Da kuppelen på Colosseum styrtet

Morgenen 15. februar 1963 gjorde kinomaskinisten på Colosseum klar til en prøvevisning av den nye filmen Mytteri på Bounty. Tretti minutter før pressen skulle komme oppdaget han at sceneteppet brant. En lyspære i nærkontakt med det svarte stoffet som brukes til avmasking av filmlerret fikk skylda. Maskinisten forsøkte å slukke brannen med hendene, men måtte gi opp.

Klokka 9.45 ble brannvesenet varslet av vaktmester Johnny Bølstad som bodde i en egen leilighet over kinolobbyen. Brannbiler fra fem ulike stasjoner kom raskt og forsøkte å stoppe ilden fra alle kanter av kinobygget. Noen av brannfolka kom seg til og med opp på taket med stige der de forsøkte å hakke hull i kuppelen for å slukke brannen ovenfra.

Bygningen ses fra oven. Røyken velter ut fra taket. — Negativ Colosseum kino brenner morgenen 15. februar 1963. Det tok nøyaktig en time fra brannen ble meldt til kinoen lå i ruiner. (Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek )

Skandinavias største kino

Colosseum ble bygget som privat kino i 1927 på Majorstuen, i det som da var Aker kommune. Her ble den første lydfilmen vist i Norge i 1930 og i 1935 den første fargefilmen. Den kommunale Oslo kinematografer gikk inn som aksjonær fram til kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 da Oslo kommune helt overtok kinodriften.

[ Byhistorie: Kamp mot usedelighetens rot (+) ]

I 1960 hadde Oslo kinematografer store spilleinntekter, og Colosseum ble pusset opp for å bli byens flotteste kino. Den hadde lenge vært Skandinavias største kino, og i 1963 var fortsatt kinoen på Majorstuen Norges største. Våren 1963 sto nye utbyggingsplaner for tur, kinosalen skulle bli blant de beste i Europa.

En brannstige er satt opp langs veggen. Flammer og røyk dekker nesten hele taket. Røyken står høyt til værs. — Negativ Den enorme kuppelen på Colosseum smeltet og vrengtes i løpet av en times brann. (Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek )

Brannfarlige filmruller

Kinobranner er fryktet og ikke ukjent. Samlingen av store samlinger av de svært brannfarlige filmrullene kunne skape eksplosive branner. Hvis nitratfilm ikke oppbevares forsvarlig kan den selvantenne helt ned til 40 grader. Brannvesenet ventet på at noe skulle skje på Colosseum kino.

Kuppelen ble sett på som en risiko. De priset seg nå lykkelige for at brannen oppsto ni om morgenen og ikke ni om kvelden da salen ville vært fylt med opptil 1254 mennesker. Kinodirektør Arnljot Engh var raskt på stedet. Røyken veltet ut fra alle utganger, men han var optimistisk med tanke på skader.

På taket foran inngangen står det Colosseum med store bokstaver. Tre biler har parkert foran inngangen. Det er snø på bakken. — En snødekket kuppel på Colosseum kino i Fridtjof Nansens vei 6 i 1933. Vinterkulda hindret at brannen spredte seg 15. februar 1963. (Hans Christian Christoffersen, Oslo Museum )

VGs medarbeider sto inne i resepsjonen og telefonerte rapporter til redaksjonen, mens røykdykkerne famlet seg rundt. Brannen var normal, og alle trodde den var under kontroll fram til den nådde et av lagrene for nitratfilm. Nå utviklet brannen seg eksplosivt. Brennende gjenstander begynte å falle fra taket.

Akkurat en time etter at brannen ble oppdaget skjedde katastrofen. Den karakteristiske kobberkuppelen begynte å smelte og vrengte seg i ildhavet og falt ned i bygningen i et regn av gnister. Røyken sto opp som en svart sopp over bygningen. Lufttrykket var så stort at den tunge kinodøra ble blåst av hengslene. To røykdykkere ble slynget ut idet takkuppelen falt.

[ Byhistorie: Husokkupasjonen i Skippergata (+) ]

Brannfolka som sto øverst på en stige satt mot utsida av kuppelen, løp for livet nedover trinnene for å redde livet. Det sto bare om sekunder, men ingen ble alvorlig skadet.

Et sceneteppet er trukket foran scenen. I salen står en mann i midtgangen og peker. I salen sitter det flere menn på de første radene. De ser på mannen som peker. — Negativ Brannen i Colosseum kino i februar 1963 startet i sceneteppet. Bildet viser den nye kinosalen i september 1964. (Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

«Et sydende kjempekrater».

Rundt branntomta samlet det seg mange tilskuere. For Oslo kommune var tapet av kinoen et smertelig tap på mange millioner kroner. Kun to filmer, Mytteri på Bounty og Lolita, som skulle vises denne dagen, ble reddet ut av den verdifulle samlingen. Dagbladet skrev samme dag «Hvorfor kunne ikke dette skjedd tvers over gata, på Kino-Paleet siden denne likevel er vedtatt revet». Bare betongveggene sto igjen som en tomt skall. Nationen beskrev branntomta som «et sydende kjempekrater». Vinterkulda med dyp snø, og ingen vind, hindret spredning av flammene og en enda større katastrofe.

Colosseum ses bak en parkeringsplass med biler og en høyreist bygning. — Colosseum kino i 1966 etter gjenbyggingen. (Jac Brun/Mittet & Co. AS)

Kinoen ble bygget opp igjen «som en fugl Fønix av asken», men allerede 21. november 1963 begynte det å brenne i den halvferdige kinoen. 12. september 1964 ble kinoen gjenåpnet med stor fest og filmen Lawrence of Arabia. Kuppelen var nå blitt ti meter høyere.