Våren 1966 sendte flere elever og lærere ut et opprop som uttrykte misnøye med det tradisjonelle gymnaset. De tre elevene bak oppropet, Jon Lund Hansen, Ingrid Kviberg og Knut Boe Kjelland, mente at skolen ikke ga rom for utvikling og utfoldelse: «Mange elever føler at de blir kuet av autoriteter til misnøye. De føler at gamle oppbrukte mennesker nekter dem utfoldelsesmuligheter, vennskap, frihet, nekter dem kjønnsliv, nekter dem ungdom.» Særlig mente de den autoritære læreren var foreldet og ønsket seg en skole der lærere og elever var likestilte, uten karakterer eller lekser og med frivillig oppmøte.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/UFLEN7CIHVA7ROJIW4WXXJ3XLM.jpg)
Innflytelsesrike personer
Nederst på oppropet var det en kupong som kunne klippes av. Her sto det: «Jeg er interessert i aktivt å være med på å starte en ny høgre skole i Oslo.» De neste ukene meldte seksti personer sin interesse. Innflytelsesrike personer som filosof og fjellklatrer Arne Næss og rektor Hans Vogt ved Universitetet i Oslo og kona, Jo, ville være med. I høstferien 1966 ble gymnaseleven Tom Remlov valgt som formann for arbeidsutvalget. Organiseringen kan karakteriseres som et skoleeksperiment i demokrati. Mosse Jørgensen, som skulle bli skolens leder og «forsøksgyms mor», ble involvert etter at noen elever ved Nordstrands høyere skole fortalte henne at de skulle begynne på en skole som de mente passet for henne.
Støtte fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Folkeparti førte til økonomisk støtte fra Oslo kommune. I juli 1967 bevilget Formannskapet de nødvendige midlene, og skolesjefen godkjente at Forsøksgymnaset flyttet inn på Tøyen skole, hvor de fikk bruke fem klasserom og en tegnesal. Den offisielle åpningen var 30. august 1967 i Munchmuseet på Tøyen. I september var 142 elever klare. Alle måtte gå opp som privatister.
[ – Det spesielle med Forsøksgym er at det er så mange som har sterkt eierskap til skolen ]
«Tanter» og «gangsittere»
Skolerådmannen fortsatte å støtte skolen og la vekt på skoledemokratiet og stor trivsel ved skolen. I begynnelsen måtte skolen låne gymnastikksal og fagrom på Vahl skole bare fem hundre meter unna Tøyen skole. De var bare ledige på ettermiddagen, så skoledagen kunne strekke seg helt til klokka 19.00. Det ble strevsomt i lengda, og i 1968 flyttet Forsøksgym inn i de gamle lokalene til Hammersborg skole i Akersgata og ble for første gang en selvstendig institusjon. Her ble det etablert fritidsrom, og skolen ble en viktig møteplass.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/U5G5U7DDDNH4PBB4TMY4BIV3NE.jpg)
Det første skoleåret var preget av optimisme, men skoledemokratiet kunne også by på utfordringer. Mange av elvene var mer opprørske enn skolens initiativtakere, og elevene dannet raskt to grupper, kalt «tanter» og «gangsittere». «Tantene» ønsket å gå på skole, men en annerledes skole og deltok aktivt i undervisning og i allmøter. «Gangsitterne» var sugne på mer frihet og mindre skole. Mange av dem hadde tilbrakt sommeren før i Slottsparken og var kanskje mer opptatt av friheten til rus enn de aktive sidene ved elevdemokratiet. Skolen tok derfor inn i vedtektene at bruk av narkotika var uforenlig med skolens målsetting.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/3CDZOEKZYRD65ANJVGAGTDO23M.jpg)
Flyttingen
Etter ti år på Hammersborg, måtte Forsøksgym flytte, etter store protester, fordi skolen skulle rives. Elevene okkuperte skolebygningen, som endte i november 1976 med Hammersborgaksjonen, den største politiaksjonen i Norge siden krigen. Skolen fikk nå nye lokaler i Tøyenhagen skole i Lakkegata, hvor skolen var fram til 1991, da byrådet ville legge ned skolen. Det ble avverget ved at skolen flyttet til Linderud, så Sinsen. Herman Ruge, lærer ved skolen i 31 år, oppsummerte den siste flyttinga i 2002 slik: «Forsøksgymnaset startet som et skoleopprør i 1967 og ble en alternativ skole eid av Oslo kommune. Den ble spådd et kort liv. Og utrygt ble det, men ikke kort … Forsøksgym har alltid måtte slåss for å overleve.» I 2004 ble skolen en privatistlinje ved Elvebakken videregående skole og i praksis nedlagt.
[ Alfhild Hovdan var en av de første åpne lesbiske i Oslo ]
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/WAC2MPWVANEVPAH4IGZR5IZFCM.jpg)
Kilder
Unn Hovdhaugen, «Skolen som eksperiment», Tobias 1/2011
Rolf Melheim, Frihet, likhet og demokrati. Historien om forsøksgymnaset, 2019
Oslo byarkiv, Arkivet etter Forsøksgymnaset
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen