Byhistorie

Pioneren på byens røde torg

Bronsestatuen Pioneren på Youngstorget er til ære for arbeiderbevegelsens tidlige forkjempere. Da den ble avduket 18. mai 1958, ble de to eneste gjenlevende av LOs stiftere hyllet.

Pioneren med Folkets Hus i Youngs gate 11 i bakgrunnen 11. mai 1965.

Med Folkets Hus i ryggen, skuer Pioneren utover Youngstorget. Den tilsynelatende beskjedne plasseringen, ved hjørnet av Torggata og Youngs gate, er ikke tilfeldig. Siden 1. mai 1890 har Youngstorget vært et viktig samlingspunkt for arbeiderbevegelsen og med rette blitt kalt det røde torg. I 1907 ble Folkets Hus innviet for Landsorganisasjonen LO, fagforbund, Arbeiderpartiet, avisen Social-Demokraten og det radikale vittighetsbladet Hvepsen.

Æret dem som la stein på stein

Ønsket om å reise en statue til ære for arbeiderbevegelsens pionerer ble født i mellomkrigstida, men planleggingen kom ikke i gang før etter krigen.

– Hvorfor ikke før? spurte LO-leder Konrad Nordahl i talen ved avdukinga søndag 18. mai 1958.

Årsaken mente han var at arbeiderbevegelsen hadde vært så opptatt av nåtida og framtida at det hadde vært lite tid til overs til å tenke på dem «som gjennom årene la stein på stein i det mektige byggverk som norsk arbeiderbevegelse er blitt».

LO satte i 1946 ned en komité med medlemmer fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen, blant andre redaktør for Arbeiderbladet Martin Tranmæl, partisekretær i Arbeiderpartiet Haakon Lie og nestleder Trygve Bratteli. Da den opprinnelige komitéformannen I.B. Aase døde, tok nestformann Hans Hegg i Jern og Metall over både som hovedkasserer i LO og formann for komiteen.

Per Palle Storm ved avdukinga av skulpturen «Arbeiderbevegelsens pioner», eller Pioneren, 18. mai 1958.

Per Palle Storm, professor ved Statens Kunstakademi, fikk i oppdrag å utarbeide et monument av en arbeider på marsj. Monumentet Pioneren ble 4,25 meter høy, støpt i bronse og nærmere to tonn tung. I sokkelen ble det risset «Solidaritet-Frihet».

Kommunistavisa Friheten mente skulpturen var et «vakkert monument på sentral plass» og Arbeiderbladet skrev: «Hele skikkelsen er ledig og spenstig og full av besluttsom ro. Slegga hviler på den ene skulderen, jakka er slengt over den andre. Det er en realistisk skulptur, men den er ikke pirkete naturalistisk. Dimensjonene har tillatt kunstneren å la formene være store og kraftige.»

Avduking av «Pioneren», laget av Per Palle Storm, på Youngstorget 18. mai 1958.

Avdukingen

Ved avdukinga ble de to eneste gjenlevende stifterne av LO 1. april 1899, fyrstikkarbeider Hans Kr. Ruud – nå nærmere 90 år og den yngste på stiftelseskongressen – og Harald Jensen fra Jern og Metall – nå bare 80 år – hyllet. «Vi har høstet fruktene av den sæd vi sådde», sa LO-formann Konrad Nordahl i sin tale og fortsatte: «Når det i dag på ulikt hold gråtes krokodilletårer på organisasjonsfrihetens alter og de beskylder fagbevegelsen for å krenke denne frihet, så kan jeg bare si at det er vår fagbevegelse som har slåss for organisasjonsfrihet i alle år. Det er våre medlemmer som nettopp på dette punkt har vært rammet hardest.»

1. mai 1992 med parolen «Arbeid til alle felles ansvar» foran Pioneren på Youngstorget.

Monumentet var dekket av to ekstra store norske flagg. Avdukinga var testet på morgenen av forretningsfører Odd Bøhren og Gunvor Wærnes før Brynjulf Bull, varaordfører fra Arbeiderpartiet sto for avdukinga. Han hadde en bredere politisk tilnærming: «Vi er gla i alle våre kunstverker, og vil ikke unnvære noen av dem. Hvorfor? – Fordi de daglig bringer oss i nær kontakt med vår kulturutvikling og vår historie. De minner oss om enkeltpersoners innsats i gammel og ny tid, de minner oss om bevegelsene i vår kultur … Jeg kan … trygt gi uttrykk for byens oppfatning uten hensyn til politisk syn: Er det noen som har fortjent byens ærbødighet og takk, så er det de pionerer som arbeiderbevegelsen har skapt».

Arrangementet ble avsluttet med allsang av Samholdssangen av Arne Paasche Aasen og Jolly Kramer-Johansen fra filmen «Det drønner gjennom dalen» fra 1938: «Ingen skal trygle med bøyet rygg / alle skal heve sin daglønn trygg / Sangen om samhold, vår egen sang / syng den for framtidens Norge!».

I 1959 ble LOs 60-årsdag markert ved statuen, og fra 1977 ble en 25 centimeter høy kopi av Pioneren i bronse symbolet på LOs høyeste utmerkelse – honnør for betydelig innsats i fagbevegelsen.

---

Kilder

Arbeiderbladet 16.05.1958, 19.05.1958

«Monumentet for arbeiderbevegelsens pionerer», Fri fagbevegelse 6/1958, LO

«Dette er sangene som får blodet til å bruse på 1. mai», Frifagbevegelse.no, 2018

Friheten 19.05.1958

«Pioneren fyller 50 år», LO-aktuelt 8/2008, LO media

Oslo byarkiv, Kulturrådmannen

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen