Oslohistorie: Før Bogstad camping bodde barnefamilier i dårlige leiligheter på Himstadjordet

Militærforlegningen «Lager Bogstad» på Himstadjordet ved Bogstadvannet lå under krigen som en knugende skygge over terrenget helt vest i Aker. Etter krigen var bolignøden stor, og husville familier ble plassert i de gamle tyskerbrakkene over hele Oslo og Aker. Leiegårdskontoret plasserte barnefamilier i brakkene på Himstadjordet i mai 1947. Brakkene ble malt i lyse farger, enten gule med lysegrønne vinduslemmer eller omvendt. Siden alle beboerne hadde barn, var brakkebyen full av lekende barn i alle aldre. Ute lå leiren idyllisk til, og vaktmesteren skrøt av hvor fint det var her på sommeren.

Papirkopi Familier flytter inn i den tidligere tyske brakkeleiren på Himstadjordet i oktober 1947. Her er innbyggerne samlet til møte. Beboerne organiserte seg i Himstadjordet vel som gjorde mye for å sørge for så gode boforhold som mulig med barnehage og forsamlingslokale. (Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek )

Nektet å ta imot flere klager

Leilighetene var på 32 kvadratmeter med en skillevegg som ga to rom. Fire husstander delte kjøkken, og seks husstander delte en spring med kaldt vann. Brakkene var ikke isolerte, og varmen fra den rødglødende varmeovnen i rommet rakk derfor ikke langt. Husleien var på 35 kroner måneden, mens fyringsutgiftene kunne komme opp i 130 kroner, og prisen var dermed i realiteten det samme som for en moderne aksjeleilighet. Det var ingen steder å oppbevare mat eller klær, og mus gnagde i stykker kjoler og brød. Mange klaget over de dårlige boforholdene, og i 1948 nektet det kommunale Oppgjørskontoret å ta imot flere klager.

En innsender skrev til Ullern Avis at «det er noe jeg savner i Ullern Avis, det er en reportasje fra de dårligst stillede med hensyn til å bo i Ullern. Pressens makt er stor, og det kan tenkes det kan hjelpe hvis avisene skriver om det som kan beklages. Tuberkulose, lungebetennelse og bronkitt, som følge av fuktighet og kulde, raser blant barna i kommunens brakker på Himstadjordet i Ullern. Legene erklærer at rommene er sunnhetsfarlige og ikke egner seg til menneskeboliger. Likevel blir rommene tilvist av leiegårdskontoret. Det er fryktelig at slike forhold kan rå i samfunnet». Kommunistavisa Friheten skrev at «Brakkebyen på Himstadjordet» var «en skjensel for ‘byen med det store hjerte’». Leiegårdsbestyreren selv uttalte «at dette var dårlige saker».

Papirkopi Klesvaska henger ute i Bogstadleiren på Heimstadjordet i januar 1955. Mangel på tørkemuligheter gjorde leilighetene fuktige, særlig om vinteren. (Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)

– Rå atmosfære av vått tøy og barnevask

Dagbladet besøkte leiren i februar 1948 og skrev: «Det går ikke en dag uten en redselsmelding fra boligfronten. Er det da ikke deilig å møte noen som er fornøyd? Som er takknemlig fordi de overhodet får lov til å leve.» De snakket med beboere som hadde sittet i arresten i Møllergata 19 med barna om natta fordi de ikke hadde noe sted å gå og som nå var takknemlige, til tross for at vannet rant rett inn fra taket: «Vi vandret gjennom en lang midtgang i en av brakkene og passerte hele skalaen av matdunst fra stekt sild til fårikål, blandet med en emmen rå atmosfære av vått tøy og barnevask … – De vet ikke hva det vil si for oss å ha 4 vegger og tak, sa fruen innledningsvis. I fjor sommer var vi helt uten noe sted å være».

Beboerne gjorde mye for at det skulle være koselig å bo og dannet sitt eget borettslag, Himstadjordet vel, som pusset opp og gjorde om en av brakkene til barnehage og forsamlingslokale for 120 mennesker med felleskjøkken. Forsamlingslokalet ble innviet med stor fest i mars 1948, og Ila Arbeiderungdomslags kaberetgruppe underholdt.

Dagbladet besøkte brakkeleiren på Himstadjordet i februar 1948 og beskrev i detalj de dårlige boforholdene med vannlekkasjer og skadedyr, men også gleden beboerne viste over å ha et sted å bo. (Dagbladet )

Ble til Bogstad camping

I tillegg til Himstadjordet brukte Leiegårdskontoret i 1949 gamle tyskerbrakker til boliger på Etterstad, Østmarksetra, Ljanskollen og Stubljan, Madserud alle (Frognerparken), Ullevålsleiren ved Kay Munksvei, Familiedalen i Karlsborgveien 7 på Ekeberg, Kirkeveien 157, Sognsveien ved Kringsjå, Lambertseter, Furulund på Ullern, Åsdalsveien 8 på Nordstrand, Ullevålsveien ved Kaj Munks vei. I tillegg bodde husville i brakker på Hovedøya, Gressholmen og Rambergøya.

Da Aker kommune ble innlemmet i Oslo i 1948, kom nye muligheter for å bygge nye boliger, og de gamle brakkeleirene ble revet på 1950-tallet. I 1959 ble Himstadjordet gjort om til Bogstad camping.

[ Disse gravene kan aldri fjernes ]

---