Blackface-bråk i homsemiljøet: Dragartister beskyldes for rasisme

Etter at tidligere Great Garlic Girls-artisten Dean-Erik Andersen dro en parodi av den afrikanske stjernen Miriam Makeba og hennes gamle hitlåt «Quongqothwane» («The click song») under Skeive Sørlandsdager lot ikke reaksjonene vente på seg. Representanter fra den flerkulturelle organisasjonen Skeiv verden reagerte med avsky på at Andersen opptrådte sminket med såkalt «blackface» – hvit person sminket som svart – og fikk støtte fra redaktørene i det skeive kulturtidsskriftet Melk, Martine Næss Johansen og Anna Nafstad. Det har utløst en lang debatt, både i sosiale medier og i homomagasinet Blikk, der den tidligere MGP-generalen Josten Pedersen har tatt Andersens opptreden i forsvar. Han mener de som kritiserer dragparodier av svarte kvinner skyter over mål.

Feilslått kritikk

– Intensjonen med dragshow er å sparke oppover, ikke nedover, og de som opptrer har en lang historie med å bli diskriminert selv. Jeg har sett dragartister i blackface både her hjemme, i Berlin, London og New York. Hvite menn sminket som svarte kvinner, svarte menn sminket som hvite. Det er helt vanlig og overhodet ikke rasistisk ment, de som tror det er historieløse og vet ikke hva drag handler om, nemlig å ta storsamfunnets fordommer og skape overdrevne vrengebilder av dem for å vise hvor latterlige de er, sier Pedersen til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

USA annerledes

Drag-sjangeren har en lang og broket tradisjon i homsemiljøene, og oppsto i en tid da homofili var straffbart. I dag er det blitt stuerein underholdning for hele familien, godt hjulpet av artister som Great Garlic Girls og TV-program som «Ru Paul’s Drag Race». I USA har man for lengst kuttet ut blackface fordi det oppleves rasistisk uansett hvilken kontekst det dukker opp i, mens i Norge har det ikke vært noe stort tema før nå.

– Jeg forstår at det er problematisk i USA med den forhistorien de har og ikke minst alt som skjer der borte nå, med politiet som skyter svarte. Men om man ser på drag-historien så har intensjonen alltid vært å sparke oppover, aldri nedover. Derfor kan du se svarte dragartister parodiere hvite kvinner og hvite parodiere svarte. Tanken er å raljere med stereotypene, ikke bekrefte dem. Og det er dette jeg tror kritikerne i Melk og Skeiv Verden velger å ikke forstå, sier Josten Pedersen.

Nok av kamper

Redaktørene Martine Næss Johansen og Anna Nafstad hevder at dersom en organisasjon som Skeiv verden opplever en dragsketsj som rasistisk er det ikke opp til Pedersen, uansett hvor homofil han er, å definere hva som er hva, fordi han er hvit.

– Å si at en hvit mann ikke kan engasjere seg i rasismespørsmål blir som å si at en kvinne ikke kan engasjere seg i debatter rundt fedrekvoten. Det er på jordet og klassisk hersketeknikk. Selvfølgelig kan en hvit mann mene noe om rasisme, sier Pedersen, som mener kritikerne bør velge sine kamper bedre.

– Istedenfor å rette skytset internt i et miljø tuftet på å knuse fordommer kan de ta tak i grumset som får folk til å henge opp naziflagg på skoler og banke om homser på lørdagskvelden. Eller eventuelt rette blikket mot vårt naboland Russland, der det fortsatt medfører fare for liv og helse å stå fram som homofil, sier Josten Pedersen.