Thomas Gunnerud viser lagringskapasiteten til teatret. På venstre side ser man den smale inngangen alle kulissene må inn igjennom. Dette fører til mye arbeid, fordi store kulisser må demonteres. FOTO: FRØYDFIS FALCH URBYE

Bekymret for skrantent nasjonalteater

En kjeller under vann, kloakklekkasje og en heis det ikke finnes reservedeler til. Hvor er vi? Nationaltheatret.

– Man må ha tro og tålmodighet, spøker Thomas Gunnerud, tidligere direktør, og nå ansatt som leder for prosjektet med å rehabilitere og modernisere Nationaltheatret.

Varsellampene har lenge lyst for bygget fra 1899, og nå er både Gunnerud og den nye direktøren Marta Færevaag Hjelle bekymret for teatrets tilstand.

LES OGSÅ: Kutter ned egne produksjoner

Forsinket

Kulturdepartementet har gjennom konsulentselskapene Atkins og Oslo Economics med Snøhetta som rådgivende arkitekt foretatt en konseptvalgsutredning av Nationaltheatrets behov for fysiske fasiliteter i et 50-års perspektiv. Denne er til kvalitetssikring nå, før den ender på kulturministerens bord.

– Planen var at konseptvalgsutredningen skulle foreligge før sommeren og at regjeringen skulle ta en beslutning om å sette i gang forprosjektering av bygge- og rehabiliteringsprosjektet i juni. Men Finansdepartementet påpekte at det ikke fantes noe null-alternativ, og dermed ble det en ekstra sving der, forklarer Gunnerud.

Kvalitetssikringen skal være klar 15. oktober. Nationaltheatret håper at de kan sette i gang forprosjekt etter nyttår, og at regjeringen kan bevilge midler til bygging i 2017.

– Men det er klart at vi er bekymret for at dette skal drive enda lenger fram i tid, sier Gunnerud.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Bakerst i køen

Allerede i 1995 fikk daværende teatersjef Ellen Horn utredet mulighetene for å bygge under jorda foran teatret. Men pengene til å lage rom under bakken fikk de ikke.

– Operaen lå foran i køen på den tida, sier Gunnerud.

Med en rekke kulturbygg på trappene har ikke Nationaltheatret stått først i køen for å få midler senere heller. Nå har Nationaltheatret passende nok fått tidligere stabsdirektør ved Operaen, Marta Hjelle, til å ta over jobben som direktør for teatret.

– Jeg må vel bare bruke erfaringen min fra å være litt lengre fram i køen, sier hun.

Den knappe plassen gjør det svært vanskelig for Nationaltheatret å skifte mellom ulike forestillinger. I årsmeldingen sammenligner de arealet sitt med Operaens signalbygg i Bjørvika. Mens Nationaltheatret har 200.000 publikummere årlig, har de 12.000 kvadratmeter til rådighet. Operaen har 300.000 publikummere årlig, men hele 31.000 kvadratmeter.

Slitasje

Hjelle og Gunnerud tar Dagsavisen med i teaterets mange rom og ganger. Avskalling fra vegger og provisoriske installasjoner og løsninger preger bygget. En liten heis, bygget opp av teknikk som det ikke finnes reservedeler til mer, skal frakte kulisser mellom lager og Amfiscene. Under hovedscenen lagres en del utstyr og rekvisitter, noe som er sårbart da det kun skal et voksent regnskyll til for at kjelleren står under vann.

– Vi har til og med hatt tilfeller av kloakklekkasje her. Det er ikke morsomt, altså, sier Gunnerud.

I teatrets bakscene, et rom på rundt 300 kvadratmeter, må i prinsippet alt som skal brukes til hovedscenen lagres. Og kulissene må gjennom en dør som er 1,7 ganger 3 meter. Et annet problem er manglende lydisolasjon.

– Jeg var og så forestillingen «Lille Eyolf» og da kunne vi høre «Verdiløse menn» på hovedscenen i det fjerne. Det går ikke an å ha det sånn at når Eyolf dør så hører vi «Her kommer vinter'n» i bakgrunnen, sier Hjelle og ler litt oppgitt. Begge forestillinger er strålende på sitt vis og fortjener bedre rammer, sier Hjelle og ler litt oppgitt.

Tar tid

Statsbyggs tilstandsrapport for teatret var klar i 2011, og Nationaltheatret startet arbeidet for å få rustet opp teatret flere år før det. Det er flere alternativer som vurderes for framtidens Nationaltheatret:

  • Et nullalternativ, der man kun skal ta igjen vedlikeholdsetterslep og bedre funksjonaliteten er anslått til å koste én milliard kroner.
  • Et annet alternativ er å fjerne Malersalen, bygge om rundt Hovedscenen, og bygge en ny amfiscene og publikumsfasiliteter primært under bakken. Dette er anslått til å koste ca. 3 milliarder kroner.
  • De andre alternativene går på å ta både Amfiscenen og Malersalen ut av teatret i nye bygg, og bygge om Hovedscenen, eller å bygge et helt nytt teaterhus for tre av scenene og bevare Hovedscenen slik den er. Disse alternativene kan gi en prislapp på mellom fire og fem milliarder kroner.