Mange barn i Oslo fikk ikke komme hjem før det begynte å bli mørkt

«Et yndet opholdssted - ihvertfall da vi var små, var et butikkvindu på hjørnet av Grønland og Bekkegt., hvor Caspara Nilsen hadde ‘kortevare- og leketøysforretning’. Der sto vi og klemte nesa flat mot ruta og ropte: «Fritt for det» og «Fritt for det» om eller for alt det herlige leketøyet som sto utstillet i vinduet». Anton Andresen var ti år i 1900 og minnes lekebutikken sett utenfra.

Bakgård med barn i lek. Kirkegårdsgata. Klestørk. Barn i ring. — Barn i lek i bakgården til Gråbeinsgården i Kirkegårdsgata 22. (Anders B. Wilse, Oslo byarkiv )

Gruppeleker

For mange oslobarn var lekemiljøet lenge gata og løkkene. Skolegårdene var stengt utenom skoletida. Ballspill, paradishopping og kaste på stikka var faste regelleker. Andre leker var villere, rene kampleker i kvartalet, som Hauk og due eller Politi og røver, eller gateslag mellom bydeler, slik som Vålerenga mot Kampen. Mange barn fikk ikke komme hjem før det begynte å bli mørkt. Gruppelekene sveiset dem sammen.

Elevene på Sagene skole ga ut Sagbladet på 1930-tallet. Her er det vitser og gåter, nyhetssaker og elevenes egne essay. Knut skrev om den dramatiske feriedagen da han ble jaget av en illsint okse under leken «indianer og hvit», tok tilflukt i et skjul som motlaget tente på. Her ble han i tillegg skremt opp av en innestengt katt: «Nu var jeg aldeles fra mig av redsel … Kjellerdøren blev åpnet, og jeg hørte en stemme som ropte: ‘Men i jøsse navn hvad står på her?» Leken ble avbrutt av en voksen, noe Knut kanskje denne gangen var glad for.

Tegning av Berit Andersen, klasse 7b, Sagene skole, under okkupasjonen. Geografiundervisning. — Barns egne tegninger og fortellinger tar gjerne opp de voksnes regler. Her sitter lærerinnen opphøyet med pekestokk i handa og ris til avstraffelse på bordet. Tegning av Berit Andersen, klasse 7b. Av geografiundervisning på Sagene skole ca. 1944. (Kilde: Oslo byarkiv )

Barns verden er ofte voksenstyrt, men barna har også sin egen kultur som videreføres mellom barn uten voksne gjennom lek, humor og fortellinger. På Osloskoler i dag, som Kampen og Lilleborg, går det vandrehistorier om Blodige Maria som kan komme ut av speilet på doene. Flere generasjoner barn har blitt skremt og skremt hverandre med historien.

[ Da Oslo gikk under jorden ]

Gutteklubben Kvik

Barns historie er oftest formidlet av de voksne, eller den voksnes tilbakeblikk. Men det finnes også spor etter barnas stemme, slik som Bjørn Hilmars brev til Fattigvesenet i 1911: «Jeg skriver i hast nogle liner til eder for at spørge om jeg kan faa laav til at reise hjem til mama i pinsehelgen og at hun skal møte mig paa Grefsen St. for jeg vil saa gjerne se mine kjære søskende igjen». Savnet etter søsknene er til å ta og føle på fra den yngste i søskenflokken. Hva han følte da han fikk nei, sier arkivet ikke noe om.

Barnehjemmet Barneværn lå i Schwensens gate 11 ble drevet av kommunen fra 1918 som et midlertidig hjem for førti gutter i alderen to til femten. Guttene organiserte seg i Gutteklubben Kvikk og ga ut avisa «Kvikk-Gutten» fra 1943. Avisa er fylt med humor, fortellinger og mer såre hendelser, som da den ene klubbformannen døde og guttene ønsket å hedre hans minne med å føre klubben videre. Under okkupasjonen er noen av bidragene strøket over til det uleselige, slik som gåten om forskjellen på egoisme og narsissisme med Mussolini og Hitler i hovedrollene.

Andre vitser gjør narr av voksnes krav til barna om sannferdighet, men der de voksne selv blir avslørt som løgnaktige, til barnas store glede. I historien «Ærlighet varer lengst» kjefter Fru Klausen på Trygve for å ikke snakke sant, men så gjemmer hun seg på badet for å unngå å møte naboen som banker på døra: «Fru Olsen: er mor din hjemme Trygve? Ja hun har gjemt seg på badet, og så sa hun at du satt på to stoler og drakk åtte kopper kaffe. ‘Ågid’! ‘Ågid’! Noe så frekt dette skal jeg si til hele bygda». På spørsmål om hvorfor han sa dette, svarte Trygve «Jamen mor du sa jo att ærlighet varer lengst». Barnas vitser bryter tabuer og har en klar moral: Reglene som gjelder for dem, burde også gjelde for de voksne.

[ Da kuppelen på Colosseum styrtet ]

På Bolteløkka skole er klasseavisa fra gutteklassen 5a-7a fra sistehalvdel av 1940-tallet full av vitser som tar opp barnas forhold til voksenreglene: «Lærer: Hvordan kan man vite om noe er riktig eller galt. Ola: Ja, for viss det er veldig morsomt, så er det alltid galt».