Byhistorie

Kalipi Chipaka kom til Norge som fireåring i 1867. Hvordan ble livet hans?

En håndfull afrikanskfødte vokste opp i norske familier på 1800-tallet. Hvordan disse barna hadde det varierte. Noen ble behandla som kuriositeter i familien mens andre fikk være fullverdige familiemedlemmer

Det varierte også veldig hvor frivillig reisen til Norge hadde vært. Noen av barna reiste med folk de kjente og var glade i, mens andre var tatt fra familiene sine.

Hus tett i tett i snødekt vei.

Barndom

Kalipi Chipaka var bare fire år da han kom til Norge. Kildene sier at han var født i Cape Town i 1864. Navnet Chipaka er i dag vanligst i Malawi, og det kan hende at familien opprinnelig kom derfra.

Selv fortalte han bare at han kom til Norge med kaptein Guttorm Pedersen, og bodde med ham i mange år. I tenåra kom han til den rike reder- og trelasthandlerfamilien Capjon i Lier, men vi vet ikke om han var der som pleiesønn eller tjener.

Tolv voksne og tre barn står og sitter på en trapp.

Han var 15 da han ble døpt. For å markere religionsskiftet var det vanlig å velge seg et nytt, kristelig navn. Kalipi ble til Samuel. Han fortsatte å bruke dette navnet resten av livet.

Boka Drammensere anno den gang gjengir fortellinger om ham som har gått på folkemunne - at han bar «bikkjebånd» om halsen, og at han «insisterte på å få sove på en matte utenfor Anthonis soveromsdør og sjelden vek et skritt fra sin herre». At disse fortellingene har overlevd som gøyale historier vitner om at det ikke var nok med et nytt navn for å bli akseptert.

Samuel og Kristine

Da Samuel var 26 år, gifta han seg med Kristine Olsdatter. De hadde allerede ei datter sammen, og nå flytta den lille familien til Kristiania. Dattera var oppkalt etter ham – hun het Samuelinde.

Samuel begynte å arbeide ved Christiania Gjær- og spritfabrikker, og en stund levde de et vanlig arbeiderklasseliv. De flytta inn i Sandakerveien. Kristine ble gravid igjen, og når dattera Margrethe ble døpt, stilte to av Samuels kollegaer som faddere.


To menn sitter ved et lite bord og røyker. En kelner står ved siden av.

Men han ble ikke lenge ved fabrikken. Da Kristine var gravid for tredje gang, ble han kelner ved det trendy utestedet Bazarhallen. Kildene forteller ikke noe om hvordan det var å være minoritetsnordmann på gjærfabrikken, men i den nye jobben gjorde det uvanlige utseendet ham interessant.

Men 1891 ble et dårlig år. Når Samuel fikk lungebetennelse i 1891 måtte familien få hjelp til å betale sjukehusregninga. Deres tredje barn, lille John Chipaka, døde den dagen han ble født.

Oppbrudd

I 1894 flytta Samuel fra Kristine og jentene. Mens Kristine skylte flasker på Ringnes ble Samuel «cirkusberider» og reiste i Sverige, Danmark og Tyskland. De må likevel ha hatt kontakt, for i folketellinga i 1900 skrev Kristine ham opp som husfar, selv om han var i Sverige. Kanskje så de seg fortsatt som et par, selv om de ikke bodde sammen?

Publikum lener seg spent framover mot manesjen.

Vi vet så og si ingen ting om Samuels tid som sirkusartist, eller hvorfor han dro fra Kristiania. Selv om det ikke kommer til syne i kildene fra voksenlivet hans, er det sannsynlig at han ble møtt med endel rasisme i hverdagen. Dette kan ha skapt et ønske om noe annet. Det var også mange med afrikansk og afroamerikansk bakgrunn ved europediske sirkus i denne perioden. Det er lett å forestille seg at et fellesskap av svarte utøvere var forlokkende.

Maleri med publikum som ser på en klovn, en mann i flosshatt, en dame som spiller horn og en dame som spiller trommer.

Samuel kom tilbake til Kristiania i 1910, da Kristine lå for døden. Etter dette ble han i værende i byen. En stund bodde han med de voksne døtrene sine, og de siste fem årene av livet arbeida han på fabrikk.

Til slutt: Da han skulle skape seg et eksotisk kunstnernavn, gikk Samuel til sin egen livshistorie. Resultatet ble Samuel Chipaka Kalippi Singvogel von Schwarts, en blanding av fødenavn, dåpsnavn og kunstnernavn. Her bar han både navnet han var gitt, og navnet han hadde sagt fra seg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA

Samuel (Kalipi) Chipaka på Historisk befolkningsregister [Oppsøkt 04.10.2022]

Ludvig Throndsen, “De kalte ham Sam” i Drammensere anno den gang. Brakar 1995.

Cissé, Yacoub og Ann Falahat. Afrikanere i Norge gjennom 400 år. Afrin, 2011.

---