Byhistorie

Slaget om Nisseberget

Mammas første mann var rusmisbruker, og hun gikk store omveier for å slippe å møte på han på veien gjennom Slottsparken. Der det åpne rusmiljøet nå samles i Brugata, ved siden av Gunerius, var Nisseberget i Slottsparken samlingsstedet for mange på 1960- og 1970-tallet.

Allerede i 1964 skrev kommunistavisa Friheten med en snev av moralsk panikk at «byens løse fugler har lagt beslag på Slottsparken. Dagen lang sitter og ligger de mens de helt åpenlyst ‘nyter’ medbrakte drikkevarer. Gatejentene holder avkledningsoppvisninger og turister filmer livet som utfolder seg i det kongelige slotts umiddelbare nærhet. En skam for byen og landet».

Ungdom samlet seg på Nisseberget i Slottsparken gjennom 1960- og 1970-tallet. Musikk, poesi og vennskap, men også rus ble en del av ungdomsmiljøet her. Bilde fra 1968 da avisene klaget over at «løsgjengerungdommen» samlet seg her.

I 1966 ble Nisseberget stedet der byens hippier samlet seg. Ungdomsopprør kom over hele verden, og kjærlighet og frihet kom også til Oslo – og Slottsparken. Musikk, poesi og dype samtaler ble kjennetegnet på miljøet her. Pressen skrev nedsettende om ungdommene og politiet begynte å jakte på dem, særlig etter at hasjen gjorde sitt inntog. I 1969 klaget Morgenbladet på at «løsgjengerungdommen» holdt til i Slottsparken og intervjuet en rekke personer. Kommandørkaptein Andreas Stang ønsket å bøtelegge ungdommene. LOs formann, Tor Aspengren, syntes det var vanskelig å uttale seg i korthet om «en såpass vrien sak», mens Høyre-politiker Trygve de Lange foreslo at politiet kjørte «flokken opp i Nordmarka» og lot dem gå tilbake selv. Og det ble da også politiets løsning!

Pløyde opp Slottsparken

Fra 1970 var det ikke lenger tillatt å sette folk til tvangsarbeid for løsgjengeri, og et vondt kapittel i norsk ruspolitikk ble avsluttet. Nå lette myndighetene etter andre maktmidler for å fjerne rusmiljøet. I 1971 ble Slottsparkens plener pløyd opp for å få ungdommene vekk fra gresset. Ungdommene forsvant bare midlertidig og kom raskt tilbake. I 1972 ble politiets bortkjøring og «ute av syne, ute av sinn» politikk omstridt. De plukket opp rusmisbrukere og kjørte dem ut av byen, og de måtte selv klare å komme seg tilbake.

Ungdom som møttes på Nisseberget i Slottsparken, mente de ikke plaget noen, mens myndigheter og politi ønsket å fjerne miljøet. Året bildet ble tatt, 1971, ble plenen i Slottsparken pløyd opp slik at ingen skulle sitte på gresset.

I starten var miljøet lettere, og mange var middelklasseungdom som gjorde opprør mot foreldregenerasjonens regler og livsstil. I 1973 kom flere ungdommer til, fra sentrum, Groruddalen og Østensjø. Mange av arbeiderklasseungdommene manglet et annet sted å være, og det å sove ute var et bedre alternativ enn det som ventet hjemme. Miljøet endret seg også gradvis, og flere begynte med tyngre rusmidler og blandingsmisbruk med alkohol, hasj, amfetamin, piller og opiater.

I forbindelse med politiets aksjoner mot miljøet på Nisseberget ble det arrangert demonstrasjon med bannere «Kamp mot all politivold», og politiet gikk da hardt inn for å fjerne ungdom og demonstranter som etter hvert utgjorde 2.000 personer.

Demonstrerte mot politivold

Presset på å fjerne ungdommene fra Nisseberget var stort, og natt til 1. mai 1978 ble det store slåsskamper i gatene etter at politiet aksjonerte. Om lag sytti ungdommer demonstrerte mot politivold, og femti politimenn gikk inn med tåregass, hester og hunder mot ungdommene som ble fordrevet. På det meste var 2.000 mennesker til stede, og 56 ble arrestert. Både politifolk og demonstranter ble skadet. VG hevdet at partiet AKP (ml) på ytterste venstre sto bak «Park-slaget». «Jeg vet ikke hvem som stod bak aksjonen – men jeg og en del andre ‘freakere’ fikk beskjed om å møte opp i Slottsparken for å demonstrere mot ‘purken’ søndag ettermiddag», fortalte ungdommen Nils til VG.

Ifølge politiet var det ungdommene som lagde bråk, noe også to parkarbeidere fortalte i et intervju i Arbeiderbladet 3. mai. De var redde og mente det ikke var lett «å hanskes med ungdom som er påvirket». Ungdommene hadde en annen oppfatning, de fortalte at de røykte hasj, men ikke plaget noen. Flere kritiserte politiet for å bruke unødig mye vold. Til og med formannen i Politiforbundet, Leif Hagewick, beklaget de tilfellene der det ble brukt mer makt enn nødvendig. Opptøyene natt til 1. mai førte til debatt om miljøet i Slottsparken. Sosiale Etaters forening mente at «Ungdomsproblemene» krevde nytenkning, men til en stor del var det ungdommene som ble sett på som problemet, ikke at de hadde problemer. «Vi blir arrestert fordi vi eksisterer», argumenterte de selv og fryktet å bli jaget ned til Egertorget hvor heroinen hadde fått fotfeste året før.

Politiet ble kritisert for bortjagingen av ungdommene fra Nisseberget.

Kilder

Friheten 29.08.1964

Halvor Fauske, Det nye ungdomsopprøret?: en sosiologisk undersøkelse av ungdomsopptøyene i Norge 1978-84, FAFO, 1985

Jorunn Fryjordet, «Natta til første mai»: en undersøkelse av opptøyene i Oslo sentrum natt til 1. mai 1978-84, FAFO, 1985

Morgenbladet, 30.06.1969

Nordisk Tidende 18.05.1978

Yngvar Ustvedt, 60-åra: ungdomskultur – musikk, bøker, film, Biblioteksentralen, 1993

VG 03.05.1978

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen