– Bolig er det minst sosialdemokratiske ved Norge

REDIGERT, 15. MARS 2019:

I dag ble det kjent at fotograf Brian Cliff Olguin vant prisen "Årets bilde 2018" for et av bildene sine fra en kommunal leiegård på Thorshov. Dagsavisen møtte Olguin og journalist Mirjam Sorge Folkvord i høst. Vinnerbildet kan du se her:

En gang i tida var gleden over å få bo i en kommunal leilighet i Oslo stor. I dag er kommunale leiligheter blitt et stigma og et knapphetsgode som du skal være hardt prøvet for å få. Journalist Mirjam Sorge Folkvord og fotograf Brian Cliff Olguin har skrevet om livet til et knippe mennesker som bor i et tidligere helkommunalt boligområde på Torshov. I boken presenteres både de som leier av kommunen og de som har kommet inn på boligmarkedet ved å kjøpe seg en tidligere kommunal leilighet på Torshov. Det er blitt en bok som handler om folks drømmer, knallhard virkelighet og en feilslått norsk boligpolitikk.

Les også: Rev vernet villa på Vålerenga – vil rive mer og bygge blokk

Gentrifisering

På Torshov er de kommunale gårdene tettere enn mange andre steder i byen. Området er nøye regulert og planlagt ut fra helt klare standarder når det gjelder størrelser og grøntarealer. Sorge Folkvord og Cliff Olguin ble først nysgjerrige på området da de selv skulle kjøpe leilighet.

– Vi så at det var mange boliger til salgs på Søndre Åsen og at de var usedvanlig billige. Vi tok oss en visningstur, og oppdaget at både leilighetene og gårdene var veldig slitne, både i den såkalte portalgården på Sæveruds plass og kvartal 6 – eller Jokergården på folkemunne – som ligger like bak, sier Sorge Folkvord.

– Vi fikk rede på at de kommunale gårdene var i ferd med å bli omgjort til private, seksjonert og solgt. Vi lurte på hva som ville skje med de folkene som bodde her, hvem de nye var, hvordan alle skulle forholde seg til hverandre og gentrifiseringen av området, sier Sorge Folkvord, og legger til:

– Den menneskelige konsekvensen er å ikke lenger føle seg velkommen der man har bodd lenge.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre Oslo-sider her!

Avregulert

Etter mellomkrigstiden var den norske kongstanken til Oslo kommune å tilby folk å leie av kommunen. Det var en offensiv boligpolitikk der man gikk inn for et regulert leiemarked som ga vanlige folk mulighet til å få seg leilighet med god standard.

– Men det blir feil å si at man bygget for arbeiderklassen. Disse leilighetene ble primært forbeholdt faglærte arbeidere med fast jobb. Strategien var at du frigjorde rom i byen, så det ble mindre trangt i indre bykjerne, og folk slapp å bo trangt, sier Cliff Olguin.

I dag er dette bildet annerledes.

– Utover åttitallet ble boligmarkedet avregulert. Bolig ble ikke lenger ansett som et primærbehov som skulle behandles politisk. Isteden utviklet boligmarkedet seg til å bli et ekstremt lønnsomt sted å ha pengene sine. Pensjonssparing for eksempel er blitt vanskeligere. Den som kan, kjøper utleiebolig som en slags pensjonsinvestering. Jeg har full forståelse for at folk tenker slik. Men det hadde ikke trengt å være på denne måten, sier Brian Cliff Olguin.

– Politikerne kunne tatt andre avgjørelser basert på hva en bolig egentlig burde være. For det gagner ikke nødvendigvis storsamfunnet at nordmenn har store formuer i private boliger, det gagner bare egen lommebok.

– Jeg vil si at boligsektoren er det minst sosialdemokratiske ved Norge, sier Miriam Sorge Folkvord.

– Bildet på et velfungerende sosialdemokrati innebærer en regulering av skole, helsesektor, bolig og samferdsel. Men på veien har bolig bare forsvunnet ut av bildet. Det er ikke lenger ett av beina som det norske sosialdemokratiet står på, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Kåre Karsten Klemp bodde lengst i kvartal 6. Han døde nylig. Foto: Brian Cliff Olguin

Les også: Her må historiske trehus vike for toget (Dagsavisen+)

Økte forskjeller

For å komme inn på boligmarkedet i dag må man stille med egenkapital, gjerne forskudd på arv fra foreldre som har investert i bolig.

– Mange av dem som leier kommunalt kan ikke regne med at foreldrene deres kan gi forskudd på arv for å kjøpe egen bolig. Så systemet sementerer forskjeller og vil dermed utvikle seg mer og mer urettferdig, sier Cliff Olguin.

Praksisen åpner også for et uregulert leiemarked der private kan leie ut nesten helt uten kontroll på hva de tilbyr og krever av desperate leietakere, påpeker Sorge Folkvord.

– I andre land som Tyskland og Sverige har de klart å regulere dette mellomsjiktet slik at man nettopp unngår at grådige folk utnytter leietakere på markedet, slik som skjer i Oslo, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Isse i toromsleiligheten han deler med den ene sønnen sin. – Da jeg kom, i 1988, leste jeg mye aviser. Jeg husker veldig godt at det sto i noen utleieannonser: «Nordlendinger ønskes ikke». Nå er vi somalierne de nye nordlendingene!, forteller han. Foto: Brian Cliff Olguin

Les også: Mosaikkmysteriet ved Akerselva

Utfordringer

– Men hvem er det som bor i de kommunale boligene i dag?

– De som kan få en kommunal leilighet i dag, er folk som av ulike årsaker ikke klarer seg på det ordinære leiemarkedet og er ute av stand til å skaffe seg og opprettholde en egnet bolig, sier Sorge Folkvord.

Å samle alle med spesiell utfordring på samme sted skaper store utfordringer, ifølge Cliff Olguin.

– Mange av dem som bor i kommunale boliger er barnerike innvandrerfamilier som blir diskriminert på leiemarkedet. For dem er det en stor belastning å bo med barn på et sted der naboene kanskje er rusmisbrukere og det foregår åpent salg av narkotika, sier han.

Les også: Bringebærdronning i Lalla-land