Stemmen fra guttehjemmet

«Bare 4 maaner ijen» skrev en Kristianiagutt på veggen i stabburet mellom de tunge arbeidsøktene. Anstalten Toftes Gave ble opprettet for straffedømte barn i 1842. Målet var å få barnegråten ut av fengslene. Fram til 1896 var den kriminelle lavalderen i Norge ti år, men fra 1842 var et alternativ til fengsel «rednings- eller bedringsanstalt for forsømte, forlatte eller vanartede barn». I starten ble barna plassert i samme bygning som barneasylet på Grønland, men i 1846 flyttet de til løkkeeiendommen Sommerfryd ved Munkedamsveien i Pipervika, kjøpt av byens rikeste mann, grosserer Andreas Tofte. I 1847 skjenket han denne «undervisningsanstalt for moralsk fordærvede børn» som en gave til Kristiania kommune.

Sterkt kritisert

Byen spiste seg nærmere den landlige eiendommen i Pipervika, og i 1858 ble anstalten flyttet til Risebro i Ullensaker for at barna skulle få mer jordbruksarbeid. Da straffeloven ble endret i 1874, skulle alle barn sendes til oppdragelsesanstalter istedenfor fengsel, men Toftes Gave tilfredsstilte ikke lovens nye krav. I 1878 flyttet derfor anstalten til gården Sund på Helgøya. Hit kom 120 gutter, 40 dømt etter Straffeloven. Halvparten av plassene var til barn fra Kristiania. Guttene arbeidet på 900 mål med dyrka mark, og kun femten timer var satt av til klasseromsundervisning. Stabburet ble bygget to år etter at guttene kom til Helgøya, og veggene ble fylt med signaturer og drømmer.

Domkirkeodden Toftes gave 1903] Gutter foran hovedbygningen på Toftes Gave, Nedre Sund, Helgøya i 1903. Dette året skrev besøkende om forferdelige forhold ved anstalten, noe som bidro til at det ble opprettet en skolehjemskomité av departementet i 1908 for å granske forholdene. Foto: Johan Albert Steen, Domkirkeoddens Fotoarkiv HHB-00606 (Foto: Johan Albert Steen, Domkirkeoddens Fotoarkiv HHB-00606 )

I 1900 ble Toftes Gave gjort om til et skolehjem av mildere type etter den nye Vergerådslovens bestemmelser for «forsømte og kriminelle» gutter i alderen seks til atten år. Driften ble overtatt av staten, mens Kristiania kommune fortsatt eide eiendommen. I 1903 rapporterte en besøkende til Helgøya om det forferdelige han så her. I 1908 satte departementet ned en komité som gjorde rettslige vitneopptak av elever og ansatte. Barna fortalte i detalj om elendige boligforhold og mangelfullt kosthold, dårlige klær og isolasjon i ukevis i kjelleren. Spanskrør og ris ble brukt flittig på de bare ryggene, og i 1904 døde en gutt under arbeid på jordet etter å ha fått 36 slag av forstanderen. Skolehjemmet ble sterkt kritisert fram til det ble lagt ned i 1947.

Besøk av Adolf Østbyes trupp på guttehjemmet Toftes Gave før 1901. Adolf Østby var tidligere elev ved Toftes Gave, og gjorde suksess som komiker og sanger. Mannen til venstre er slangemenneske Clausen, så syerske Lovise Raknerud, kokkepike Lina Sund, Adolf Østby, spisemester Anton Pedersen Aflangrud, fru Kluge, fru Nordahl, barnepiken Mina. Mannen i flosshatt visesanger Bo. Bak han vaktmester Nordahl. I bakgrunnen lærer på Toftes Gave, Herr Kluge, sammen med oppstilte gutter. Foto: Utlånt av Helgøya og Nes historielag (Foto: Utlånt av Helgøya og Nes historielag)

[ Med sine karikaturtegninger påvirket bladet Vikingen norsk offentlighet i over åtti år ]

Kan høres på YouTube

En av guttene som var der, Adolf Østbye, skulle senere bli grammofonstjerne ved å spille inn Norges første grammofonplate! Gustav Adolf Olsen Østbye vokste opp på Kristianias østkant, og da mora døde, sendte Kristiania fattigvesen han til pleieforeldre på landet i 1883. Han rømte og pantsatte klærne sine for å klare seg. Straffen var den strenge redningsanstalten, hvor han fjorten år gammel gjorde mye ut av seg og fikk smake ris og spanskrør gjentatte ganger for å stjele konjakk fra direktørens kontor, bråke ved spisebordet, glemme leksene og svare de ansatte med grov munn.

I 1885 sto han til konfirmasjon sammen med nitten andre gutter fra anstalten. Med «meget godt» i kristendom ble han løslatt med følgende karakteristikk «I Anstalten var han idetheletaget upaalidelig og af en meget let Karakter. Men han var dog ikke saa lidet ærgjerrig, og denne hans Skrøbelighed var ham ofte en Spore ogsaa til det gode».

Tilbake i Kristiania gikk han rundt om i byen med en brødvogn for en baker til han ble barberer. Ifølge folkelivsskribenten Rudolf Muus ble Adolf oppdaget syngende på sin egen barberforretning på Grønland. Her utmerket han seg med sin vakre sangstemme og store sceneglede. Han ble svært populær på Victoria og Eldorado, og med revyer på Fredriksborgs og Nordstrands sommerteater hvor han ble kjent for å spille Kristianiagutter og «avleverte sine replikker og kupletter i den bredeste jargon». Han fortsatte å barbere ved siden av livet som visesanger og komiker. I dag lever stemmen hans videre på YouTube.