Sendt hjem om man var for skitten eller rampete

Asyl betyr et fristed, og for arbeiderbarna skulle barneasylene være et fristed fra gata og uheldig påvirkning. Fattige barn fra toårsalderen fram til de var sju år og klare for skolestart, tilbrakte dagen i barneasyl. Målet var todelt. Det skulle være lettere for mor å søke jobb utenfor hjemmet, men like viktig var det å venne barna til «Renlighed, Lydighed og Orden», og sørge for at de kom seg unna «Gadelivets demoraliserende Indflydelse».

Grønland og Tøyen

Kristianias første barneasyl for jenter ble opprettet i 1838 i tilknytning til Eugenias stiftelse i Teatergata. Allerede to år tidligere forsøkte rådmann Erik Nicolai Saxild å vekke Kristiania-borgernes interesse for asylsaken. Selskabet for Christiania Byes Vel slo fast at behovet var størst på Grønland, Tøyen og gatene rundt. I 1837 ble det bevilget et statlig reisestipend for å undersøke tyske barneasyl, Kleinkinderschulen, såkalte småbarnsskoler.

Framveksten av industrien langs Akerselva og barnerike og fattige forsteder, skapte et synlig problem, barn i alle aldre som måtte klare seg selv. Med veldedighet og private midler ble det fram til 1886 opprettet tolv barneasyler, alle i byens forsteder: Vaterlands asyl i 1838, Grønlands barneasyl og Pipervikens barneasyl i 1839, Enerhaugens asyl i 1843, Sagene asyl i 1845 og Dronning Louises asyl på Grünerløkka i 1862. I 1872 ble Hegdehaugens asyl grunnlagt og i 1882 tre nye asyler – på Kampen, Vålerenga og Rodeløkka. I 1886 ble Hammersborg asyl grunnlagt med lekeplass i dikter Henrik Wergelands gamle hage.

Asylkomité

I 1847 skjenket av kjøpmann Thor Olsen Tomtegården i Tomtegata 10 til Vaterlands asyl «til størst mulig Nytte og Gavn for Børn af den fattige dagarbeidende Klasse». Da asylet flyttet til Sandakerveien 63 på 1930-tallet var det blitt et daghjem, for opp mot førti barn, med navn Thor Olsens Stiftelse. Enerhaugen asyl ble drevet med private bidrag der gaveboka ble sendt rundt til giverne fram til 1875. Men private gaver var ikke nok i lengden, og kommunen måtte trå til sammen med avgifter fra brennevinssamlaget fra 1888. Salget av de to asylene i Munkedamsveien 19 (Pipervikens asyl) og Markveien 57 på Grünerløkka la grunnlaget for barneasylenes driftsfond.

I 1867 ble det opprettet en sentral asylkomité med en representant fra hvert asyl sammen med byens styre. Målet var å få felles regler og kontroll med driften. Behovet var stort, men barna måtte gjøre seg fortjent til plassen. De måtte komme tidsnok og ikke bli hentet for seint. Barna måtte klare å gå selv, og de kunne miste plassen om de var for skitne eller rampete.

«Folkeoppdragelsen»

Grønland asyl var beregnet på 44 barn, men i 1842 var 800 barn ført i manntallet og 300 barn møtte daglig. Slik kunne det være hundre barn på én voksen. Men tallet gikk ned. I 1865 møtte 65 barn hver dag, i 1887 åtti. Grønland asyl skulle være et mønsterasyl i norsk sammenheng. Rådmann Saxild bidro selv med «Samtaler, Fortellinger og Memoreringer». Dagen starten mellom seks og åtte. Det første på programmet var morgenbønn holdt av bestyrinnen, så «Leg og passende Beskjæftigelse». For de minste barna innebar det arbeid som plukking av drev (tau) eller filler, avbrutt av eventyr og lek. For de litt større barna, fra fireårsalderen, var det undervisning i lesing, skriving og regning sammen med håndarbeid, men fra 1850-tallet avløst av utvikling av barnas «Forstandsevner gjennem Fortællinger og Samtaler». De nye aktivitetene var nå «Klodsbygning, Pindelægning (Ertearbeide), Stavfletning, Fletning, Papirbretning og Udsyning». Barneasylene fikk en viktig plass i «folkeoppdragelsen», barna skulle avlæres latskap, bli stimulert og være nøysomme og flittige. I 1925 ble barneasylene daghjem, og ble slik starten på barnehagen slik vi kjenner den i dag.

---

Kilder

Eva Balke «Byens barneasyl blir til», I: Vesla Aall, Redaktør, Oslo-barnehagene 150 år: 1838-1988, Selskabet for Oslo Byes Vel, 1988

Grethe Flood, Barneasylene: Dager med «Leg og passende Beskjæftigelse»

Tone Beate Gusland, Grønland asyl 1841 til 1844. Ideologi og sosial prestisje, bacheloroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2011

Oslo byarkiv, arkiv etter barneasylene

Maria Storhaug-Meyer, Barneomsorgen – fra veldedighet og private initiativ til offentlig ansvar, Tobias 2015

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen