Blir ikke klimaenighet på fredag

Av: Marie Melgård og Erik Martiniussen

Teksten er kortere, og 3/4-deler av klammene, det vil si punktene man er uenige om, er fjernet.

- Det er bedre, men ikke godt nok, konkluderte Fabius.

Bruke natta

Ifølge Fabius er det nesten konsensus om noen punkter, om andre er man nær enighet, men de tre vanskeligste temaene gjenstår, nemlig differensiering/byrdefordeling, finansiering og ambisjonsnivået fremover.

– Vi har gjort fremgang, men det er mye arbeid som gjenstår. Nå må vi oppskalere og få fortgang i arbeidet slik at vi finner løsninger, manet Fabius som ga landene en trang timeplan: Landene fikk knappe fem timer på å diskutere utkastet, før de skulle returnere til den såkalte Paris-komiteen og avgi sine konklusjoner.

– Vi må jobbe over natta og i morgentimene slik at vi kan vedta en avtale i tråd med tidsskjema. Jeg er sikker på at vi får det til, men da må vi samle kreftene våre, sa han under en pressekonferanse onsdag ettermiddag.

Norge tror på søndag

Men Fabius’ ambisjoner til tross, den norske delegasjonen har liten tro på at landene blir enige om en ny klimaavtale innen fredag.

- Jeg hører Fabius sier det, men jeg er nok mer en realist. Jeg har en flybillett med seinere avgang enn fredag kveld, sier Tine Sundtoft til Dagsavisen.

Også Norges sjefsforhandler, Aslak Brun, tror hele helgen går med på flere diskusjonsrunder, og indikerer en avslutning kanskje søndag kveld.

Sundtoft sier det ligger både gode og dårlige forslag i utkastet til avtaletekst. Hun kaller Frankrikes valg om å fjerne ¾-deler av klammene, for et dristig valg.

- Men alle våre forslag ligger fortsatt på bordet, sier hun.

Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet, har også liten tro på enighet innen tida.

-Jeg har ingen tro på at man er ferdig innen fredag. Teksten  på bordet er langt fra ferdig og er overhode ikke god nok til å være et viktig første skritt i den viktige klimadugnaden, sier Haltbrekken.

Han mener utslippskuttene som er lagt frem, er for dårlig.

-Det er også uenighet om hvordan utlippsmålene skal forsterke, og på byrdefordelingen mellom hvem som skal gjøre hva, har man kommet forferdelig kort. Det aller meste gjenstår, sier Haltbrekken.

Det er bevegelse mot at avtalen kan inneholde et mål om at vi ikke skal øke verdens temperatur med mer enn 1,5 grader.

Vel og bra, sier Haltbrekken, men skal målet ha verdi, må landene være enige om store utslippskutt innen 2050.

-Vi frykter at 1,5 graders målet bare er et symbolsk mål. For at det ikke skal være helt verdiløst, må store rike land innse at de må gjøre store utslippskutt raskt.