Byhistorie

80 år siden jødene ble deportert

1. desember 1942 ble Oslos befolkning telt, slik det ble gjort hvert år. Et tilsynelatende nøytralt folketellingsskjema avdekker krigens grusomheter.

Kun ordet «Jøde» er ført på Ragnhild Koritzinskys leilighet i den kommunale folketellinga for Oslo 1. desember 1942. Året før bodde hun her med to hjemmeboende barn og en hushjelp. Kilde: Oslo byarkiv, Folkeregisteret, kommunal folketelling

«Jøde» er skrevet i løkkeskrift over det ellers tomme folketellingsskjemaet for leiligheten i Mogens Thorsens gate 11, første etasje til høyre, 1. desember 1942. Her bodde Ragnhild Koritzinsky for ikke lenge siden, men nå var eiendommen beslaglagt og boet forvaltet av Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer. 26. oktober, samme dag som alle jødiske menn over femten ble arrestert, offentliggjorde Nasjonal Samling-regjeringen, ved ministerpresident Vidkun Quisling, en lov som bestemte at all formue som tilhørte jøder skulle tilfalle den norske stat.

Klarte å flykte

Familien Koritzinsky i 1925. Fra venstre foran mor Ragnhild, bror Alex, far Ruben Koritzinsky. Fra venstre bak Harry Koritzinsky, søsknene Rosa, Hildur, Grete, Charles. Foto: Atelier Schwartzmann, Harry Meyer Koritzinskys privatarkiv, Oslo byarkiv

Ragnhild Lea, født Nissalowitz, i Malmö 1877, hadde bodd i Norge siden 1898 og var enke etter handelsborger Ruben Koritzinsky. Hun var en av de som klarte å flykte til Sverige og dermed unngå deportasjonen. Hun ankom Sverige den 5. januar 1943. Sønnen Harry Koritzinsky ble sjef for Flyktningekontoret i Stockholm.

Arrestasjon av jøder

Akkurat en måned etter likvidasjonen, 26. november 1942, ble en av de mørkeste datoene i norsk historie. Klokka 04.30 om morgenen denne dagen samlet rundt tre hundre mann fra Statspolitiet, Germanske SS og hirden seg på gårdsplassen til gardekasernen i Kirkeveien 23. Hundre drosjer var rekvirert. Målet var å arrestere alle jøder i Oslo og Aker på samme tid.

I 1942 bodde det 2.200 jøder i Norge, flertallet i Oslo. Nedre Grünerløkka og Hausmannskvartalene var hjertet i det jødiske Oslo. Hit ble det ikke bare sendt drosjer, men rekvirert en lastebil. Aksjonen var effektiv. Ved Utstikker I ventet det tyske skipet Donau på de arresterte. Hit ble også jødiske menn som hadde vært internert i Berg fangeleir ført. Donau fraktet tyske soldater, utstyr og krigsfanger til Norge og ble brukt som transport tilbake av politiske fanger, offiserer – og den store deportasjonen av jøder.

Hirden, NS-partiets militære organisasjon, var aktive pådrivere for antisemittisk hets og vold, og deltok i arrestasjonene og deportasjonen 26. november 1942. Bildet viser en hirdoppmarsj på Slottsplassen 25. september 1944 med Den norske legion. Foto: NTBs krigsarkiv/ Riksarkivet

Last jøder

Havnevesenets bryggejournal vitner kort og brutalt om deportasjonen. Her er hvert eneste skip som la til i Oslo havn notert. 24. november kom Donau til havna og losset tyske tropper. To dager senere er det notert at skipet forlot kaia med «last jøder». Slik gikk byråkratiet sin vante gang og vitner om det den amerikansk-tyske jødiske filosofen Hannah Arendt beskrev i møtet med rettssaken mot Adolf Eichmann, en av de hovedansvarlige for masseutryddelsen av jøder under andre verdenskrig, «Ondskapens banalitet».

Et telegram ble sendt fra Victoria terrasse til Stettin med meldingen «I dag ettermiddag klokken 1455 forlot ‘Donau’ med 532 jødiske fanger Oslo havn … Jeg ber dere om å meddele SS-Understürmführer Grossmann at han er ansvarlig for tilbaketransporten av den skrivemaskinen som ble igjen på ‘Donau’». Litt tidligere samme dag hadde Monte Rosa forlatt byen med 26 andre jøder om bord.

Med Lov om inndragning av jødisk eiendom startet den økonomiske likvidasjonen av jødisk eiendom. Antisemittiske slagord «JØDE (stengt)» malt på en forretning i Oslo, mulig mars 1941. Foto: Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 0021749

773 jøder deportert

«Den løpende forvaltning» gikk «noenlunde som før», skrev Oslo kommune om den kommunale virksomheten under okkupasjonen, til tross for at Oslo kommune fikk NS-ordfører tidlig i 1941, og hele kommunen sto under nazistisk styre. Arrestasjonen av jøder og forvaltningen av deres verdier ble håndtert av norske myndigheter – og en rekke statlige, kommunale og private virksomheter var involvert, også Oslo kommune. Dagen etter deportasjonen ba Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen om at ikke Likvidasjonsstyret, men kommunens Oppgjørskontor skulle forvalte «leiligheter, værelser, forretningslokaler o.l. efter jøder». Likvidasjonsstyret anbefalte at Oslo kommune fikk denne rollen da de selv «i høyeste grad er overbebyrdet med annet og meget presserende arbeid». Slik ble også Oslo kommune en aktør i det nazistiske regimets anti-jødiske politikk. Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge i løpet av krigen. Bare 38 overlevde.

] I Havnevesenets utenriks bryggejournal er det notert at det tyske skipet Donau ankom Oslo havn 24. november 1942 med tropper og forlot havna 26. november med «last jøder». Kilde: Oslo byarkiv, Havnevesenet, utenriks bryggejournal 1942

---


Kilder

Johanne Bergkvist, «Deportasjonen», Kirsti Gulowsen red. Oslofortellinger, Oslo byarkiv

Oslo byarkiv, Havnevesenets arkiv, Utenriks bryggejournal 26.11.1942, løpenummer 1258

Oslo byarkiv, Folkeregisteret, Folketelling 1942

Riksarkivet, Flyktningskontoret i Stockholm 1940-1946, Flyktningeregisteret (Kjäseterkartoteket)

Synne Corell, Likvidasjonen. Historien om holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom, Gyldendal, 2021

«Okkupasjon og oppgjør», Tobias. Tidsskrift for oslohistorie 2/2010, Oslo byarkiv

Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, «'I vår egen krets’. Harry Meyer Koritzinskys jødiske slektsreise, Tobias Tidsskrift for oslohistorie 2013, Oslo byarkiv

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Nyeste fra Dagsavisen.no: