En mexicansk restaurant som får en til å tenke igjen: Hva hadde denne byen vært uten svensker? FOTO: MIMSY MØLLER

Bydelsburrito

– Næmmen, se! Enda en ny restaurant!

 

4

Barrio Burrito & Bar

Thorvald Meyers gate 47A

Mat                    4

Meny                 4

Miljø                   4

Service             4

Prisnivå            4

Noe av sjarmen ved å bo i byen er at den forandrer seg hele tida. Og særlig på Grünerløkka i Oslo sentrum går det unna. Man kommer tilbake etter ferie og vips så er det en ny mexicansk restaurant på plass i Thorvald Meyers gate. Det er fredag kveld i hovedstaden, og været har endelig begynt å samarbeide. Den lange hovedgata syder av liv. Vi stuper inn.

Barrio, spansk for bydel, åpnet i juli, og tilbyr kombinasjonen bar og burrito. Eller hver for seg. Litt vemodig er det at Thorvald Meyers gates siste raritet er presset ut. Det er et tegn i tida. Tidligere var de sentrale lokalene okkupert av noe de innfødte nok aldri helt skjønte hva var for noe, lager for frimerker og postkort, butikk for det samme eller tilhold for en forening? Uansett, de må ha hatt en svært gunstig leieavtale. Gjort da Grünerløkka var noe helt annet enn i dag. Lokalenes eier er helt sikkert fornøyd med å få inn friskt blod. Og penger.

Til nå har løkkainstitusjonen Mucho Mas gjennom snart 20 år hatt det mexicanske hegemoniet i området. Mucho Mas er blant nye Løkkas «founding fathers», men burrito-kyndige tunger skal ha det til at den ikke holder den samme kvaliteten som før. Kanskje hjelper det med konkurransen fra Barrio som har plassert seg tvers over gata. Det kan bli en spennende duell.

Vis-à-vis Barrio ligger også burger- og hipsterhimmelske Munchies, som trekker folk tidlig og sent. Den lille klyngen med spisesteder midt i Thorvald Meyers gate binder sidene sammen, nesten til et torg, delt i to av trikken som pløyer nedover mot sentrum. Folk sitter på fortauet og spiser, og stemningen er, i mangel på et bedre ord, utsøkt urban.

Med oss inn på Barrio har vi energien fra byen. Lokalet er røft, og utstyrt med mexicanske klisjeer: de velkjente lucha libre-maskene, fribrytermasker, og stoler i knalle farger. Enkelt, men effektivt, og slett ikke tilfeldig. Bak Barrio står det folk med teft for ung, moderne smak, og trender. De samme kreftene som på andre siden av veien har gjort Munchies til talk of the town. Og selvsagt er de svensker.

Svensk er også kelneren på Barrio. Han er aleine i lokalet, og har mer enn nok å gjøre, selv om gjestene må til bardisken for å bestille. Men han er hyggelig som dagen er lang, bare man får holdt litt på ham. Inne på det åpne kjøkkenet står en kvinnelig mexicaner og ruller mexicanske gullbarrer med rømme. Og hvis interiør og konsept er enkelt, står menyen i stil. Den lover: Burritos og drinker. En meny for hver. Fem ulike valg av burrito (grillet eller marinert kylling, shredded pork), to av dem vegetarvarianter (tofu/ris), samt en dagens på tavla. Og en rekke fristende forfriskninger, som man kan nyte helt til klokka er 03.00. Spise kan man gjøre helt fram til en time etter midnatt. McDonalds lever farlig i dette området.

Siden vi er nye, er vi usikre på mengden mat. Men vi er sultne og glemmer regelen om at magen blir mett før øynene. Vi bestiller tre burrito på deling (110 kroner stykket): En svin, en grillet kylling og dagens fra tavla: ølmarinert biff. Med sterkeste sort chipotle til og et fat med tortilla chips. Ølutvalget er ikke koscher, men er en salig, internasjonal blanding. Stemninga tilsier en lett summer ale fra Brooklyn Brewery.

De tre pakkene med mexicansk fast food kommer passe kjapt på bordet. Burrito kan være så mangt etter hvert som den har blitt et internasjonalt fenomen, men dette er og oppleves som tradisjonell, mexicansk burrito med bønner, mais, ris, ost, tomatsalsa, chili og rømme som standardinnmat. Hvetetortillaene kommer helt lukket, lett stekt og er hete små forundringspakker. Og på Barrio spiser man med hendene.

Mexicansk mat, som skal spises uten hjelpemidler, kan være et mareritt hvis man først mister grepet. Men burritoene er pakket perfekt, stramt og myndig. Og dette er utrolig tilfredsstillende mat en fredag kveld. Friskt, fett og sterkt. Vi er fornøyde sjeler, men når saftene begynner å renne nedover i burritosen, blir særlig risen soggy og traurig. Skal vi tilbake, så er det nesten sånn at vi må be om å slippe risen?

Siden Barrio er burrito OG bar, runder vi av det kjappe måltidet med en liten tur bort til den hjemmesnekrede bardisken. Utvalget er eksotisk og dominert av mexicansk mescal og søramerikansk pisco (druesprit). Etter halvannen burrito frister det med en peruansk klassiker, en frisk pisco sour med pisco, lime og angostura bitter. Ristet med eggehvite. Vurdert på grunnlag av den er Barrio bedre på burrito enn bar, for det var en vannete nedtur.

Men allikevel, Barrio er et hyggelig nytt bekjentskap i nabolaget, uformelt og mettende for en billig penge, og blid – om enn knapp – service. En mexicansk restaurant som får en til å tenke igjen: Hva hadde denne byen vært uten svensker?