Da pesten herjet i Christiania

Christiania var i 1654 en ung by, etablert ved Akershus festning i 1624 av kong Christian 4. Sommeren 1654 slo den fryktede pesten til slik den hadde gjort i 1630. De første som ble begravet, var to jenter 30. juli. Så døde stadig flere i august, før epidemien nådde sin topp i oktober og november og ebbet ut i desember.

Pest er en skremmende og smertefull sykdom som gir influensalignende symptomer, en voldsom hoste eller blodforgiftning. Armer og bein blir da svarte før de faller av, og det er det som har gitt sykdommen navnet Svartedauden. Pesten kom til Norge i 1349 som en av de verste epidemiene i verdenshistorien og herjet i Europa til 1722, i Norge aller siste gang i 1654. Det var da en pestepidemi samtidig i København, men smitten kom sannsynligvis med skip fra Nederland.

Så lenge pesten herjet, skulle folk gå i kirka alle dager, morgen og kveld. Byens apoteker, Adolf Geisler, og hans forgjenger, Antonius Piper, døde under epidemien, og byens barteskjær, et yrke som kombinerte barberer og kirurg, ble pestmester med ansvar for å røyke sykdommen ut av husene.

Legen hadde ikke plikt til å hjelpe de syke når det var pest eller blodsott som rammet, men byens lege, Ambrosius Rhodius, ga de syke legende urter. Karantene var nok likevel det eneste som hjalp. Syke skulle holde dører og vinduer mot gata lukket og ikke ta imot besøk. Bare presten og pestmesteren fikk besøke de syke, og kun noen få utvalgte skulle bringe mat og drikke.

Det var ikke lov å arrangere bryllup eller gjestebud, og begravelser skulle skje innen én dag. Smitteårsaken var ukjent, og folk ble advart mot å spise epler, pærer, plommer eller kirsebær. Katedralskolens elever, «peblingene», sang i begravelsene, noe som igjen gjorde dem særlig rammet av pesten.

[ Vi har et helt arkiv av byhistorie fra Oslo her ]

Presten i Hellig Trefoldighets menighet, Truls Nielsen, noterte 1.523 døde mellom august og november i «Pestens Tid». Både høy og lav i samfunnet ble rammet, og mange barn. Kirkebøkene dokumenterer den siste pestepidemien godt. Riktignok liknet de mer på regnskapsoversikter enn personinnføringer.

De rikere borgerne ble ført inn med navn fordi de betalte for begravelsen og at kirkeklokkene skulle ringe for dem. Navnet på 656 av de døde er kjent, slik som Hans Hattemaker med kone og barn som ble gravlagt på samme dag eller Mads Skredder som begravet tre barn i september og to barn måneden etter.

[ Mange av byens grønne lunger er gamle kirkegårder ]

De fattige som ble begravet for byens regning, er en annen sak. Her ble bare graverens navn og lønn notert. De 867 navnløse pestofrene vet vi derfor lite om. Hvor mange som bodde i byen, er heller ikke klart, men sannsynligvis døde i hvert fall 40 prosent av byens befolkning medregnet forstedene Piperviken og Vaterland. De navngitte ble begravet på Vaterland og Trefoldighetskirkens kirkegård, de andre på Gamle Akers kirkegård, Oslo Hospitals kirkegård eller Akers kirkegård.

[ Kristparken skal pusses opp ]

Allerede før epidemien brøt ut, var myndighetene bekymret for de fulle kirkegårdene. Nå presset massedøden fram opprettelsen av en ny kirkegård ved siden av den midlertidige Christkirken på Hammersborg. Christ kirkegård ble innviet med et to meter høyt monument i stein med jernkors på toppen til minne om dem som betalte for begravelsen og den første soldaten som ble lagt i jorda her, Arne Sigvardsøn fra Vang.

[ En epistel om Sofienbergparken ]

Pesten rammet ikke igjen i Norge, men i 1835 ble byen rammet av kolera, og igjen ble det behov for et stort antall gravplasser raskt. Christ kirkegård ble derfor utvidet ned til Møllergata hvor den var i bruk fram til Hammersborg-området ble sanert i 1924.

Kirkegården ble gjort om til Kristparken etter at fredningstida var over i 1964. Den opprinnelige kirkegården sto lenge og forfalt, men ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999. Monumentet over pestofrene er i dag det eldste bevarte offentlige monumentet i Oslo.

Kilder: Ole Jørgen Benedictow, «Svartedauen og senere pestepidemier i Norge». Pestepidemienes historie i Norge 1348-1654, 2002, A. Collett, «Gamle Christiania-Billeder», 1893, Digitalarkivet, Oslo Domkirke/Vår Frelsers Menighet 1648-1704, Ministerialbok nr. 1, Finn Holden, «Christian IVs by: livet i Kvadraturen», Oslo, 2012, Forskning.no (2015): «Spør en forsker: Pest eller kolera – hva er verst?», Knut Sprauten, «Byen ved festningen: fra 1536 til 1814», 1992.

[ Finn nyhetene dine i Dagsavisen ]