Her vokter dragen sølvet

Gamle Aker kirke er i dag Oslos eldste bygg. Da kirken ble reist på Akersberget på midten av 1100-tallet var dette langs pilegrimsleden til Nidaros. Gruven i fjellet under var allerede ødelagt. Sagnet om Aker kirke forteller at kirken hviler på fire søyler av gull. I dammen mellom søylene svømmer ender av gull, og den store skatten voktes av en drage. Gruvegangene ble derfor kalt Dragehullene på folkemunne. Det er mye mulig at varm og illeluktende røyk sto opp av sjaktene og ga liv til fortellingen.

Gruvedrift

Det finnes ingen skriftlige kilder fra selve gruvedriften, men i det korte skriftet Historia Norwegiæ, skrevet på latin av en anonym munk rundt 1170, er det beskrevet en sølvgruve ødelagt av vannmasser: «Like ved byen Oslo er store mengder sølv, som nå er skjult for menneskene av altfor mye strømmende vann, og ligger gjemt i klippene». I 1935 mente statsgeolog Rolf Falck-Muus at middelalderskriftet beskrev Akersberg gruve. Gruven må da ha vært i aktivitet før Harald Hardråde grunnla Oslo rundt 1050.

Høydebilde av kirken med trær i forgrunnen. — Gamle Aker kirke ligger over Akersberg gruve. Gruven dateres tilbake til rundt Oslos grunnleggelse i 1050, mens kirka er fra midten av 1100-tallet. (Anders B. Wilse, Oslo Museum)

Akersberg gruve inneholder sølvholdig blyglans. Gruvedriften må ha vært betydelig. Kanskje er så mye som tre tonn sølv vunnet ut herfra og brukt til å framstille sølvpenningmyntene slått av kongene Harald Hardråde og Olav Kyrre, og kanskje også Olav den helliges relikviekiste.

Tyske bergverksfolk drev gruvedrift ved Aker kirke i perioden 1520–1538. I et brev til kong Christian 2. i 1528 omtales gruven for første gang som «Agersberg». I 1580 ble det gjort forsøk på å rydde gruvesjakta og ta malmrøver med sølv, kobber og bly. Ifølge lensregnskapene for Akershus 1610–1613 ble det betalt lønn til fire berggeseller ved sølv- og jernberget ved Akershus, men det er langt fra sikkert at det gjelder Akersberg gruve. I 1619 tok bergmester Tobias Kupfer prøver ved Akersberg, men vannet gjorde at det ikke ble videre drift.

[ Kamp mot apartheid fra sykesenga og på brygga ]

Ølbryggeri

I 1843 tok Ytterborgs bryggeri i bruk deler av gruvene til fire kjølige haller til stabil gjæring av øl. Så moderne at selveste kong Oscar og dronning Josefine kom til åpningen i 1844. Inngangen var et bindingsverkshus i Akersbakken 24, som da het Kirkeveien. To vindeltrapper gikk herfra ned til lageret, og heiser ned til øltønnene. Ølhallen var i bruk til 1893, som så lenge lå lenge skjult og overbygget av industri, som Nordstrøm & ’s såpefabrikk fra 1914. Da kommunen sprengte ut fyllmasse til kaianlegg i 1908-1910, ble det oppdaget spor etter gruvedriften.

Arbeidende barn rett foran kirken. — Akersberg gruve lå lenge skjult. Her arbeider barn i Ekebergløkka parsellhage ved foten av Telthusbakken. Akersbakken 26 til høyre og Gamle Aker kirke i bakgrunnen. (Paul Andreas Røstad, Oslo Museum)

Under andre verdenskrig ble det sprengt ut en ny inngang til de gamle ølhallene, som nå brukt som grønnsakslager. Bindingsverkshuset ved inngangen til Ytterborg bryggeris ølhaller ble revet på 1950-tallet da kirkegården ble utvidet. I 1977 ble gruvene oppdaget på nytt. Et stoll, eller gruveinngang, fylt med jord og steinmasser ble gravet ut tjue meter inn i fjellet. Nyere undersøkelser viser rester fra dagbrudd på 200 meter, gruveganger på 500 meter og gruvesynker på 150 meter. Flere av synkene er fylt med sand og grus, så den egentlige dybden er ukjent. I 2000–2001 ble det gjennomført dykk 28 meter ned hvor stokkene ble datert til å være fra rundt 1516.

[ Byhistorie: Nazi-terror mot barneskole (+) ]

Hemmeligheter

Gruvearbeidet var tidkrevende og farlig. Stigetrinnene er svært nedslitt av de mange arbeiderne som har klatret opp og ned her. De eldste gruvegangene er utmeislet, mens de nyere gruvegangene skapt gjennom at bergverket ble varmet opp slik at fjellet sprakk opp. Arbeidet kunne ta opptil en måned per meter.

Gruvegangen er i dag fylt med vann. I Maridalsveien like ved Telthusbakken ligger i dag den eneste synlige inngangen til gruven som strekker seg langt inn i fjellet. Det som i dag finnes bevart fra gruveanlegget fra før reformasjonen er automatisk fredet etter Kulturminneloven, mens ølhallene fra 1800-tallet kommunalt listeført for bevaring. Fortsatt skjuler Dragehullene mange hemmeligheter.

[ Da Oslo gikk under jorden ]