Byhistorie

Barna som ga navn til grøntområdet «Idioten»

Karl Emil sto til konfirmasjon med resultatet «Meget godt» i Uranienborg kirke i 1882. Det var lite med gutten med godt humør og gode evner som tilsa at han var en av skoleelevene som ga navnet til grøntområdet «Idioten» på Lindern da abnormskolen flyttet hit dette året.

Karl Emil Amundsen vokste opp i stor fattigdom. Mora døde da han var liten og han ble satt bort på landet av Fattigvesenet, mens faren ble satt på tvangsarbeidsanstalten i Storgata. Gjentatte ørebetennelser ga Karl Emil skader på ørene og hørselen. Pleiefaren mente at gutten hadde «adskillig Forstand, men yderst vanskelig for at lære», og han ble sendt på abnormskole.

Grafisk trykk av Lindern Institutt i Ullevålsveien 72 hvor Norges veterinærhøgskole senere ble lagt. Kunstner: Gustav Holter/Hans Chr. Olsen.

Anstalten for aandelig abnorme Børn ble etablert på Vestheim løkke i Frognerveien 22 i 1876 av tidligere lærere ved Balchens døveskole, Hans Hansen og Johan Anton Lippestad. Året etter var 44 elever tatt opp i skolen, 27 gutter og 17 jenter. Bakgrunnen var deres ettermiddagsskole for ti «abnorme» barn fra Kristiania folkeskoler støttet av kommunen fra 1874.

Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole i General Birchs gate på Lindern 1935.

Barna var etter dagens forståelse en sammensatt elevgruppe, noen med psykisk utviklingshemming, andre med hørselshemming eller lærevansker på grunn av forholdene de levde under. Barna skulle ikke være døve eller blinde. Barna ble i skolens beretning fra 1877 beskrevet med «mangelfuld Tanke- og Fatteevne, indskrænket Hukommelse, manglende Viljekraft» og kalt «Idioti, idiotisk, Fjante, Tulling, Tosse, Sinke».

Hopprenn på Idioten på Adamstuen ca. 1950.

Elevene ble delt i to avdelinger, den første kategorien omtalt som «sinker, aandssløve, aandssvake og idiotiske Børn» som var mottakelige for undervisning. Den andre kategorien ble omtalt som «Normalt begavede, hørende Børn, som paa Grund af uudviklete tale- og Respirasjonsorganer, nervøse, organiske eller andre Feil, stammer, snøvler, lesper, ikke kan udtale alle Sprogets Lyd og Lydforbindelser rent eller endog kan tale ganske uforstaaelig». Nesten alle ble understøttet av fattigvesenet, og svært mange hadde vært satt bort på landet. Spesialpedagog Valerie Neumann kaller barna fattige og forsømte.

Skirenn på Idioten på Lindern februar 1957.

Karl Emil ble i beretningen fra 1877 betegnet som «sinke», han kunne lese og regne og hadde god greie på dagligdagse ting, men «Kan intet af Bibelhistorien; skal have læst hele Katekismen, men har ikke opfattet det aller mindste og kan heller intet udenat; kan ikke endog gjennom Spørgsmaal og Svar gjengive det mindste af en let, mundtlig meddelt Fortælling». På slutten av året gikk det bedre i alle fag og han «giver meget godt Haab».

Utsikt fra Idioten til Norges veterinærhøgskole i General Birchs gate ca. 1945.

Skoletilbudet ble utvidet og elevantallet økte. I april 1878 ble anstalten delt i to. Hans Hansen fortsatte å undervise guttene på Vestheim, mens jentene fulgte Johan Anton Lippestad til Torshov hvor han etablerte Institut for aandelig abnorme Piger, Thorshaug. Abnormskoleloven kom i 1881 med alle barns rett til skolegang, og undervisning etter folkeskolens mål av «kristelig og borgerlig oplysning samt at oplære dem for praktisk livsvirksomhed». I forarbeidet ble det lagt vekt på at disse elevene trengte samfunnets omsorg. Denne omsorgen kan likevel forstås som to ulike tendenser, på den ene sida en erkjennelse av alles rett til opplæring og et menneskeverdig liv, men på den andre som en utstøting fra folkeskolen i takt med økte krav til utdannelse og disiplin i klasserommet.

Idioten sett fra Ullevålsveien ved General Birchs gate. Bebyggelse i Anton Schjøths gate i bakgrunnen.

Samme år som Karl Emil sto til konfirmasjon, i 1882, flyttet skolen på Vestheim til Ullevålsveien 72 på Lindern, hvor den fikk navnet Hansens Institutt for Åndssvake Gutter, Lindern, med plass til 120 elever. Skolen ga raskt tilnavnet til friområdet «Idioten». I 1896 overtok staten. Skolen ble drevet på Lindern fram til 1903 da den flyttet til Levanger som Røstad offentlige skole for evneveike. Kristiania offentlige døveskole over bygningene i Ullevålsveien 72 og drev her til 1935. I 1935 flyttet Veterinærhøgskolen inn på den tidligere tomta. Friområdet Idioten ble opparbeidet som park i Ullevålsveien 70 i 1929–1930.

Flyfoto fra 1952 over hoppbakken på Idioten. General Birchs gate nedenfor parken med Veterinærhøgskolen. Husrekken ovenfor parken ligger i Anton Schjøts gate, og gata loddrett til høyre for parken er Ullevålsveien.


Kristiania offentlige skole for døve ca. 1922. Skolen lå i årene 1903-1934 i de gamle lokalene til «Lindern Institutt for Aandssvage Gutter» i Ullevålsveien 72 hvor Norges veterinærhøgskole senere ble etablert.

Kilder

Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen, Et kryss i margen: Seks fattige kvinners kamp for stemmeretten, Oslo byarkiv, 2020

Lauritz Sølvberg, Johan Anton Lippestad og hans verk: et bidrag til åndssvakeskolens historie i Norge gjennom 100 år, Oslo: J. W. Cappelens Forlag, 1945

Valerie Neumann, Fattig, forsømt, tungnem: trekk av spesialundervisningens historie i Norge fram til 1945, Statens spesiallærerhøgskole, 1988

Røhne, Marius Oslo kommunale parker og grønnanlegg 1810-1948, 1967

Fr. Thomassen, Beretning om det fjerde nordiske Abnormskolemøde i København den 6. 7. 8. og 9. Juli 1898, Hoffmanns Bogtrykkeri, 1899




Mer fra Dagsavisen