Det sammenrottede nattmannsselskap

Christianias nattmann Sivert Svendsen bodde på Nattmannshaugen hvor Pilestredet park er i dag. Her gravdes selvdøde dyr og kloakk ned. Nattmannen var sosialt utstøtt, men renholdsoppgavene sammen med å bistå bøddelen, var så viktige at kongen i 1685 stadfestet at nattmannen skulle behandles som ærlig. Likevel må nattmannen og hans familie ha blitt presset ut på siden av samfunnet.

Sivert Nattmann var hovedpersonen bak ran over store deler av oslofjordområdet. Det begynte med at folk klaget på at dyra forsvant og dukket opp som «selvdøde» hos nattmannen. Her var det mistenkelig mye kjøttmat. Da Christiania-borgeren Ola Halstensen sommeren 1697 klaget over en forsvunnen hest, lovet Sivert at den skulle komme til rette og at han skulle skyte tyven om nødvendig. Sivert visste nemlig at datteren Torborgs kjæreste, Peder Prinsdal, Tyve-Peder, hadde hesten. Sivert og sønnen Jokum forfulgte paret til Tønsberg, hvor de skjøt Peder og hugget av en finger som bevis. For det betalte amtsforvalteren dem lønn.

Tyveriraid

Høsten etter startet flere tyveraid der Siverts sønner Jokum og David var aktive med flere av rakkerknektene og deres kjærester og koner. De svertet ansiktene, og Torborg kledde seg som en mann, i grå vadmelsdress med tinnknapper og en liten svart hatt. Hun bar som brødrene gevær. Tilbake på Nattmannshaugen delte de byttet. De beveget seg over store områder med hest og båt, og stjal fra både husmannsplasser og velstående gårder.

Pinsa 1700 dro Jokum, David og Torborg i et større følge til Maridalsvannet for å fiske. De overnattet hos en finsk familie ved Liggeren. Sønnen i huset var veiviser. Jokum klaget da den ene rakkerknekten og Torborg var brutale mot en kone på Trehjørningen som de stjal mat fra. Faren, Sivert Nattmann lovet å betale henne tilbake.

Sivert hadde blitt arrestert i 1699, men løslatt igjen. Straks samlet han flere, blant annet Lars Nordmand, som var brennmerket både på panne og nakke for tyveri. De ranet en gård nær Fredrikstad og seilte tilbake til Filipstad. De rodde så ut til Steilene før de gikk i land på Nesodden. Dette strandhogget skulle få fatale konsekvenser. Slottsfogd Jens Rasmussen Brønsdorph ga 31. august 1700 ordre om manngard for å ta dem.

Nattmannshaugen ble gjennomsøkt, men Sivert Nattmann rakk å rømme. Kona, sønnen Jokum og datteren Torborg ble satt i fangehullet på Akershus slott sammen med Lars Nordmand, rakkerknekt Ingebret Hognesen og Nils Finne. Kvelden 1. oktober begynte Lars og Ingebret å snakke på et språk som Nils ikke forsto. I Danmark har nattmannsfolk blitt brukt som synonym på tatere/romanifolk. Basert på at de ble kalt «fant» i rettssaken og det vi kjenner om Sivert Nattmanns etterkommere, snakket de nok romanispråk.

Dødsdom

Samtalen var om hvordan de kunne rømme. Lars og Ingebret fikk brutt opp jerndøra med jernstang, så sprengte de seg ut med tyristikker. Lydløst på sokkelesten, med skoene i henda, sprang Lars og Ingebret sammen med Torborg og Nils via slottsgården, gjennom Piperviken til Nattmannshaugen. Samme natt gikk de om Akers kirke til Enerhaugen, der de fikk filt av håndjernene. Siden rømte de mot Sæter og Prinsdal, og skjulte seg i skogen til de ble tatt i Smålenene.

15. oktober 1700 falt dommen i Bytinget. Jokum Sivertsen Nattmann, Torborg Sivert Nattmannsdatter, Lars Nordmand og hustru sammen med flere ble dømt til å henges. Flere andre ble kagstrøket og brennmerket. På Akers hjemting ble finnen Nils Paulssøn dømt til døden og en heler pisket. Torborgs henrettelse ble utsatt fordi hun var gravid. Jokums sak ble tatt opp på ny for å komme til bunns i Tyve-Peders død. 5. juli 1701 ble han halshugget med øks og kroppen lagt på steile. Samme dag ble Torborg og en annen av kvinnene ført til galgen.

---

Kilder

Flood, Ingeborg, Fra Nattmannshaugen til Hovedtangen: skisser fra gamle rettsdokumenter, Gyldendal, 1952

«Sivert Nattmann», Føljetong i St. Hallvard: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 1945–1946

Tyge Krogh, Det store natmands komplot: en historie om 1700-tallets kriminelle underverden, 2000

Anne Minken, Tatere i Norden før 1850: Sosio-økonomiske og etniske fortolkningsmodeller, PhD i historie ved Universitetet i Tromsø, 2011

Statsarkivet i Oslo, Aker sorenskriver, tingbok 21, 25, 28, 30, 32 og Christiania byfogd, tingbok Tingbok 26, 64b, 66, 69a, 72b, 77b, 80b, 83a, 87b

Takk til Kristine Rakke Lazreg for transkribering, og Arnvid Lillehammer og Kai-Samuel Vigardt for slektsopplysninger

---