Bøndene kjemper for å få bli i Maridalen

Søndag ettermiddag møtte de ni bondefamiliene som forpakter – det vil leier og driver jordbruket – opp til aksjon mot byrådets forslag om å legge lyse ut driften av gårdene ved generasjonsskifte.

Det er til sammen 13 gårder i Maridalen i Oslo, og ni av dem forpaktes av bondefamilier. På Sander gård har familien Klever drevet gården siden 1912. Nå risikerer familien å måtte forlate gården dersom byrådets forslag til nye forpakteravtaler blir stemt frem i bystyret.

Dagsavisen har tidligere skrevet om 72 år gamle Gerd Myrvoll på gården Store Brenninga i Maridalen. Hun ville la datteren Anne ta over driften i 2016, men fikk nei fra Oslo kommune og siden har kampen pågått.

Les saken her: Gerd er 72 år og vil at dattera skal overta gården. Men Oslo kommune nekter (+)

– Frustrerte og lei

Leder Per Skorge i Forpakterlaget i Maridalen nekter å gi seg uten kamp.

– Folk er veldig frustrerte og lei seg, rett og slett. Hadde det ikke vært for korona hadde vi stilt opp med traktor og full pakke, sier Skorge.

De trykket opp plakater og svære bannere og hang dem opp ved inngangen til Maridalen søndag ettermiddag. En traktor og en hest med kjerre fikk være med likevel.

Venstre-politiker Ola Elvestuen har lenge vært en støttespiller for bøndene, og på søndag stilte han opp på aksjonen.

– Vi må sikre kontinuitet, ikke skape større usikkerhet, sier Elvestuen til Avisa Oslo.

– Generasjoner som har drevet her er en styrke, ikke et problem, legger han til.

På en av plakatene har de festet tegningen til en av barna på gårdene. Tegningen viser en traktor med teksten #ReddBøndendesHjem påskrevet.

De har stablet sammen en mur av hvite rundballer og tagget en klar beskjed til byrådet:

«Gi beng i å ødelegge Maridalen»

11 år gamle Sander Klever og 12 år gamle Jakob Skorge er vokst på bondegårdene i Maridalen. Foto: Privat.

Les også: Tragedien på Tøyen

En syv år lang prosess

Oslo kommune eier nesten hele Maridalen etter at de kjøpte opp gårdsbruk i perioden 1889–1923 for å sikre byens drikkevann. Per Skorge mener Oslo kommune nå de facto er blitt til «godseieren» i Maridalen, og kaller de foreslåtte avtalene et gufs fra fortiden.

Kommunen har gjennom 100 år hatt en praksis der neste generasjon kan overta gårdsdriften forutsatt landbruksutdannelse og egnethet. Slik var det fram til 2014 da kontraktene skulle fornyes, og forhandlinger mellom bøndene og Oslo kommune har pågått i litt over 7 år. I mellomtiden har de måttet fornye kontraktene hvert år.

Saken har ligget på bordet til byråden for Miljø og Samferdsel, Lan Marie Berg, i over 4 år.

Fredag 29. januar ble det kjent at byrådet innstiller på driften av bondegårdene skal lyses ut ved første generasjonsskifte. Saken skal behandles i Finansutvalget 11. mars og i Bystyret 24. mars.

Les også kommentaren: Det er ingen forskjell for dem som blir jaga fra gård og grunn om det er en godseier eller kommunen som jager dem

Vil sikre likebehandling

Resultatet blir at når en bonde ikke kan drive videre lenger, må barna konkurrere om å få overta gården.

– Dette forslaget er et gufs fra fortida. Landeiere som etter eget forgodtbefinnende kaster ut leilendinger. Det er jeg dypt sjokkert over, sa Per Skorge til Dagsavisen .

– Her er man i ferd med å ødelegge for en hel bygd. Jeg kan ikke forstå annet enn at vi er siste generasjon.

Grunnen til at byrådet har foreslått disse nye avtalene er fordi de ønsker å sikre likebehandling. De mener at alle kontrakter bør lyses ut når kontraktperioden utløper, fordi de mener det er viktig å sikre at alle kvalifiserte søkere gis anledning til å søke, særlig fordi de sentrumsnære gårdsbrukene utgjør et offentlig gode som flere har vist interesse for.

Da Dagsavisen kontaktet den ansvarlige byrådsavdelingen 8. februar, svarte byrådssekretær Sindre Buchanan, for miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) følgende på e-post:

«Denne saken dreier seg i bunn og grunn om vi skal la kommunale eiendommer, som Oslo har millioner i utgifter på årlig, gå i arv for noen få familier»  Buchanan skriver videre at prisen bøndene betaler ikke har vært justert siden 2005, og har vært svært lav:

«I tillegg har forvaltningen av disse gårdene vært gjort på en utdatert måte, sett opp mot det som regnes som god forvaltning av et kommunalt gode i dag. Når den forrige leiekontrakten gikk ut, var det derfor naturlig å se på endringer.»

Per Skorge (t.v.) og Ola Elvestuen (V). Elvestuen har lenge engasjert seg for bøndene i Maridalen i Oslo.

Skal kjempe videre

Per Skorge fatter ikke at andres interesse for gårdene skal veie tyngre enn familienes lange tilhørighet over tid til gårdene, og han mener gårdene ikke vil bli like godt ivaretatt dersom de bare skal drives for en kortere periode om gangen.

– Hvor vanskelig kan det være? Det bor allerede familier her, og dersom noen av oss ikke lenger ønsker å bo her skal de som er interessert få ta over. Jeg skjønner ikke hvorfor de tenker at vi skal skiftes ut, bare fordi noen ringer og spør.

– Det er mye som skal fikses på en gård, og det er dyrt. Det vil bli vanskelig for folk å legge inn en så hard innsats når de vet at det ikke blir noe for neste generasjon.

Han er klar på at de skal gjøre sitt for å få saken snudd om på.

– Byrådet har gått imot oss, men nå skal vi i hvert fall stå på det vi kan. Så er det ikke vi som avgjør resultatet til slutt, men jeg håper og tror at de verdiene som samfunnet vårt er bygget på skal vinne fram. Vi skal gjøre alt vi kan, og vi skal kjempe for vår rett.