Byhistorie

Urtegatas første storbrann

Urtegatas historie er prega av brann. Der moskeen og høgskolen ligger nå, lå på 1890-tallet Christiania guldlistefabrik og høvleri. Fabrikken brant torsdag 6. august 1896. Fortsatt er dette den dødeligste brannen i Urtegatas historie.

Christiania Guldlistefabrik starta i det små, men vokste på 1880-tallet til en diger bedrift med over 200 ansatte. De produserte forgylt treverk: stenger, bilderammer, gardinbrett og lister. Gulldekor var et must i det sene 1800-tallets borgerlige hjem.

Annonse for varene til den da nystarta Gullistefabrikken. Dagbladet, 29. juli 1879

Det hadde vært flere branntilløp det året. Om et av dem skrev Aftenposten det som i ettertid kjennes som en spådom: «Hvis den havde faatt Anledning til at forplante sig til de store Lagre af Træmaterialer, vilde der have været stor Fare ikke alene for selve Fabriken, men ogsaa for de omkringliggende Kvartaler.»

Den verste brannen på generasjoner

Brannen begynte midt i arbeidstida og spredte seg så fort at folk ikke skjønte at det brant før flammene slo mot dem. Da brannvesenet kom, sto de nederste tre etasjene i lys lue. Trappene brant fra kjeller til loft, og det fantes verken nødutganger, branntau eller brannstiger.

Bildet viser de ansatte ved Guldlistefabrikken. Bilde: Ludwik Szacinski de Ravics

Snekkeren Karl Fredrik Dahl var i fjerde etasje da han forsto at det brant. Han og arbeidskameratene sprang ned trappene, men ble tvunget tilbake av en vegg av ild. Men også over dem brant det heftig. Til slutt fant de et vindu. Utafor holdt brannvesenet på å sette opp en brannstige. I panikken klatra for mange ut av vinduet på en gang. De klamra seg til hverandre og falt før de nådde stigen. Carl Fredrik Dahl fikk en av kollegaene under seg. Kollegaen klarte seg ikke. Dahl overlevde.

Det var lenge siden folk hadde opplevd en storbrann. Brannvesenet i Christiania hadde blitt omorganisert på 1860-tallet. Et forbedra varslingssystem sørga for at brannvesenet kom raskt til når det brant. En journalist ble nostalgisk ved synet. Det kjentes som i gamle dager, skrev han. Panikken. Alle folka som redda det de eide ved å kaste det ut av vinduene. Den voldsomme ilden på begge sider av gata.

Bare fasadene sto igjen. Reisverket var redusert til jernskrammel. Folk ble bedt om å holde seg unna branntomta fordi veggene når som helst kunne rase.

Ødeleggelser

Urtegata er smal, og brannen spredte seg ikke bare til resten av kvartalet, men også til leiegårdene på andre siden av veien. Totalt brant ni gårder i Norbygata og seks gårder i Urtegata, de fleste til grunnen.

Når man leser om den dårlige brannsikringa, er det overraskende at ikke mer enn sju liv gikk tapt. Men det var det høyeste dødstallet en enkelt brann hadde hatt siden 1859 her i byen. Måten det skjedde på, var også uvanlig brutal. Vitnene forteller om paniske skrik og de “af Dødsrædslen vildt fortrukne Ansigter”. Mange av arbeiderne bodde i nabolaget, og familie og venner sto hjelpeløse og så på at deres kjære falt i døden.

Brannmannen Johan Jørgensen hadde tidligere overlevd et fall fra tredje etasje. Brannen i Urtegata ble hans bane. (Bilde: Christiania Nyheds- og Avertissementsblad, torsdag 13. august 1896
  Fotograf og skøyteløper Carl Bernhard Olsen bodde i Storgata, og døde mens han drev slokkingsarbeid.

Etterslokkinga varte i flere dager. Gradvis fikk man oversikt over hvem som var borte. Sju var døde. To av disse mista livet under slokningsarbeid. Skøyteløperen Carl Bernhard Olsen hadde ilt til for å hjelpe da han så røksøylene på himmelen. Det tok flere dager før han ble identifisert. Den unge brannmannen Johan Jørgensen ble hardt forbrent da en av veggene raste. Han levde et døgn på sykehuset og rakk å fortelle broren sin at han forsto at dette var slutten for ham. Begge fikk heltebegravelser.


Lørdag var lønningsdag, og arbeiderne møtte opp med brannskader og forbindinger. Dette ble også den endelige opptellinga: Emil Eklund mangla. Kona hans hadde lett etter ham siden branndagen. At han ikke henta lønningsposen, ble bevis på at han var død.

På Grønland så det sørgelig ut: Hele kvartalet var borte. Men lokale næringsdrivende samla inn penger til dem som hadde mista slektninger eller bolig. Etter noen dager fikk de arbeidsløse arbeiderne løfte om nytt arbeid. Året etter ble Guldlistefabrikken bygd opp på nytt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Kilder

Aslaksby, Truls. Grønland og nedre tøyen bebyggelseshistorie.

Fra håndkraft til høytrykk : Christiania brandvæsen - Oslo brannvesen, 1861-1961.

Ørebladet, Aftenposten, Dagbladet, Eidsvold, Fremad! Christiania Nyheds- og Avertissementsblad.

---