I visa følger vi Tjukkmarjagutten som starter et masseslagsmål på det berømte dansestedet Frysjuhall på Grønlands torg – og som deretter setter politiet ut av spill og stikker av selv.
Tjukkmarjagutten var ikke én person. Tre brødre fra Ekeberg bar alle dette navnet: Karl Johan, Hans Petter og Einar Marelius Christiansen. Familien hadde sju unger, tre jenter og fire gutter, og det var hele 22 år fra den eldste ble født og til yngstejenta kom. Faren var sjauer, mens mora, Anne Marie Hansen, vel var den opprinnelige Tjukkemarja som guttene hadde navnet sitt etter. Hvor navnet kom fra vites ikke. Hun kan ha vært spesielt tykk, men kanskje var det tvert om. Kanskje var hun mager, eller kanskje syntes naboene hun alltid var gravid.
Familien bodde i Ekebergbakken, som på 1880-tallet lå et stykke utafor byen. For å hente vann eller handle måtte man ned bakken og bort til Gamlebyen kirke. Om kveldene samla guttene i gata seg ved rekkverket i Ryenbergveien. Nicolai Heiestad, som bodde i like ved familien, forteller at de hoia og bråkte.
Om Tjukkmarjaguttene sa Heiestad at de «dannet gjeng og ‘skole’ nede ved rekkverket, ble slåssbikkjer og overfallsmenn. De opererte fra Kværndammen til Jomfrubråten og eglet seg inn på fredelige folk. Det hadde ikke vært stas med slikt naboskap.»
[ Byhistorie: Lagde serum av hesteblod for å bekjempe difteri ]
Tykmariagut
Det er ikke godt å si hvem av brødrene som gjorde hva, for i avisene er alle tre omtalt som «Tykmariagut». Oftest står det ikke hva de heter til fornavn.
Tjukkmarjaguttene skilte seg ut vet at de tilsynelatende hadde få sperrer for hvem de kunne utøve vold mot. For eksempel ble en av dem satt inn for å ha kasta sten på noen barn som han syns glodde på ham når han satt og prata med ei jente.
Les flere saker om Oslos byhistorie
Den mellomste, Hans Petter, brøt seg i 1895 inn hos ei jente som hadde vitna mot ham. Han vekte henne ved å «ta henne i brystet», legge seg på senga hennes og nekte å gå. Einar Marelius og Karl Johan angrep i 1896 et ektepar. De skjelte dem ut, slo dem, og til sist sparka Einar den gravide kona i underlivet så hun falt sammen. Når Heiestad sier at dette ville være ubehagelige naboer å ha, har han nok rett i det.
[ Byhistorie: Da kuppelen på Colosseum styrtet i 1963 (+) ]
Brødrene merka seg også ut ved sin manglende respekt for politiet. Mureren Johan Pedersen fortalte at mange hadde et horn i siden til politiet, og så på ordensmakta som fienden. Det at Tjukkmarjaguttene så mange ganger ble fengsla for vold mot politiet – mellomstebroren, Hans Petter, hadde sona for vold mot tjenestemann seks ganger før han fylte 25 – har nok også gjort at en og annen også respekterte dem.
Streik
Som nevnt var alle tre sjauere, og i 1896 ble det streik på brygga. En liten gruppe kullempere la ned arbeidet fordi lønna var for lav. Andre ble straks tilsatt i deres sted. For å få streikebryterne til å legge ned arbeidet gikk de «hen til en af de nye Arbeidere, hvem de udenvidere overfaldt med Slag og Spænd. ‘Tykkemariagutten’ var herunder den voldsomste».
[ Handlegata Grensen bærer fortsatt navn etter tida da dette var byens siste stopp ]
Brødrene var altså slåsskjemper både på den måten som gjorde dem frykta og på den måten som gjorde dem respektert. For de fleste veide nok frykten tyngst – men rundt 1900 ble det altså skrevet en sang om dem.
[ Byhistorie: I 1899 kom loven som åpnet for å nekte barn å bruke tobakk ]
Sangen
Sangen er satt til samme melodi som Alf Prøysens Du og jeg og dompapen, en enormt lystig melodi. Visa skal ha blitt framført på en Kristiania-scene først. Den ble solgt som skillingstrykk. Etter hvert ble teksten kokt ned til en form som var mulig å huske, og sånn vandra den på folkemunne innover i landet.
Langt borte fra minnet om hvem Tjukkmarjaguttene en gang hadde vært sang folk refrenget:
Tjo, hei for tjukkmarjagutten, han gir em på truten for to for to.
To, hei for tjukkmarjagutten, han gir ‘em på truten for to.
[ Byhistorie: Slummen som ble endestasjon for norske sjøfolk ]
[ Byhistorie: Husokkupasjonen i Skippergata ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Kilder:
- Arbeiderbladet, lørdag 5. desember 1953
- Nicolai Heiestad, En liten gutt ifra Vaterland: minner fra 80-årenes Christiania. Tiden 1950
- Johan Pedersen. Murarbeidernes forening Oslo, 1892–8. april–1967
- Historisk befolkningsregister
- Dagspresse fra 1888–1910
---
