Byhistorie

Vinmonopolet - et barn av forbudstida

Skjenkestopp og politisk kamp om tappekranene er ikke noe nytt. For hundre år siden ble Vinmonopolet etablert etter flere år med alkoholforbud.

Russ fra Frogner skole i Niels Juels gate 17. mai 1925 viser sin motstand mot alkoholforbudet. Hartvig Nissens skole i bakgrunnen.

Brennevinsforbudet i 1916 kom på grunn av matmangel under første verdenskrig. Kornet skulle brukes til mat, ikke sprit.

Avholdsbevegelsen var landets største folkebevegelse, og ved folkeavstemninga i 1919 stemte hele 62 prosent for forbud. Vin var tillatt hele tida under forbudstida og i 1920 ble sterkøl tillatt.

Sterke sosialpolitiske krefter kjempet for totalavhold, og i årene 1916-1926 var det brennevinsforbud i Norge. Bildet viser et drikkelag fra 1897.


Forbudet mot hetvin, som sherry, portvin og madeira ble opphevet i 1923 etter påtrykk fra handelsnæringen fordi Spania og Portugal krevde å få selge hetvin i bytte mot norsk fisk. Bylegen i Kristiania klaget på at resultatet var «megen fyll på gaten med slagsmål, skrik og andre ulemper».

Forventningsfulle folk i kø utenfor Vinmonopolet i Akersgata 30 3. mai 1923 – første salgsdag etter at hetvinsforbudet ble opphevet.

Brennevin var tillatt som legemiddel og ble skrevet ut som kur mot alle slags sykdommer. Konjakk kunne kurere både melankoli og spanskesyke. Som et botemiddel mot den skremmende epidemien fikk alle husstander kjøpe en halv flaske brennevin. Smugling i Kristianiafjorden og farlig sprit ble dagligdags.

Lageret i Vinmonopolet A/S i Tullins gate 4c i 1924.

Vinmonopolet ble derfor etablert i november 1922 i Kristiania Børs’ lokaler for å sørge for et kontrollert alkoholsalg. Salget startet i 1923. Vedtekter og konsesjon ble fastsatt av Stortinget. Hovedaksjonærene var Christiania Bank og Kredittkasse og Bergens Privatbank.

Alt utbytte over seks prosent gikk til staten. Avholdsfolk kritiserte statens rolle som «alkoholkapitalist», mens høyresida var bekymret for «sniksosialisering» gjennom offentlig kontroll av alkoholsalget. Vinmonopolet var et barn av forbudstida, «et uønsket barn av sin tid» ifølge historiker Christine Myrvang.

Vinmonopolet solgte i starten bare vin og bokkøl, og videreformidlet sprit til teknisk og medisinsk bruk. Vinmonopolet overtok de gamle brennevinssamlagene som Christiania Samlags bygning i Tullinsgate 4 c. Kommunestyret bestemte hvor mange utsalg kommunen kunne ha og hvor de skulle ligge. Ved slutten av 1923 fantes det bare Vinmonopol i fem byer: Kristiania, Bergen, Trondheim, Drammen og Drøbak.

I 1925 kjøpte Vinmonopolet samtlige aksjer i Oplandske Spritfabriks destilleri i Stenersgata 20. Da Vinmonoplet kjøpte Løiten Brænderis Destillition i 1927 var alle destillerier samlet på en hånd, men brennerier og gjærspritfabrikkene var fortsatt private bedrifter. Bildet viser Oplandske spritfabrikk i 1925.

I Kristiania ble kun to vinmonopol lagt på østkanten, Thorvald Meyers gate 34 på Grünerløkka og Sverdrups gate 22 på Sofienberg. Det kom raskt krav om at utsalget i Sverdrups gate måtte stenges. Lokalet var lite og køene utenfor ble lange: «I dette sterkt bebodde arbeiderstrøk gjør de lange køer er et meget slet inntrykk. … Barn og halvvoksen ungdom samles for å se på, folk står i vinduerne og titter.»

Listebærere fra Avholdspartiet og Nei-siden i Brennevinsavstemmingen utenfor valglokalet på Sofienberg skole 5. eller 6. oktober 1919. Striden månedene før folkeavstemmingen var den mest dramatiske og kampfylte om norsk alkoholpolitikk.

I oktober 1926 ble brennevinsforbudet opphevet gjennom folkeavstemning der 66 prosent nå stemte mot forbud. Vinmonopolet startet salget av brennevin i 1927. Opphevingen av spritforbudet gjorde det enda vanskeligere å etablere utsalget på Oslo øst. Rådmann Sverre Iversen fra Arbeiderpartiet ønsket å spre utsalgene «men ikke til hvad man i almindelighet kaller dårlige strøk». I 1927 ble det opprettet et stort utsalg i Grønlandsleiret 19, mens utsalget i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka ikke fikk selge brennevin.

Arbeidere tar pause på Vinmonopolet A/S i 1924 i Tullins gate 4c i 1924.

Vinmonopolet fikk enerett på å skjenke brennevin og søkte på vegne av private om skjenkebevilling og førte kontroll med utsalgsstedene. Øst-vest-skillet fortsatte. I 1928 søkte Vinmonopolet om å etablere 75 utsalg, men fikk innvilget tretti. Restauranten Olympen, eller Lompa på folkemunne, hadde ligget i Grønlandsleiret siden 1898. Ambisjonen var å være en førsteklasses restaurant for arbeidsfolk.

Da Vinmonopolet ble etablert ble gamle brennevinssamlag avviklet og Vinmonopolet overtok aktiva og passiva blant annet fra samlagene i Kristiania, og fikk slik lagerbygningen i Tullins gate 4 c for kroner 200 000. Bildet viser ansatte utenfor bygningen i 1924. Bygningen ble solgt i 1934 da Vinmonopolet flyttet til moderne lokaler på Hasle.

På dagtid skulle alle bli servert, men om kvelden skulle det stilles krav om pent antrekk. Vinmonopolet argumenterte ovenfor kommunen for behovet for skikkelige skjenkesteder for byens arbeiderbefolkning og skrev til rådmannen at det ville være i edruelighetens interesse om brennevinsforbudet kom under kontroll. Men Lompa eller de andre arbeiderrestaurantene fikk nei, mens det Militære Samfund, Frimurerlogen, Oslo Handelsstands Forening, Frognerkilens Terrasse og Christiania Roklubb for byens bedrestilte borgere fikk servere sprit.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen