Byhistorie

Kristiania 1908: Blodige opptøyer på Barnas dag

På barnehjelpsdagen i 1908 braket folk og gardister sammen i et blodig slag. Klassemotsetningene i Kristiania kom til overflaten med opptøyer som varte tre dager.

Av Johanne Bergkvist

Barnehjelpsdagen var en storslagen festdag som ble arrangert for første gang i Kristiania 7. juni 1906. Datoen markerte starten på unionsoppløsningen, og slik kunne selvstendigheten feires med en morsom fest. Det veldedige arrangementet skulle samle inn penger til byens fattige barn, og idrettslag, sanitetskvinner og kristelige foreninger samlet inn til barnehjem og feriekoloniopphold. Kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møller var en av initiativtakerne, og samlet inn penger til mødrehjem i St. Olavsgate.

Barnehjelpsdagen besto av en rekke begivenheter. Høydepunktet var vognkortesje med utkledde mennesker fra Festningsplassen gjennom Kirkegata og Karl Johans gate opp til Slottet. Det var musikk i parkene, et eget studenttog, festforestillinger på teatrene og butikkene hadde rabatter på varer. Men i 1908 braket folk og militærgarden sammen på den muntre festdagen. En urolig understrøm av klassemotsetninger i den unge norske hovedstaden kom til overflaten.

Opptakten var at kvinnelige studenter kledd seg ut som barnepiker hadde satt en kvinnelig medisinerstudent iført en gammel infanteriuniform som kusk for vogna. Barnehjelpskomiteen hadde forbudt uniformer i opptoget etter at garden uttalte seg truende om det.

Da vogna forlot Kontraskjæret ble den stormet av elever ved 2. brigades underoffiserskole med garden til hjelp. De unge mennene flenget uniformen av den kvinnelige medisinerstudenten som raskt ble dekket til med et sjal og lagt ned i vogna av medstudentene sine før vogna fortsatte på sin plass i kortesjen. 25 år senere gjenga Arbeiderbladet begivenhetene:

«En 30-40 gardister var … blitt enige om å stå vakt ved utkjørselen fra Kontraskjæret for å passe på om det skulde gis anledning til å hevde den militære ære … Opptendt av hellig harme stormer de av militærsnobberi forvillede karer modig øs på damene, mishandler den uniformklædte dame og sønderrev hennes drakt. Da en av publikum forsøkte å forsvare henne, blev han så maltraktert av gardistenes bajonetter, at han såret måtte kjøres bort. En veldig gatekamp utspandt sig og drøie hugg utveksledes på begge sider».

Publikum som hadde sett hendelsen gikk til angrep på de som hadde stormet vogna, og raseriet mot underoffiserstudentene og gardistene spredte seg med stor fart i byen. Alle gardistene sprang for å søkte tilflukt i gardekasernen i Tordenskiolds gate, forfulgt av en huiende menneskemengde. I Tordenskioldsgate og Kjeld Stubs gate ble de møtt av en tettpakket folkemengde. Unge gutter kastet stein og vindusrutene i kasernen ble knust:

«På hvalplassen fant man mange sårede, og gardistene og deres bundsforvandte tok flukten inn i gardekasernen. Kasernen ble omringet og pipekonsert begynte. Gardistene viste sig i vinduet og skudd skal være avfyrt fra kasernen. Ved hjelp av 20 konstabler lyktes det å sperre kvartalet.»

Da politien klarte å rydde gatene, hadde opprøret spredd seg til Vika hvor ungdom fylte hele Vinkelgata. Gardistene utstyrte seg med våpen med bajonett på, og rykket ut i gata igjen. Avisa Social-Demokraten tok dagen etter til orde for avvæpning: «Gardistenes pøbelaktighet i går er ikke et enestående fenomen. Og det burde nu bli et almindelig krav at disse modige krigsmenn blev forbudt å bære våben her i landet».

Urolighetene varte i tre dager utenfor gardekasernen. Forsvarsminister Lowzow ble kritisert for å bruke militæret for å opprettholde lovlig orden og for å tillate gardistene å delta på ball samme kveld. Også konservative aviser kritiserte politiet, ikke «pøbelen», men Barnehjelpsdagskomiteen ble kritisert for å ha tillatt bruk av uniform i opptoget.

Flere av festdeltakerne ble dømt i meddomsretten for å ha knust vindusruter og skremt politihestene, mens fem gardister ble dømt til ti dagers militærarrest av en militær domstol.

johanne.bergkvist@kul.oslo.kommune.no

Kilder: Aftenposten 2. desember 1905, Arbeiderbladet 9. juni 1933, Social-Demokraten, 30. november 1908, Knut Kjeldstadli, «Den delte byen: fra 1900 til 1948. Oslo bys historie», 1990, A. J. T. Petersson, H. M. «Kongens Garde gjennom 100 år», 1957.