Femti meter under bakken er Romsås t-banestasjon sprengt ut i fjellet av grorudgranitt. Heisen tar deg opp i Romsås senter og ut til seks borettslag innenfor et bilfritt boområde i en av Oslos mest hatede og elskede bydeler. Romsås ble planlagt i 1961, og OBOS kjøpte 1.100 mål fra Romsås gård for fem kroner per kvadratmeter. Initiativet kom fra Arbeiderparti-politiker og OBOS-direktør Odvar B. Solberg. Utbyggingen kan ses i sammenheng med det sosialdemokratiske velferdsprosjektet etter andre verdenskrig.
Romsås-visjonen
Boområder med lys og luft og moderne leiligheter skulle bygges i kontrast til den trangbodde og slitne bykjernen. På sin 80-årsdag i 1952 slo kong Haakon fast at hans største drøm var at alle nordmenn skulle få sitt eget hjem. Utbyggingen av Groruddalen begynte med Kalbakken på 1940- og 1950-tallet, Veitvet, Rødtvet og Årvoll på 1950-tallet og Ammerud og Tveita på 1960-tallet. På 1970-tallet sto Romsås, Stovner og Vestli ferdig.
Visjonene for de nye bydelene var ambisiøse. Romsås skulle bli noe nytt. Romsåsprosjektet skrøt av at «vi skal bygge for framtidsønsker vi ikke kjenner, og behov vi aldri har hørt om». Odvar Solberg visste hva han IKKE ville ha etter et studiebesøk i Paris hvor kjempemessige blokker mot flyplassen lå omkranset av motorvei. Romsås skulle være mer enn en soveby: En aktiv bydel hvor barna skulle leke og de voksne jobbe. Området skulle bli bilfritt og borettslagene bundet sammen med gangveier.
[ Les mer: Historien om Furuset ]
[ Les mer hovedstadshistorie her! ]
Rekkehusplanene på Romsås forkastet
De opprinnelige planene om rekkehus og lave blokker ble ikke realisert. Istedenfor ble det reist blokker på mellom tre og ni etasjer i skogkanten. Svarttjern ble bevart som badevann mellom blokkene. Målet var at skoler, nærbutikker, bibliotek, svømmehall, senter og T-bane skulle stå ferdig da beboerne flyttet inn, men helt slik ble det ikke. Innflyttinga startet i Ravnkollen borettslag like før jul 1970.
Alle som flyttet inn i de nye leilighetene, ble møtt av to innflyttingsvertinner fra OBOS, de aller første i Norge. Tiurleiken borettslag var klar til innflytting i 1971-1972, Orremyr 1972, Emanuelfjell og Svarttjern i 1973, og Røverkollen i 1974. Hele 7.000 mennesker, dobbelt så mange som det som opprinnelig var planlagt, flytta inn. Skolebarna måtte gå til Grorud fram til foreldre tok initiativ til brakkeskole for de minste barna. T-banen sto ferdig først i 1974.
Egen Romsås-avis
I 1971 startet Plan- og byggekomiteen for Romsås senter avisen Romsås-Nytt. Mellom annonser og beskjeder var det diskusjoner om utviklingen av Romsås : «Soveby eller aktiv bydel? … Vi skal i tiden framover være med på å prege utviklingen i en drabantby, anlagt etter nye ideer. Ideer som skal skape mest mulig trivsel for oss som bor her. Det er klart at i nye ting er det alltid noe å kritisere. Og det har vi da også gjort. Vi har i aller høyeste grad kritisert de «kort» vi har fått. … Men nu er vel tiden inne, da vi bør diskutere hvordan vi skal spille disse kort vi har fått.»
Romsås senter sto ferdig i november 1975 som et kommunalt senter med butikker og offentlige tjenester som svømmehall, ungdomsskole og sykehjem. Romsås fikk tidlig stempel for på seg for å ha en hard ungdomskultur preget av mye narkotika, mens Romsås-patriotene mente stigmatiseringen av bydelen var til skade.
[ Groruddalen er ingen getto! ]
Romsås-ungene likte seg tross negativ omtale
Historiker Bård Alsvik skriver om oppveksten på Romsås på 1970-tallet: «Ethvert samfunn som etableres så raskt og på den måten som Romsås og de andre drabantbyene ble i Groruddalen, trenger tid til å få satt seg, det har historien vist flere ganger. Vi som var mer glad i å spille skolekorps, som gledet oss over 70-tallets snøvintre eller så fram til sommeren hvor vi kunne bade i tjernene midt i drabantbyen eller trekke en ørret opp av tjernene som blinket mot oss når vi sto på toppen av Røverkollen og tittet utover vårt skogseldorado, Lillomarka, vi skjønte ikke helt den negative omtalen Romsås fikk i avisene».
Kilder: Bjørn Bjørnsen, «Hele folket i hus: OBOS 1970-2009», OBOS, 2009, Marius Bjørnson Hofstad, red. «Drabantbyen kommer!», Oslo Museum, 2008, Emanuelfjell borettslag, Romsås, OBOS, 1972, Groruddalen historielag, årbok 2012, Øyvind Holen, «Groruddalen: en reiseskildring», Cappelen Damm, 2016, Oslo byarkiv, Romsåsprosjektet, Plan- og byggekomiteen for Romsås senter, Ravnkollen borettslag, Romsås, OBOS, 1970
