Byhistorie

Kampen mot de mindreverdige

Hadde legen og rasehygienikeren Johan Scharffenberg fått vilja si, så hadde ikke samboeren min blitt født.

Lege og samfunnsdebattant Johan Scharffenberg var fast skribent i Arbeiderbladet siden 1924. Til tross for at han var uttalt antidemokrat og antisosialist, ble han likevel en populær foredragsholder og skribent for arbeiderbevegelsen.


Han arbeidet som lege og bestyrer ved en rekke Osloinstitusjoner fra 1905 til 1941: Kristiania sinnssykeasyl for kvinner og Kristiania tvangsarbeidsanstalt i Storgata 36, Gaustad asyl, Botsfengslet og Oslo Hospitals sinnssykeasyl. Der kom han i kontakt med tusenvis av fanger og pasienter. En av hans store kampsaker var sterilisering av de han mente var mindreverdige individer: alkoholikere, psykisk syke, utviklingshemmede, sedelighetsforbrytere, prostituerte, epileptikere og romanifolk/tatere. Han drømte om en rase- eller slektshygiene som fulgte samme prinsipper som dyreavlen.


I artikkelserien «Omstreiferondet» i Arbeiderbladet i 1930 la han fram sine undersøkelser av fanger i Botsfengslet med romanibakgrunn. Det gir et skremmende bilde av en rasebasert kartlegging av en liten norsk nasjonal minoritet. Det var «bastarddannelsen» av deres «sigøynerblod» og aner fra det han så som bunnfallet av norske fattige som skapte det han så som degenererte mennesker med medfødt reisetrang og dårlige arveanlegg. På Nasjonalbiblioteket finnes Scharffenbergs omfattende samling. Her fant vi samboerens tippoldefar, Godin Nicolaysen, og hans slekt i en stor konvolutt merket slektsnavnet «Bodin».

Kartleggingen skulle få store konsekvenser for de menneskene Scharffenberg og store deler av det norske samfunnet ikke mente hadde livets rett.

Samme året som Scharffenberg flyttet til Kampen, i 1908, giftet Godin seg i Kampen kirke. I fødselsmeldingen for datteren Karoline dette året, står mor som «taterpike». Da den lille familien senere søkte hjelp for en syk sønn, ble de tvangsbosatt og barna ble tatt fram dem som ledd i assimileringspolitikken. Godin viet livet sitt til å kjempe for romanifolkets rettigheter, og avslørte forferdelige forhold barna levde under gjennom Omstreifermisjonens institusjoner. Han mente det at barna ble tatt fra foreldrene og forholdene barna levde under ville skape bitterhet og hat mot samfunnet. Scharffenberg mente at det ikke var håp for barna.

I mai 1934 ble nazivennen og rasehygienikeren Jon Alfred Mjøen, grunnlegger av Vinderen Biologiske Laboratorium, hyllet fra Stortingets talerstol da Stortinget behandlet steriliseringsloven. Kampen mot de svake nådde sitt toppunkt i Norge. Bak loven lå både sosialpolitiske og arvehygieniske argumenter. Året før hadde det tyske nazi-regimet innført en omfattende steriliseringslov, og lignende lover hadde blitt innført i USA og de andre nordiske landene.

Skyggen fra Hitler-Tysklands påbegynte omfattende sterilisering av «mulatter», psykisk syke og folk med fysisk funksjonsnedsettelse førte ikke til noen betenkeligheter med den norske steriliseringsloven. Snarere mente Scharffenberg at den «dumme» rasetenkingen i Tyskland måtte skilles fra den vitenskapelig baserte slektshygienen han fremmet.

Den tverrpolitiske enigheten er påfallende, og bare én representant på Stortinget stemte mot loven. Gjert Erling Bonde fra Samfundspartiet mente lovforslaget var «et av de farligste lovforslag som overhode har sett dagens lys» i Norge. Han viste til at den nye psykologien og psykoanalysen hadde et helt annet syn på forbrytere og forbrytelser enn det som kom til uttrykk i loven og at Stortinget måtte være ytterst forsiktig med å anbefale voldelige inngrep på individet som det her var snakk om. Steriliseringsloven fra 1934 ble brukt aktivt til å sterilisere romanifolk i Norge fram til 1977.

Scharffenberg har fått en vei oppkalt etter seg på Skullerud, og det står statuer av ham både foran Botsfengslet og Oslo hospital.

johanne.bergkvist@kul.oslo.kommune.no

Kilder: Johanne Bergkvist og Kai-Samuel Vigardt, «Anlæg for opposition», Vedlegg 4 til NOU 2015:7 «Assimilering og motstand. Norsk politikk mot romanifolket/taterne fra 1850 til i dag», Espen Søbye, «En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869-1965». En arkivstudie, 2010, Johan Scharffenberg, «Omstreiferondet», Artikkelserie i Arbeiderbladet 1930. Nasjonalbiblioteket, Ms. fol. 2539, Scharffenberg, papirer vedkommende omstreifere, Oslo byarkiv, Privatarkiv Kai-Samuel Vigardt. Bjørn Westlie, «Drømmen om det perfekte mennesket: fra arvehygiene til genhygiene», 1995.