Da Februarrevolusjonen kom til Christiania

Frankrikes tredje revolusjon, Februarrevolusjonen i 1848, begynte som gatekamper, men endte med at kongen måtte flykte. Sosial og politisk krise gjorde dette til gnisten som satte fyr på opprør i flere europeiske land.

Opposisjonsavisa Morgenbladet skrev begeistret at revolusjonen hadde vist verden at det var folket som kunne og skulle regjere seg selv. De mente at den franske kampen for stemmerett, talefrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet virket «vekkende» også for de i Norge som ønsket å fjerne levningene etter eneveldet.

Morgenbladet

Morgenbladets redaktør Adolf Bredo Stabell var i opposisjon mot regjeringen og embetsmannsstyret, men langt fra noen revolusjonær. Likevel utløste innlegget opptøyer hele helga fredag 10. mars til søndag 12. mars 1848. Først samlet hundre konservative studenter, kandidater og kopister i departementene «Byens noble Ungdom» seg til en pipekonsert utenfor Stabells hus nederst i Trondheimsveien like ved Nybrua, kalt Heimdalen. Stabell selv var ikke hjemme.

Arbeidere og håndverkere begynte å samle seg i motdemonstrasjoner mot den anti-revolusjonære protesten allerede fredag kveld. Lørdag kveld samlet flere tusen mennesker seg «en usædvanlig stor Menneskemasse af alle Klasser» for å forhindre en ny pipekonsert utenfor Stabells hjem. Her kom de ifølge Morgenbladet med «vældige Hurraraab og Bravo, der aldelses overdøvede nogle Piber fra en liten Trop af unge Mennesker, der hos os adskille sig fra Ungdommen paa andre Steder i Europa ved at elske Aristokratiet». Stabell var nå hjemme og tok imot hurraropene.

Demonstrantene gikk videre til Stortorget. De fleste gikk hjem, men noen fortsatte med «Raaben og Piben gjennem Gaderne» til midnatt. Demonstrantene fortsatte til Pilestredet og statsrevisor Daaes hjem, videre til professor Schweigaard i Østre gate, dagens Karl Johans gate. Piping og klapping fortsatte utenfor statshauptmann Ytterborgs hus, videre vekselvis piping og klapping utenfor stattholder Severin Løvenskiold. Utenfor politistasjonen i Rådhusgata 7 gjødde mengden.

[ Like ved Gardermoen flyplass ligger dødens skog (+) ]

Protester

Søndagen møtte menneskemengden på nytt utenfor Stabells hus med hurrarop. Ifølge Rigstidende begynte flere tusen mennesker nå å streife formålsløst rundt i gatene. Politiet forsøkte å stagge mengden på Nybrua og Stortorget, men politimester Morgenstierne ble jaget nedover Kirkegata med isklumper som traff han i ansiktet «saa at hans Næse og Mund kom til at bløde stærkt». Militæret ble satt inn og 59 demonstranter arrestert, i hovedsak i Kirkegata og utenfor Rådhusgata 7 hvor vindusrutene ble knust. Rigstidende beskyldte Morgenbladets journalister for å lede den «raabende Skare» utenfor Stabells hus og betale sjauere ti skilling hver for å demonstrere, noe Morgenbladet nektet for.

Flere av de arresterte forklarte at bakgrunnen for protestene var innskrenkingen av søndagshandelen som «generer den Fattige». Andre ropte «Leve Friheten» og sang frihetssanger. Opptøyene i Kristiania viser at det ulmet politisk og sosial uro. Det kommunistiske manifest ble utgitt under februarrevolusjonen og Kommunistforbundet i London sendte politiske agitatorer til både Norge og Sverige denne våren. Vandrende håndverkssvenner spredte det sosialistiske eller kommunistiske budskapet fra by til by, også Christiania.

En av håndverkssvennene ble dømt til 3,5 års straffarbeid, andre til vann og brød i noen dager eller uker. De fleste demonstrantene ble løslatt etter det stattholderen kalte «en vel fortjent corporlig avstraffelse», det vil si juling.

I Danmark førte opprørene til oppløsning av eneveldet og stemmerett til menn. I Stockholm ble atten demonstranter drept i gatekamper. Marsopptøyene i Christiania inspirerte Marcus Thrane og arbeiderforeningene til videre politisk organisering høsten 1848.

[ I slutten av mai 1983 eksploderte Oslo i en folkefest uten like (+) ]

---

Kilder

Gunnar Bolstad, Da revolusjonen kom til Christiania, Oslohistorie

Edvard Bull, Arbeiderklassen blir til: 1850-1900, Tiden, 1985

Tore Pryser, «Mars-urolighetene i Kristiania 1848», Tidsskrift for Arbeiderbevegelsens historie 1/1981, Pax forlag

Mona Ringvej, Marcus Thrane: Forbrytelse og straff, Pax forlag, 2019

Morgenbladet 8.3.1848, 10.3.1848, 11.3.1848, 12.3.1848

Den Norske Rigstidende 19.3.1948

---

[ Da kuppelen på Colosseum styrtet (+) ]