Byhistorie

Et evig minnesmerke

Byens første jødiske gravlund nordøst for Sofienbergparken ble etablert i 1869 da det bare bodde 11 jøder i Kristiania. I tråd med jødisk skikk er gravene fredet og skal stå som evige minnesmerker.

Da jødeparagrafen i den norske Grunnloven, som nektet jøder innreise til landet, ble fjernet i 1851, begynte så smått noen jøder å komme til Norge. Forretningsmannen Abraham Vollmann kom allerede året etter. Sammen med den danske bankmannen Isak Moses Hartvig Glückstad tok han i 1869 initiativ til å kjøpe jord til en jødisk gravlund. Til nå hadde de døde blitt fraktet til Gøteborg. Kirkevergen foreslo den ubrukte nordøstlige delen av Sofienberg kirkegård og kommunestyret innvilget tomtesalget i september 1869 under forutsetning at det ble satt opp en innhegning og at det jødiske samfunnet selv sørget for vedlikehold. I skjøtet som først ble utstedt i 1892 heter det at gravlunden skal eies evig av det jødiske samfunnet.

Grunnsteinsnedleggelsen til Synagogen i Bergstien 29. november 1918 med styret i Det Mosaiske Trossamfund og byggekomiteen. I første rekke fra høyre: Harry Rubinstein, I. H. Feinsilberg som også var formann i begravlesesselskapet Chevra Kadisha, forstander Axel Grün, I. J. Gittelsen og Ruben Koritzinsky, drivkraften bak Chevra Kadisha. Bak fra høyre: arkitekt Herman Herzog, byggmester Karl J. Hoff, Mane Leimann, Emil Feinsilber, fru Anna Feinsilber, A. J. Koritzinsky, Herman Valner, Mendel Bernstein og ytterst til venstre Joseph Siew.

Bøtelagt for kisteflytting

De første ble gravlagt her i januar 1885. Det var den ett år gamle Elsa Sarah, datteren til Herman Prager som talte ved avdukinga av Wergelandsmonumentet i 1881, og David, sønnen til handelsborger Adolph de Lemos fra Hamburg. Med dissenterlovens nye rettigheter for trossamfunn utenfor statskirken ble Det Mosaiske Trossamfund i Christiania etablert i 1893. Forstander Nathan Nachman Nathan døde på forsoningsdagen yom kippur i 1897 og ble begravet sammen med kona Emilie under en flott, svart obelisk som trossamfunnets medlemmer samlet inn penger til. Selv etterlot han seg et fond med en del til en ny gravlund.

Det Mosaiske Trossamfund krevde høyere begravelsesavgift for ikke-medlemmer. Det førte til konflikt med den mindre menigheten Den Israelittiske Menighed. Konflikten endte i rettsak, men ble løst ved at de to menighetene slo seg sammen i 1895. Det varte ikke mer enn et år, da en ny konflikt om gravlunden førte til splittelse. Brødrene Simon og Sigmund Salomon var lovet en plass ved siden av sin avdøde søster, Betty, men ved en feiltakelse ble Lina Gittelson fra Trondheim begravet her. Overrabbineren i Lübeck uttalte at det var forbudt etter jødisk ritus å grave opp lik igjen. Brødrene Salomon tok da saken i egne hender og fikk undergraveren på Sofienberg kirkegård til å flytte kisten, uten å heve den over jorda, til en utgravet plass ved siden av. Familien til avdøde meldte saken til politiet og menigheten krevde 1.000 kroner av Salomon-brødrene til et grunnfond til ny gravlund.

Ny gravlund

I 1914 ble det etablert et jødisk begravelsesselskap, Chevra Kadischa - Det hellige samfunn - med I. H. Feinsilber som formann, Ruben Koritzinsky som kasserer og Aisik Grusd, Benjamin Simann og fru Rachel Pelitz som styremedlemmer. Drivkraften i arbeidet var Ruben Koritzinsky som fram til sin død assisterte 150 begravelser. Sønnene hans, Charles og Harry Koritzinsky, ledet arbeidet videre.

I 1917 ble en ny jødiske gravlund innviet på Østre gravlund på Helsfyr. Nå ble det vanskelig å bevare gravlunden på Sofienberg som evigvarende jødisk gravplass. Den siste begravelsen på Sofienberg var i 1941, men allerede i 1918 ble det fremmet forslag om at hele vestre del av Sofienberg kirkegård, inkludert den jødiske gravlunden, skulle bli park, noe som ble vedtatt av bystyret i 1931. Det er i strid med jødisk tradisjon å fjerne gravene, som skal stå som evige minnesmerker. Det jødiske månedsbladet Hatikwoh tok derfor til orde for at menigheten måtte holde gravlunden i så god stand at kommunen ville la den ligge i fred. Etter krigen ble gravlunden satt i stand, og i forbindelse med hundreårsjubileet for de første jødene i Norge i 1952 sto menigheten for omfattende beplanting. I forbindelse med hundreårsjubileet for etableringen av gravlunden i 1967 ble det satt opp et smijernsgjerde med davidstjerner rundt og gravsteiner satt opp på de gravene som manglet støtter. Gravlunden ble restaurert i 1997-1998 av Gravferdsetaten, Byantikvaren og det Mosaiske Trossamfunnet i fellesskap.

Den jødiske gravlunden nordøst for Sofienbergparken er i dag fredet. Det var flere forsøk fra kommunens side å fjerne alle gravene på Sofienberg. Da det er strid med jødisk skikk å fjerne graver, som skal være evige minnesmerker, ble gravlunden restaurert i 1997-1998 av Gravferdsetaten, Byantikvaren og det Mosaiske Trossamfunnet i fellesskap.

Kilder

Det Mosaiske Trossamfund, «Om jødisk begravelse og chevra kadisha»

jødedommen.no «Er den jødiske begravelsen annerledes enn andre?»

Jødisk Museum i Oslo, De Jødiske Gravlundene i Oslo

Harry M. Koritzinsky, Byens første jødiske kirkegård, Byminner 4/1986, Oslo museum

Oskar Mendelsohn, Jødene i Norge: historien om en minoritet, Universitetsforlaget, 1992

Oskar Mendelsohn, Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 1: 1660-1940, Universitetsforlaget, 1987

Oslo byarkiv, Bystyret 03.09.1869, sak 57/1892, 4/1912-1913, 83/1926-1927

Oslo byarkiv, Kirkevergen, Det mosaiske Trossamfund og saker vedrørende den mosaiske gravlunden Sofienberg

Harry Rødner, «Død og sorg. Jødiske kulturminner i Norge». Årbok Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, 2014

Samtale Fredrik Styr, oldebarn til A. J. Koritzinsky

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen