Oslohistorie: På dagens Plata lå hjemmet til den styrtrike Anker-familien

«Det var noen hver av oss som under okkupasjonen skvatt til når telefonen kimte om natten. De fleste av oss hadde vel noen svin på skogen, og jeg var mildest talt nokså urolig da telefonen durte klokken 4 om natten den 14. mai 1942, og jeg hørte en dyp mannsrøst som sa: ‘Er dette Kielland? Dette er Vreim. Paleet brenner. Jeg er her nede. Det er ikke noe å gjøre. Bygningen står i lys lue fra ende til annen’». Direktør ved Kunstindustrimuseet Thor Kielland sov ikke mer den natta. Paleets historie og bevaring var hans særoppgave. Da brannen var slukket 15. mai 1942, var det lite igjen å bevare av tidligere tiders pomp og prakt.

Hestekjøretøyer og gateliv utenfor Paleet med Paléhagen til høyre. Krysset Store Strandgate og Prinsens gate. (Anders B. Wilse/Oslo Museum)

Sentrum for byens festliv

Paleet ble påbegynt i 1744 av Christiania-kjøpmannen Christian Anker. Han kjøpte to tomter ved Bjørvika kalt Skjæret og rev den eksisterende bebyggelsen for å reise den første fornemme patrisierbolig i Christiania. Herskapshuset ble bygget trinnvis mot Prinsens gate og Lille og Store Strandgate, og sto ferdig i 1755. Boligen fikk fasade mot sjøen og hadde bare én etasje i motsetning til andre herskapshus i byen som markerte sin stand ved å bygge i høyden. Nå bredte Anker ut herskapshuset over en kostbar flate og markerte plassluksus og dermed sin makt og rikdom. Bygget var temmelig radikalt sett med Christiania-borgernes øyne, selv om det i europeisk sammenheng hadde rukket å bli umoderne.

Modell av Paleet med den store barokkhagen ned mot sjølinjen hvor det var innredet en paviljong. Paviljongen ble revet i 1852 for å gi plass til havneanlegget her. (Oslo Museum)

Etter en brann i 1786 ble flere av de store barokkrommene delt opp til mindre kabinetter. Christian Ankers sønn, skipsreder, trelasteksportør og senere kammerherre Bernt Anker, flyttet inn i huset i 1773 da han giftet seg med enkefru Mathia Leuch, født Collett. Han mente nok at bygget så fattigslig og provinsielt ut, for han pusset ned fasadene og pyntet hjørnene med flammende, gråhvit marmor. Paleet ble sentrum for byens festliv – hjemmet til Norges rikeste familie var nå et sted overklassen kunne se og bli sett. Hagen ble bygget som en strandhage etter hollandsk modell med kanaler på sidene, med paviljong og oransjeri, det vil si drivhus med høy temperatur.

Paleets hage i 1905. Det er i dag kun deler av Paléhagen som er bevart, kjent som Plata. (Anders B. Wilse/Oslo Museum)

Kongefamilien

Da Bernt Ankers kone, Mathia, døde i 1801, reiste han en minnestøtte over henne i hagen med ordene «Mathia Anker viis og god». Monumentet ble senere flyttet til parken ved Frogner hovedgård. Da Bernt Anker døde i 1805, testamenterte han Paleet med hage til offentlig bruk, og i 1807 ble det bestemt at huset skulle brukes av kongefamilien når de kom på norgesbesøk. Her fikk også regjeringskommisjonen plass. I 1813 ble prins Christian Fredrik utnevnt til stattholder og bodde da delvis i Paleet. Da unionen med Danmark ble opphevet, og foreningen med Sverige etablert bare året etter, ble Paleet brukt av den svenske tronarvingen Carl Johan. Bygget og interiøret ble da kraftig fornyet til empirestil etter svensk-fransk mote. Paleet ble svenskekongens residens helt fram til Slottet på Bellevuehøyden ble tatt i bruk i 1849, og også senere ble bygget brukt av høyere hoff-funksjonærer.

Paleet sett i fugleperspektiv, med Østbanen og Jernbanetorget til høyre, i 1932. Store Strandgate til venstre for Paleet og Lille Strandgate til høyre mot Jernbanetorget og Paléhagen som skimtes til høyre. (Anders B. Wilse/Oslo Museum)

[ Turistsjefen som brøt med tidas strenge moral (+) ]

Ble degradert

I 1852 ble muren nede ved sjøkanten og paviljongen revet for å gjøre plass til Palékaia. Fra 1890 ble bygget brukt som rettslokale og kontorer og til slutt degradert standsmessig og brukt som «offentlig husvilleherberge for midlertidig plasstrengende statskontorer». Det var nok ikke slik Bernt Anker hadde sett for seg at hans prangende villa med en betydelig kunstsamling, vakre møbler og tekstiler skulle brukes. Hans tanke hadde snarere vært hotell eller selskapslokaler for byen. På begynnelsen av 1920-tallet kartla Norsk Folkemuseum og byantikvar Arno Berg byggets historie. I 1942 rekvirerte nazistene deler av bygget som fortsatt også huset offentlige kontorer, fruktlager og boliger. Brannen var påsatt, og ryktene sa sabotasje. I februar 1943 ble Paleet revet.