I et humoristisk reisebrev fra Kristiania i 1876, forteller «Maren» at de går «paa Skating-Rink, som det heder. Du maa vide, at det er ikke længere fasjonabelt at løbe paa skøiter om Vinteren, derimod er det høist moderne at gjøre det om Sommeren. Vi faar nogle smaa vogner med fire Hjul spændte fast paa Fødderne og saa rulle vi frem og tilbage paa Gulvet i Klingenbergs Festsal».
Den første til å gå på rulleskøyter skal ha vært den belgiske oppfinneren Joseph Merlin. Han introduserte oppfinnelsen på et fornemt engelsk maskeball i 1760, hvor han gled omkring og spilte fiolin. Oppfinnelsen ble ingen braksuksess, selv om Merlin selv endte kvelden med et brak, nærmere bestemt ved å rulle inn i et kostbart speil, slik at både det og fiolinen gikk i tusen knas.
Senere ble stadig nye og forbedra skøyter introdusert. James Leonard Plimpton fant opp skøyter som var lettere å styre, og på 1870-tallet ble rulleskøyter en populær fritidssyssel blant de velstående. De grasiøse, glidende bevegelsene en kunne oppnå på skøytebanen gjorde at sporten ble ansett som spesielt velegna for damer.
I London var det hele 30 rulleskøytebaner på 1870-tallet. I Kristiania var det bare en. Et skøytefirma på jakt etter et nytt market støtta opprettelsen av «Engelsk-Norsk Skating Rink». Skøytesalongen, som ble det norske ordet, klarte verken å holde interessen oppe eller prisene nede, og etter et års tid måtte de legge ned. I årene som fulgte ser vi ett og annet blaff av rulleskøyteinteresse, men mest som en lillebror den vanlige skøytesporten. For eksempel opptrådte kunstløper Axel Poulsen fra Brugata på rulleskøyter på Tivoli i 1888.
[ Byhistorie: Nazi-terror mot barneskole (+) ]
Kongefamilien
Den norske kongefamilien likte å gå på både skøyter og rulleskøyter. Kong Olav fortalte at familien i hans barndom brukte dammen i Dronningparken bak slottet til skøytebane. Da dronning Maud hadde i sin ungdom gått mye på skøyter hjemme i England. I ungdommen likte hun å spille bandy, men hun syntes også rulleskøyter var gøy. Det finnes to par etter henne. Kanskje lekte de seg med skøytene inne på slottet.
[ – Det ble avfeid av legene med at mor var ei hysterisk dame (+) ]
Dronning Mauds rulleskøyter var produsert i USA, og innkjøpt en gang før første verdenskrig. I motsetning til skruskøytene man brukte på isen skulle de ikke monteres fast på støvlene, men hadde ankelremmer som holdt dem fast til foten. De er ganske slitt, og har trolig vært i flittig bruk.
Ny bølge men ingen bane
Omkring 1910 ble rulleskøyting nok en gang populært. Det var rulleskøyter til salgs i sportsbutikkene. Men selv om man hadde kjøpt skøyter, var det ikke bare enkelt å få gått på dem. Rulleskøyter krever relativt glatt underlag, og store deler av byen mangla asfalt på gatene. Skulle man gå på skøyter måtte det altså skje innendørs.
I 1909 åpna rulleskøytebane ved tivoli i København, og det var snakk om å etablere noe lignende i Kristiania. Syklist og sportsbutikkinnehaver Aksel Gresvig mente det var lite sannsynlig at de ville slå an – tross alt hadde man i så godt med is til vanlig skøytegåing at det var unødvendig å gå på skøyter om sommeren også. Græsvig mente at det bare var i de døde sportsmånedene mellom september og desember at en rulleskøytebane ville vekke større interesse.
[ Byhistorie: Her vokter dragen sølvet (+) ]
Likevel arbeida ivrige entreprenører for å legge forholda til rette. Det ble etablert et aksjeselskap ved navn Den Norske Rulleskøitebane, og formannskapet i Aker sa seg villig til å leie bort en tomt på hjørnet mellom Kirkeveien og Valkyriegata. Arkitekten M. Wagle lagde til og med tegninger til bygningen. Likevel ser det ikke ut til å ha blitt noe av den. Kanskje var det ikke nok folk som kjøpte aksjer, eller kanskje var det som Leo Gilbert i For hus og hjem hadde skrevet i 1896:
at et slikt “tarvelig Surrogat for Isens Vinter-Glæder, kan kun lidet tilfredsstille de rigtige Liebhabere af Skøitesporten”
---
Litteratur
- Arne Tronier og Finn Syversen. Dagliglivets historie: forbløffende fakta om ting som omgir oss. Det beste, Oslo 1982.
- Kjellberg, Anne. Dronning Maud, et liv, en motehistorie. Kunstindustrimuseet i Oslo, Oslo 1995.
- For hus og hjem (Kristiania: 1886). 1896 Vol. 11 Nr. 1–24
- Varden, mandag 29. mai 1876
- Marthe Glad Munch-Møller, “Dronning på rulleskøyter” i Lokalhistorisk magasin 1/2014.
- Søk i dagspressen via nb.no
---
