Byhistorie

Amerika-reise på Fattigkassas regning

En billett til Amerika var en gyllen mulighet for en fattig til et nytt liv. For en kommune var Amerikareisen en gylden mulighet til å kvitte seg med en utgift. Aker kommune sendte flere til Amerika på fattigkassas regning.

I 1869 klaget den Wisconsin-baserte, norskspråklige avisa «Fedrelandet og Emigranten» på at Fattigvesenet i Vestre Aker hadde sendt av gårde en ung kvinne til Amerika. Avisa beskrev henne som «Blottet for alt, endog den fulde Forstand».

Familiebolig på Frøen i Vestre Aker april 1897 (!). En kvinne stående i døråpningen til skuret som er ett av flere lignende boliger i området.

Medpassasjerene fortalte at jenta hadde levd med sin gamle og syke mor på fattigkassas regning hele livet og nå var plassert blant fremmede som ikke vil ha med henne å gjøre: «Hvis Vestre Akers Fattigbestyrelse virkelig har sendt dette ulykkelige Væsen herover, saaledes blottet for alt og det ene og alene for at fri seg for den Byrde at underholde hende, hvilket vi har al Grund til at antage for Sandhed, da overlade vi til enhver Christen at bedømme denne dens Handling.»

Fattigvesenet bestemte hvem som fikk støtte eller ikke. Foto fra Fattigstyrets møterom i Oslo 1933.

Aftenposten skrev det samme året om flere kommuner som sendte fattige med enveisbillett til Amerika «hjelpeløse Emigrantfamilier, som dels allerede vare, dels befrygtedes at vilde falde vedkommende Fattigkasser til byrde».

Fattigstøtta skulle gjelde syke, sengeliggende eller barn under femten år. Arbeidsløshet eller nød alene var ikke nok til å få offentlig hjelp og mange arbeidsføre fattige ble plassert i arbeidsanstalter.

Amerikalinjens nye gård på Jernbanetorget ca. 1919. Karl Johans gate 2 til høyre. Trikk i Lille Strandgate (nåværende Strandgata). Store Strandgate (nåværende Fred. Olsens gate) innover til høyre.

Kristiania kommune ville ikke betale en enveisbillett ut av landet, men nabokommunen Aker ga flere støtte til å emigrere. Vestre Aker, det som i dag er store deler av Oslo Vest og Nordmarka, fikk fordoblet fattigutgiftene fra 1860 til 1870. Det skyldtes at folk trakk mot arbeid og industri i hovedstaden og forstedene. Det var stor befolkningsvekst og landbruket gjennomgikk store endringer der husmennene ble skjøvet ut som overflødige.

Nøden var stor i Kristianias forsteder i Aker kommune. Karikatur viser den store forskjellen mellom fattig og rik. Tegning av Fredrik Christian Bødtker.

Dagarbeid, lave lønninger og dårlige boforhold preget store deler av arbeiderklassen i Kristiania og de omliggende forstedene som lå i Aker kommune. I visa «Emigrantens Afsked» er Amerika beskrevet som muligheten for det en fattig ikke kunne oppnå i Norge: «Der har mange Tusind Landsmænd vundet Hvad der her er nægtet dem at faa. Der har deres Flid og Stræben vundet Lønnen som de her ei kunde naa. O, med Vemod nødes jeg at sige: Norden var et herligt Fædreland, Baade for den mer og mindre Rige; Men ak nu, - ei for en fattig Mand.»

Engelske kong Edward og dronning Alexandras var på Norgesbesøk i 1908. Her er de på Holmenkollen, som da lå i Aker kommune. Dronningen gir en almisse til en gammel tiggende kvinne.

Utvandringen var en stor folkebevegelse, men en billett kunne koste mer enn en årslønn i 1880. For de som levde i fattigdom, var en slik sum nærmest uoverkommelig. I mai 1881 møtte Mathea Chrestiansdatter, enka etter tømmermann Hans Jørgen Olsen, på Aker fattigkommisjons møte.

Med seg hadde hun svigerfaren, den 61 år gamle tømmermannen Ole Hansen. Mathea hadde fire barn, den eldste fem år og yngstemann under et år.

Stor nød tvang den fattige arbeider- og husmannsklassen i byene og på landet til å søke fattighjelp eller få hjelp fra privat veldedighet. Bildet viser kø foran billig matutsalg i Kristiania i 1913.

Da mannen døde andre påskedag, klarte hun ikke å forsørge seg eller barna. Hun ba derfor Aker fattigvesen om å få reise til Amerika med svigerforeldrene. Hans Jørgen hadde lenge arbeidet for å utvandre med familien, noe han gjentok på dødsleiet. Problemet var at Mathea eller svigerforeldrene ikke hadde penger til billetten. Aker fattigkommisjon besluttet å betale emigrasjonen «paa Grund af de oplyste forhaandenværende Omstændigheder at bidrage til Familiens Reiseudg. Med Kr 400,00».

I årene 1869-1887 fikk 18 familier fra Vestre Aker støtte til å emigrere. Mange reiste på forhåndsbetalte billetter, som ble betalt av arbeidsgivere eller slektninger som allerede var kommet fram. De fleste fikk likevel ikke støtte til billett, men til klær, sko eller proviant til reisa. Lars Johansen fra Vestre Aker hadde reist til Amerika, og familien skulle komme etter i 1885. Men ett av barna manglet sko, og fattigkommisjonen betalte to kroner til det. Penger til sko kan virke ubetydelig, men reisa kunne være krevende og krevde gode klær og sko over Atlanterhavet.

Kilder: Aftenposten 28.05.1869 «Fattige Emigranter», Aftenposten 9.11.2009 Halvor Hegtun «De fattigste satt på båten», Christin Emilsen, Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika, Bacheloroppgave i historie Universitetet i Oslo, 2010, Christin Emilsen, «For at fri seg for den byrde at underholde hende» Fattigvesenets støtte til emigrasjonen til Amerika, Masteroppgave i historie Universitetet i Oslo, 2013, Oslo byarkiv, Bystyresak 3/1873 «Angaaende Christiania fattigkasses budget»








Mer fra Dagsavisen