Nyheter

Besjelet av en kraft som bærer og bøyer seg

På Frøken Elisa Rolls Pigeinstitut lærte framtidige hustruer å stille store krav til seg selv, men små fordringer til livet.

I  «Program for Frk. Rolls Pigeinstitut» av 1898 het det:

«Institutets maal er at sende ud i livet harmonisk utviklede, dyktige, men kvindelige kvinder, hvis praktiske, intellektuelle og moralske dannelse har gaaet haand i haand, og som med freidig mod tager fat paa kvindens store eller lille kald i livet, besjælet, ikke af en kraft, som bærer og trodser, men af en kraft, som bærer og bøier sig.»

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Arbeidet viktigst

Frøken Elisa Roll etablerte pikeinstituttet sitt i 1894. Ifølge Byminner 3/2012 var formålet å gi jenter allmenndannelse og «duelighet for det praktiske liv». Frøken Roll selv blir beskrevet som et intellektuelt, pedagogisk begavet og kjærlig vesen. Pedagogikken er beskrevet som ganske revolusjonerende.: Hun verdsatte gledene ved skolearbeidet høyere enn prestasjonene.

Læring skulle skje gjennom samtale, lek og vennlig veiledning. Å snakke var viktigere enn grammatikk, og kroppslig avstraffelse og gjensitting var forbudt. Men når det kom til hvordan jentene burde oppdras, var Rolls syn mer i tråd med den gjengse oppfatning:

«Den hustru, som skal være centrum i et lykkeligt hjem, maa fra barn af opdrages til at tænke først paa andre, sidst paa sig selv, have det for øie, at kun ved at gjøre andre lykkelige blir man selv lykkelig, og at stille store krav til sig selv, men smaa fordringer til livet. Fra barn af maa hun vænnes til orden, nethed og pligttroskab, saa at hun siden aldrig gaar træt af at gjøre sin pligt, skjule manglerne og sprede lun hygge over hjemmet – det være noksaa tarverligt. Forstaar hun ogsaa at holde vedlige det, som ellers maatte forfalde, kan hun med smaa midler, men god smag, sætte sammen en sund, nærende og afvekslende kost, og forstaar hun at paasé, at husholdning og selskabelighet ikke overskrider mandens indtægter, tænker jeg, hun føler tilfredstillelsen af at fylde en plads her i verden.»

Les også: De startet skole for å slippe «at giftes»

Regnskap og sykepleie på timeplanen

Tilbudet omfatta barnehage og allmennundervisning fra 1. til 10. klasse, samt «Det praktiske efterkursus for unge damer».  Jentene i tiende klasse skulle lære «Regnskabsførsel, Sygepleie, Hygiene, Linsøm og Perspektivtegning». Dette ble regna til allmennutdannelsen for unge piker. For å lære «Kjolesøm, Reparation af tøi, Strygning, Madlavning og kjøkkenstell» måtte de gå på efterkursus. Og for å få begynne der, måtte jentene underskrive en kontrakt hvor det blant annet sto: «Støi, høirøstet latter og tale og ukvindeligt væsen tillades ikke inden skolens fire vægger.»

I «Madlavning og kjøkkenstell» skulle den unge pige «faa indsigt i og (…) selv udføre alt arbeide, som hører ind under kjøkkendepartementet, saasom: At tænde op i og rense komfuren, skure borde og bænke, pudse blik- og messingtøi og gjøre gryder og kjørler rene, foruden opvasken.»  
I faget «Strygning» begynte man med glatting av lommetørklær og fortsatte med stiving av kraver, snipper og manschetter – «naar tilstrækkelig færdighed» var oppnådd.

LES OGSÅ: «Pikebørn er tækkeligst naar de ikke kan for meget»

De første årene hadde Frk. Rolls pigeinstitut lokaler i Frognerveien og Bygdøy allé, men i 1898 fikk skolen egen bygning i Løvenskiolds gate 1. Frøken Roll måtte låne penger av broren sin for å finansiere bygging, og økonomiske problemer gjorde at hun i 1907 så seg nødt til å selge skolen.

To av bestyrerne ved Vestheim Pigeskole fortsatte driften under navnet Vestheim privatskole. I 1958 ble skolen kjøpt av kommunen og videreført som Elisenberg skole til 1969. Seinere holdt Oslo Husflidskole til her, og fra 1976 til 1990 Elisenberg videregående skole. Nå huser bygningen Bjørknes privatskole.

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Mer fra Dagsavisen