Flyktningblokka på Kampen

historiskebilder Tsjekkiske studenter sultestreiker i Oslo i oktober 1968 mot den russiske okkupasjonen. (NTB /NTB)

I dag er Tsjekkia og Slovakia to land, men i perioden 1918-1989 var dette én stat, Tsjekkoslovakia. Landet ligger mellom øst og vest og ble etter andre verdenskrigs slutt hardt rammet av den kalde krigen. Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening startet sitt arbeid i 1950 som en videreføring av Czechoslovak Relief Committee fra 1948, opprettet etter kommunistpartiets statskupp i 1948.

Barnehagen i Hølandsgata 1 oktober 1961. Foto: Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek — Negativ - sorthvitt Bygginga av Hølandsgata 1 i 1961. (Riksarkivet/Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening)

Overfylte flyktningleirer

Kuppet førte til en strøm av politiske flyktninger, de fleste ble gitt reisebevis av FN. Mange endte opp i overfylte flyktningleirer i Tyskland og Østerrike hvor tuberkulose florerte. En viktig del av hjelpeforeningens arbeid ble derfor å organisere ferieopphold i Norge for barn. I 1960 arrangerte de to sommerskoler, en på Håøya og en på Oslo kommunes feriekoloni på Dal. Da kommunen skulle rive de gamle tyskerbrakkene på Hovedøya i 1965, fikk foreningen materialene til å bygge nytt hus på feriehjemmet Solgløtt på Storsand i Hurum, overtatt i 1962 etter Vaterlands menighet. Til sammen tok foreningen imot 1458 barn med lapp rundt halsen, klare for rekreasjon og speiderleker.

Therese Bolantova og hennes sønn Willy Bolant var flyktninger i Norge fra Slavonitze i Tsjekkoslavakia, nå Sør-Böhmen i Tsjekkia. De bodde på Vor Frues Hospitals elevhjem på Hammersborg mars 1955. (Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

Foreningen drev feriehjemmet Dr. Milada Horakovas Minne i to tidligere tyskerbrakker i Gulskogen ved Drammen, oppkalt etter et opposisjonelt parlamentsmedlem henrettet i 1950. Til jul ble det sendt hjelpesendinger til flyktningene, i 1953 500 pakker, i 1959 nærmere 1.000 og i 1970 over 11.000 standardpakker og 904 fra norske venner.

[ Dette området var bare kjent som «Dittenhullet» (+) ]

Bygget blokk

For å løse boligproblemet for flyktningene hadde Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening flere leiligheter, i Pilestredet 51b og Astrids gate 3, før de startet byggeprosjektet på Kampen i 1959. Mangel på egenkapital gjorde at foreningen gikk i kompaniskap med Studentsamskipnaden, mot at leilighetene ble delt mellom de to organisasjonene. Det Norske flyktningråd støttet byggingen med innsamlede penger fra Verdens Flyktningeår 1959-1960.

Julegaver 1966 Anna Kvapilova] Daglig leder for Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening, Anna Kvapilova pakker julegaver jula 1966. Anna Kvapilova var selv flyktning og tidligere Ravensbrück-fange. — Daglig leder for Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening, Anna Kvapilova, pakker julegaver jula 1966. Anna Kvapilova var selv flyktning og tidligere Ravensbrück-fange. (Riksarkivet/Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening)

Studentsamskipnaden fikk blod på tann og tegnet opp store blokkområder på Kampen, men denne totalsaneringen av den gamle bebyggelsen ble aldri noe av, og blokka står i dag høyreist og alene i bakken. Blokka hadde 67 leiligheter på ett til tre rom, der Norsk Tsjekkoslovakisk Forening og Studentsamskipnaden disponerte 25 hver. Resten gikk til Barnas Fritidsstuer som flyttet inn fra Normannsgata 8. 17 leiligheter ble som gitt erstatning til dem som måtte flytte fra de tre gårdene i Hølandsgata 1, Brinkens gate 3 og Normanns gate 8 som ble revet for å gi plass til den nye blokka. Blokka fikk forretninger i første etasje, og Husmødrenes Barnehager fikk plass til tjue barn. I klubbrommet var det plass til møter, aksjoner og et lite tsjekkisk bibliotek.

Her fra bygginga av Hølandsgata 1 på Kampen i 1961. Blokka ble bygget av Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening og Studentskipnaden for flyktninger og studenter og sto ferdig i oktober 1961. — Til venstre: Fra bygginga av Hølandsgata 1 på Kampen i 1961. Til høyre: Blokka ble bygget av Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening og Studentskipnaden for flyktninger og studenter og sto ferdig i oktober 1961. (Riksarkivet/ Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening)

Daglig leder i Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening, Anna Kvapilova, var selv flyktning og hadde vært politisk fange under andre verdenskrig. Med seg hadde hun den tidligere norske medfangen fra konsentrasjonsleiren Ravensbrück, Lille Graah, og Grini-fangen Ragnar Andersen. I årene 1950-1960 var stortingsrepresentant fra Høyre Carl P. Wright formann i foreningen, før bystyremedlem og senere ordfører fra Høyre Albert Nordengen overtok ledervervet.

Natta mellom den 20. og 21. august 1968 rullet sovjetiske stridsvogner inn i Tsjekkoslovakia og slo ned på oppmykningen som hadde hatt slagordet «sosialisme med et menneskelig ansikt». Resultatet var en ny flyktningbølge og akutt boligmangel. Mange bodde hjemme hos norske støttespillere, men det måtte bli midlertidig, og i løpet av to år fikk foreningen leiligheter i flere byer. Norsk flyktningeråd ledet i 1969 aksjonen Flagg for frihet, og med salget av små flagg ble de en sterk støttespiller for Norsk Tsjekkoslovakisk Hjelpeforenings arbeid. Foreningen ble avviklet i 1987.