Restauranten het Trattoria Roma og lå i Pilestredet 7, vis-à-vis den nybygde City-passasjen. Den var innreda i stil med en italiensk Osteria, og serverte både norsk og italiensk mat. Norsk mat på menyen gjorde at gjester som ikke følte seg trygge på den eksotiske maten kunne prøve restauranten uten altfor kalde føtter.
Italia sto høyt i kurs i Norge. For de som hadde råd til det var Roma et populært reisemål, og reisebrev i avisene fortalte gjerne om den lokale trattoria som turistene hadde vært på. Også Trattoria Roma appellerte til intellektuelle og kunstnere. I 1901 ble et seminar om ornamentikk med blant annet Gerhard Munthe avslutta med middag nettopp her. Blant restaurantens andre gjester var Sigbjørn Obstfelder.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UMGCNEZZ6BHEHMX5YYB6XWNZMY.jpg)
Men restauranten var neppe bare beregna på nordmenn – Kristiania hadde et relativt stort italiensk miljø. Det var folk fra dette miljøet som sto bak Trattoria Roma, og sannsynligvis var også tanken at de mange norskitalienerne ville setter pris på et italiensk spisested.
De som sto bak
Restauratøren het Giovanni Rinaldo Morelli, men han sto ikke alene. I styret satt også brødrene Antonio og Giovanni De Paolis. De tre herrene var alle stukkatører. De Paolis-brødrene eide ett av byens mest vel ansette firmaer, og sto for gipsdekoren da Nasjonalteatret ble bygd i 1899.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/76R6EX2XVZCM5ETG5LZ2DKOWU4.jpg)
I dag er stukkatur et nisjefag, men på slutten av 1800-tallet var folk fra denne bransjen involvert i ferdigstillelsen av de fleste bygninger. Rosetter og gipslister ble støpt på stedet når en ny gård ble bygd. Italienske håndverkere hadde brakt stukkaturen til Norge, og fortsatt var de fleste stukkaturfirmaene drevet av italienske familier.
Restauratør Morelli hadde tidligere lagd gipsfigurer, men var nå ansatt hos de Paolis-brødrene. Kokken og kelneren ble innlosjert i Antonio De Paolis’ egen gård, og kom til Norge samme år som restauranten ble starta – sannsynligvis kom de hit i ens ærend.
Maten
Dessverre finnes det ingen beskrivelser av maten på restauranten. I avisene står det at de var kjent for sin makaroni, men det forteller oss lite. Makaroni var ikke noe som var forbeholdt italiensk mat. Trolig skrev avisene om makaronien fordi det var det folk flest forbandt med det italienske kjøkken.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MLIS3LNPVBCDPAXSZUGRJN7NOQ.jpg)
Trattoria Romas egne annonser forteller bare om hvordan måltidene var bygd opp: Man ble oppfordra til å bestille tre retter – og det var flere alternativer på menyen. De importerte selv viner fra Italia, og annonserte særlig for chianti.
Krakket og konkursen
Morelli var uheldig med etableringstidspunktet. Restauranten starta i oppgangstider, men i 1900 var det krakk i Kristiania. Så mye boliger var bygd for lånte penger at det til sist ikke gikk lenger, og for alle som hørte til byggebransjen fikk det store følger. Størstedelen av stukkatørenes oppdrag forsvant over natta. Mange forlot byen og restaurantens kundegrunnlag svant hen.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/TKLHFGEU5FANNIHXWKSBQMDWHQ.jpg)
Trattoria Roma gikk konkurs i 1901, og vinkjelleren ble solgt på auksjon. Kokken og kelneren forlot landet. De Paolis-brødrene gikk konkurs, så da Rinaldo Morelli ville gjøre et nytt forsøk på å starte restaurant måtte han finne andre investorer.
Den blå grotte
Morellis nye restaurant lå på Karl Johan. Midt blant byens store hoteller og reisebyråer hadde den tilgang på både lokale og tilreisende gjester. Veggene var pryda med et maleri av den blå grotte på Capri, som også hadde gitt navn til restauranten.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/2LZQUD3MNRCP5BBAQVCJKVMHFQ.jpg)
Morelli drev Den blå grotte i et år før den skifta hender. Da kongen kom til landet i 1905 ble de bedt om å holde åpent ekstra lenge, så det feirende folket kunne gå ut og spise. Etter dette forsvinner den fra kildene.
Kilder
● Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 7. april 1900
● Domme og Kjendelser ved Kristiania Byret 1892–1900
● Handelsregistre for Kongeriket Norge 1899–1902
● Søk i dagspresse 1899–1905 via nb.no