Byhistorie

Koleraens ofre hviler under skolegården

Under Lakkegata skole ligger en skremmende hemmelighet. Det er kun en blå plakett som avslører hva som hviler under skolebarnas føtter. Her lå Tøyen kolerakirkegård.

Lakkegata skole var 60 år i oktober 1960, hundre år etter kirkegården ble innlemmet i Kristiania kommune.

I slutten av september 1833 kom den dødelige koleraen til Christiania fra Drammen. Skarpretter Anton Lædel hadde vært i Drammen med sin assistent Ole Gulbrandsen for å piske en lovbryter, og det var bøddelknekten Ole som tok med sykdommen hjem til Enerhaugen, hvor smitten spredte seg med dramatisk kraft til andre forsteder på mindre enn to uker. Epidemien nådde sin topp i november.

Kolerasmitten ble blant annet spredt med vann, og de åpne vannpostene var en stor trussel. I forstaden Bergfjerdingen døde en sjettedel av innbyggerne under koleraepidemien i 1833. Fortsatt sto vannposten i Damstredet i Bergfjerdingen i 1952.

Kolera er en akutt bakterieinfeksjon som fører til kraftig diaré, stort væsketap og høy dødeligheten. Koleraepidemier herjet Europa i ujevne bølger gjennom 1800-tallet. I 1833 rammet sykdommen Christiania hardt.

Edvard Munchs tegning «Kvinne på kirkegård» fra 1899.

817 døde – de fleste var fra de fattige bynære forstedene Enerhaugen, Fjerdingen, Bergfjerdingen, Telthusbakken, Lakkegata, Ruseløkka, Tjuvholmen og Pipervika. Avisene trykket daglige oversikter over de syke med fullt navn og bosted, og gjerne med en anmerkning om de var fattige eller drikkfeldige.

Lakkegata og Sarsgata skole ble bygget på Tøyen kolerakirkegårds grunn. Her fotografert i 1905. Skolene i Lakkegata 79 med sidegatene Sars gate, Trondheimsveien og Kirkegårdsgata.

Forstedene hørte til Aker kommune, og de døde fikk ikke begraves i byens kirkegårder. Aker kommune kjøpte derfor en tomt under Tøyen hovedgård på seks og et halvt mål og etablerte Tøyen kirkegård. Kirkegården var i underkant av 7000 kvadratmeter og strakte seg 120 meter langs Lakkegaten, 60 meter mot Botanisk hage og så skrånet den litt utover slik at den var 130 meter i enden. Kirkegården fikk gjerde rundt og to steinbruer ble lagt over Tøyenbekken som gikk i en stor bue over kirkegården opp til Tøyengata.

Med byutvidelsen i 1859 ble kirkegården så vidt liggende innenfor bygrensa, og eiendommen ble overdratt til Christiania kommune. Kirkegården fungerte nå som alminnelig gravsted for forstedene med 200 begravelser i året. Her ble de to beryktede drapsmennene, tyske Friedrich Priess og danske Knud Fr. Simonsen begravet i kirkegårdens øvre hjørne mot portstuene etter at de ble henrettet på Etterstad 19. april 1864 for å ha planlagt å drepe pantelåner R.J. Katscher.

Da de mislyktes, drepte og røvet de istedenfor laksebonden Knut Grøtte på havna. 5000 mennesker deltok på byens siste sivile henrettelse. Henrettelsen gikk hardt inn på bøddelen Samson Isbergs som ba om at det måtte bli hans siste. Etter at de henrettede fikk hodet kuttet av, ble kroppene deres ført til Tøyen kirkegård.

Kart over Tøyen med kolerakirkegård slik området var på midten av 1800-tallet. Tegnet av kulturminneverner Fritz Holland i 1937.

I 1878 ble Ankerløkken kirkegård nedlagt, og de begravde her tatt opp og overflyttet til Tøyen kirkegård. Det var de siste begravelsene her. I 1897 kjøpte kommunene nabotomta til kirkegården, på nordsida mot de vestre portstuene til Tøyen gård og mellom Lakkegata, Blytts gate og Sarsgate. Her og på kirkegården skulle det bygges ny folkeskole. Men kunne man virkelig bygge en skole over koleralikene? Sunnhetskommisjonen, senere Helserådet, hadde ingen betenkeligheter med å bruke tomta til å bygge skole da de forutsatte at «de Lig, som under Gravningen paatræffes, flyttes».

I 1893 hadde området blitt drenert, da det var svært fuktig og i hovedsak besto av leire. Fuktig grunn førte til dårlig oppløsning, og det var fortsatt likrester, hyppigst i form av likfett. Magistraten skrev følgende erklæring om at det ikke var noe å frykte for folkehelsa:

«Man antager dog ikke, at Ligenes ufuldstændige Opløsning eller Forraadnelse vil medføre nogen Fare for Skolepersonalets eller Skolebørnenes Sundhed, naar de ved Gravningsarbeidet paatrufne Ligdele fjernes. Nogen Fare fra de der begravne Koleralig er derfor Skolen efter Sundhedskommissionens Mening heller ikke at befrygte».

De vestre portstuene til Tøyen gård i Blytts gate. Trondheimsveien foran og Lakkegata skole i bakgrunnen i 1901.

I 1898 ble gamle Tøyen kirkegård fjernet og Lakkegata skole ble bygget i 1900, delvis på kolerakirkegårdens grunn. I 1902 sto særskolen Sarsgata skole (senere Tøyenhagen skole) ferdig på resten av kirkegårdens leirholdige grunn.

Kilder: Bystyresak 152/1897 Ang. Indkjøb af en Tomt ved Lakkegaden til Skoletomt. Oslo byarkiv, Kirkevergen, Tøyen kolerakirkegård og Ankerløkken, Gunnar Bolstad/Oslohistorie.no 1833: «Da koleraen kom til Enerhaugen» og «1833: Rapport fra kolerakrisen»

Fritz Holland, «Kolerakirkegården på Tøyen», Tobias 3/1994. Byvandring: Kjenn din by: Halloween – Pest eller kolera? En vandring i gravlundene på Oslo øst 31. oktober 2021. Oppmøte Krist kirkegård i Grubbegata klokka 14.00: https://www.oslomuseum.no/aktivitet/kjenn-din-by-pest-eller-kolera/







Johanne Bergkvist

Historiker i Oslo byarkiv