Vergerådsloven fra 1896 innførte tvangsskoler som en mellomstasjon mellom vanlig skole og skolehjemmene. Den kriminelle lavalderen ble hevet fra ti til fjorten år, og fram til seksten år skulle straffen være oppdragende. Samtidig markerte folkeskoleloven fra 1889 et skifte med fellesskole uavhengig av bakgrunn. Presset kom for å skille ut noen elever. Kristiania Lærerforening klaget på dovenskap, dagdriving og skulking som et storbyonde. Uten å gå i dybden på årsakene som gjorde at barna ikke kom på skolen, rømte hjemmefra eller var urolige, så ble de «forsømte og forbryderske» barna sett på som problemet.
Ble satt inn for skulk
I 1899 åpnet den kommunale tvangsskolen for Kristiania i de gamle lokalene til lærerskolen Asker seminar. I 1904 flyttet skolen til Geitmyrsveien 62 B, i lokalene etter Magdalenahjemmet på Lindern i Vestre Aker. Her var det plass til førti gutter i alderen sju til fjorten. I tillegg til vanlig skole skulle de settes i arbeid. Under tilsyn varte dagen fra 6.30 om morgenen til nærmere 21 om kvelden. Oppholdet skulle ikke overstige seks måneder før barna skulle sendes hjem eller settes bort på landet om de var «snille» eller på skolehjem om de fortsatt ble sett på som umulige. De fleste barna ble satt inn for skulk, og de fleste kom fra arbeiderklassen, mange fra svært fattige hjem. Oppførselen til barna ble målt opp mot de borgerlige ideene om barneoppdragelse med fokus på dydighet, regelmessighet og strenghet.
En tretten år gammel gutt ble sendt til Geitmyra skole, kalt «Tvangen», i 1949. Familien bodde i en nødbolig i de gamle tyskerbrakkene på Lambertseter. Før det hadde de bodd i en dårlig hytte på Movatn: «Guttens far er en 45 år gammel blikkenslager. Han er av taterslekt. Han forteller at han selv har vært på barnehjem som gutt og fått meget juling og brutal behandling der … Faren forteller at det er mye fyll i brakkeleiren og at politiet ofte er på razzia der. Guttens klasseforstander angir at de fleste barna fra den leiren virker ville og opprørske … Forteller at han blir ertet og kalt for «tater» av kameratene … Vil ikke på Geitmyra, har hørt at det er fælt der». Fra Geitmyra skrev gutten hjem til en kamerat: «Vi står i og arber hele dagen og det er trist».
– De bare fornedret dem
Arbeiderbladet trykket i 1978 de brutale barndomsminnene en gutt opplevde her på 1920-tallet da en annen gutt hadde tatt en hvetebolle: «Først ble det et verbalt forhør etter vanlig gestapomønster men ingen tystet, da alle var klar over at den ulykkelige bolletyven kunne regne med en salig omgang juling, og dertil et år ekstra. Alle som var under mistanke … fikk derpå ordre om kle seg splitter nakne og gå ned i vaskekjelleren. – Her sto det voksne karer og spylte denne nakne gutteflokken med iskaldt vann. – Denne sadistiske spyleprosessen stanset ikke før disse ulykkelige småguttene ikke hadde mer pust igjen å skrike med. Og så til sengs uten mat … For alt jeg vet henger det flotte bilder av disse staute lærerne på veggene i Oslo sosialkontor. La oss i så fall håpe at denne veggpynten må tjene som avskrekkende eksempel. – Ingen av disse forbedret sine elever. De bare fornedret dem».
Ble gransket i 2005
Geitmyra var en av Oslo kommunes barnevernsinstitusjoner som ble gransket i 2005. Tida før 1954 var preget av mange slagsmål og en gutt forklarte at miljøet på Geitmyra var preget av gjengmentalitet og rangordning «slik som hos dyrene». Med den nye Barnevernsloven i 1954 ble tvangsskolen endret til observasjonsskole, men både før og etter 1954 var skolen preget av strenge regler og straffetiltak. De som kom for sent til måltidene, ble nektet mat. Fysiske avstraffelser og det å bli låst inne i kjeller eller bøttekott var vanlig. Endringene kom først på 1970-tallet. I 1973 rev den nye rektoren piggtrådgjerdet som omkranset skolen, og i 1975 ble skolen gjort om til Lindern skole.
[ De prostituertes synder skulle vaskes vekk ]
Kilder:
Arbeiderbladet, lørdag 30. desember 1978. Granskingsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, «Barnevernsinstitusjoner benyttet av Oslo kommune 1954-1993. Gransking av overgrep, omsorgssvikt, tilsyn og tvangsplassering, 2005 Oslo byarkiv, Aktstykker, Oprettelse af en Tvangsskole for Kristiania, 1897 og Kristiania kommunale tvangsskole for gutter 1899-1912, 1912 Oslo byarkiv, arkivet etter Geitmyra skole. Kai-Samuel Vigardt, Tater’n – En av mange på Geitmyra tvangsskole, Tobias 1/2010
Kjersti Jovik, Geitmyra tvangsskole. Hvilket syn på oppdragelse og straff finner vi i kildene fra Geitmyra skole? Bacheloroppgave i historie ved Universitetet i Oslo, 2012. Thorleif Storaas, Oslo-skolens historie på 1900-tallet. Nasjonale føringer og kommunale initiativ, 2011.