologi.
Men familien var også en viktig del av forretningsdrifta. Søstera Signe begynte tidlig å arbeide med henne i kaffeforretningen, og fortsatte i arbeidet livet ut. Når den første nye filialen åpna, var det Astri Stockfleths sønn og svigerdatter som drev den. Svigerdattera, Gerda Stockfleth, var en av dem som fortsatte forretningsdriften etter Astri Stockfleths død.
---
Kilder:
● Søk i dagspresse gjennom nb.no
● Astri Stockfleth i Historisk befolkningsregister
● R. Christiansen (red) Illustrert norsk næringsleksikon: hva er hva i næringslivet? Næringsforlaget, Oslo 1964.
● Knut Dørum, Politikk, profesjon og vekkelse: kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget 2014.
● Egon Holstad. Den norske kaffesjela: fra svartkopp til cortado. Tigerforlaget 2014.
● Astri Stockfleth på lokalhistoriewiki
---
