Barnevernet brukte ikke tolk: Lot den mulige voldsutøveren tolke for offeret

Ny rapport om tolking for barnevernstjenesten i Oslo avslører store mangler.

Når barnevernet treffer familier rundt om i Oslo, hender det at folk i familiene de møter kan dårlig norsk. Og at de dermed trenger tolk. Derfor bruker barnevernet i bydelene nesten 18 millioner kroner i året på tolketjenester. Det aller meste er kjøpt fra private selskaper, selv om kommunen har en egen tolketjeneste.

Nå har Kommunerevisjonen sett nøye på hvordan tolkingen foregår. Rapporten viser mange og store feil. Bare se her:

  • Tolk har ikke blitt brukt, selv om det har vært behov.
  • Manglende rutiner og dokumentasjon. 
  • Ulik praksis. 
  • Dårlige eller manglende rutiner for å sikre kvalifiserte og habile tolker. 
  • Manglende forberedelser.
  • Ingen systematisk opplæring.

Alt dette har Kommunerevisjonen funnet eksempler på. Flere ganger har også venner og familie blitt brukt som tolk.

LES OGSÅ: Ny NAV-rapport: «Man mister all selvfølelse i møte med systemet»

Mulig gjerningsmann brukt som tolk

Rapporten avslører også at familiemedlemmer som kan ha vært voldelige har blitt brukt som tolker i møter om volden de selv skal ha stått for. 

To episoder av den typen er omtalt i rapporten:

«I en annen sak hvor barneverntjenesten hadde mottatt flere bekymringsmeldinger om voldsbruk overfor mor fra fars side, hadde far blitt brukt som tolk for mor i flere møter i forbindelse med gjennomføring av tiltak.»

Og i en annen familie:

 «I en tredje sak som startet med en bekymringsmelding om at ei jente ble utsatt for vold fra mor og eldre søsken, brukte barneverntjenesten tolk i alle formelle møter med familien, men ikke ved ett hjemmebesøk. Her hadde barneverntjenesten avtalt at ungdommens eldre bror, som altså var en av de mulige voldsutøverne, skulle tolke. I
referatet framgikk følgende:

Da barneverntjenesten kommer til familiens hjem, setter alle seg i stuen. Kontaktperson oppsummerer noe av dagen, og setter ord på at jentas bror kan tolke. Jenta forteller at hun har en venninne som heter [...] som sa til henne at hun burde si at familien slår, og at det hun har fortalt er en løgn. Bror sier at barneverntjenesten ikke vil tro det nå ettersom det er han som tolker.»

Flere har også oppgitt at det har hendt at barn er blitt brukt som formidler eller tolk i barneverntjenestens kommunikasjon med foreldre, særlig ved hjemmebesøk.

Grorud og Søndre Nordstrand

Rapporten har spesielt sett på Grorud og Søndre Nordstrand bydeler, men også mer overfladisk på resten av byen.
I konklusjonen skriver Kommunerevisjonen at det er eksempler på brudd på forvaltningslovens forbud mot bruk av barn som tolk. De anbefaler en rekke tiltak for å sikre forsvarlig bruk av tolk, både i de to bydelene som er gjennomgått nøye, og i resten av Oslo. 

LES OGSÅ: Rapport kritiserer to Oslo-byråder for dårlig kontroll på arbeidsmiljøbrudd

Svarer

Begge bydelene som er blitt ettergått i rapporten får uttale seg i den. Bydel Grorud uttaler at rapporten har noen nyttige konklusjoner og anbefalinger. Samtidig kritiserer den rapportens metode. Bydelen skriver at Kommunerevisjonen bare har intervjuet fem ansatte i bydelen, og at svarene på flere spørsmål ble brukt ut av sin sammenheng.

Dagsavisen har vært i kontakt med konstituert bydelsdirektør i Grorud, Ayub Tughra, som sier at de er godt igang med oppfølging av anbefalingene som er blitt gitt.

– Vi har jobbet med kvalitetssikring og gode rutiner for bruk av tolk over tid. Målet er som i alle saker å utøve tjenester i god dialog og samskaping med innbyggerne våre, sier bydelsdirektøren.

Bydel Søndre Nordstrand skriver i sitt svar at den tar rapporten til etteretning, men savner en analyse av hvilken betydning bydelenes økonomi og tolketilgjengelighet har på de funnene som er gjort.

Dagsavisen har vært i kontakt med bydelsdirektør som ikke har ytterligere å tilføye.

Dagsavisen har også vært i kontakt med ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen i arbeidet med denne saken, men hun henviser til svarene hun har gitt i rapporten:

Selvkritisk byråd

– Rapporten viser at praksis knyttet til bruk av tolk ikke er god i Bydel Søndre Nordstrand og har ytterligere utviklingspotensial i Bydel Grorud. 

Det skriver byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), i et vedlegg til rapporten. Det er vanlig i denne typen rapporter at ansvarlig byråd får svare for seg, og også forteller om hvilke tiltak som skal settes inn.

Inga Marte Thorkildsen (SV) er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.
Foto: Mimsy Møller

Inga Marte Thorkildsen. Foto: Mimsy Møller

– Utilstrekkelig bruk, eller utilstrekkelig god bruk av tolk, kan etter byrådens vurdering medføre risiko for rettsikkerheten til familiene i barnevernet – og bidra til utrygghet og mistillit til tjenesten, skriver hun.

Hun mener også det er grunn til å tro at det kan være fare for at medvirkning, samarbeid, kommunikasjon, forsvarlig saksbehandling og rettssikkerhet for barn og foresatte ikke ivaretas godt nok.

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

Ikke bare i barnevernet

– Dette er et problem som ikke gjelder bare barnevernet, men offentlige institusjoner generelt, sier Akhenaton Oddvar De Leon, som er daglig leder i Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) til Dagsavisen.

Han mener det først og fremst er to grunner til at tolk blir brukt for lite i møte mellom minoritetsbefolkning og det offentlige: At folk blir ikke opplyst om at de har krav på tolk, og institusjonens økonomi.

– Dette er veldig tilfeldig hvordan mange institusjoner faktisk bruker tolk. Det er lite rutiner. Men rettssikkerheten må ivaretas. I situasjoner hvor folk snakker dårlig norsk og ikke forstår hva som blir sagt, da må saksbehandleren skaffe tolk, sier De Leon.

Akhenathon Oddvar de Leon, daglig leder i OMOD.
Foto: Hilde Unosen

Akenathon Oddvar de Leon i OMOD. Foto: Hilde Unosen

Aldri blitt tilbudt tolk

OMOD-lederen forteller at det er særlig i møter med helsevesenet, Nav, barnevern og skole det slurves mest med tolking. 

– I alle de årene jeg har gått på foreldremøte med barna mine, har aldri noensinne noen tilbudt meg tolk. Heldigvis trenger jeg ikke det. Men det er mange som gjør, sier han.

Han forteller at det er mange som vegrer seg for å be om tolk, selv om de trenger det. 

– Det er vanskelig å be om tolk. Og flaut. Så mange bare drar på møtet og later som om de forstår, sier han.
I tillegg opplever han ofte at barn og familiemedlemmer brukes til å oversette.

– Når et barn på 10 år tolker for deg som er 50. Da har du blitt til barnet, og barnet har blitt forelder, sier han.

Grunnleggende rettssikkerhet

Dessuten påpeker han at kritiske situasjoner kan gjøre at det blir enda viktigere å ha tolk på plass. 

– Barnevernet bruker avansert fagspråk. Så selv om du kan hverdagslig norsk, så er det ikke sikkert du forstår fagutrykkene som barnevernet bruker, sier han. 

– Husk, det gjelder ofte veldig alvorlige ting. Omsorgsovertagelse, for eksempel. Da må grunnleggende rettssikkerhet ivaretas, sier Akhenaton Oddvar de Leon.

LES OGSÅ: Den lange veien tilbake til livet etter covid-19