Barndomsvenninner og finaleduo: – Samholdet betyr mye

OSLO (Dagsavisen): Elisabeth Thoresen skal på lørdag marsjere først ut sammen med sin barndomsvenninne og hoveddommer Emilie Rodahl Dokset når Lillestrøm og Sandviken møtes til kvinnenes cupfinale. Vi har tatt oss en prat med linjedommeren som nå skal ut i sin andre cupfinale. Seks år etter den første.

Vi møter den blide Asker-jenta på en kafé like ved rådhuset i Oslo, der hun til daglig arbeider som jurist.

– Både dommer og jurist. Er du spesielt opptatt av regler?

– Jeg tror det er litt tilfeldig at det har blitt begge deler faktisk, smiler hun.

– Eller kanskje ikke?

– Nei, kanskje ikke, ler hun.

– Jeg vet ikke faktisk, men det har også litt med hvem man har hatt rundt seg. Vi var to bestevenninner som begynte å dømme likt, og begge er jurister i dag, legger hun til.

Les også: «Hver gang gutta så ut som om de hadde noe på gang, så fiste det ut igjen»

Viktig vennskap

Den andre er selvsagt bestevenninna Emilie Rodahl Dokset. De to har med andre ord fulgt hverandre på flere områder gjennom livet, og har også en periode bodd sammen i kollektiv. Da er det kanskje ikke så rart at Thoresen gleder seg litt ekstra til å dømme lørdagens finale på Fornebu.

– Det var veldig gøy da jeg fikk beskjeden om at jeg og Emilie skulle dømme finalen sammen. Vi tok vårt første dommerkurs sammen i 2008, og siden har vi fulgt hverandre. Da vi var yngre begynte vi å prate om at vi skulle dømme store kamper sammen i framtida. 2018 har vært en veldig morsom sesong, der vi først dømte sammen internasjonalt med blant annet EM-kvalifisering (U17) i høst og nå skal vi avslutte med å dømme cupfinalen sammen, sier en fornøyd Thoresen til Dagsavisen som også forteller at foreldrene er gode venner, og sannsynligvis vil sitte sammen og se kampen på Fornebu lørdag.

Saken fortsetter under bildet. 

Emilie Rodahl Dokset skal sammen med Elisabeth Thoresen dømme kvinnenes cupfinale. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix

Videre forteller 26-åringen at det nære forholdet mellom de to venninne har vært svært viktig for at hun har nådd dit hun har, og at hun nå skal få være med å dømme sin andre cupfinale.

– Det at vi har holdt på sammen har absolutt vært en påvirkende kraft til at man har holdt på. Det er godt å ha en makker å sparre med og som man har delt oppturer og nedturer med. Hun forstår hvorfor man legger så mye tid ned i det, men samtidig kjenner hun også på det utbyttet man får av å drive med dette, sier Thoresen, som legger til at hun også har dømt sammen med Sarah Fatemeh Zangeneh siden starten. Sistnevnte er fjerdedommer i lørdagens finale.

Les også: NFF vil utfordre Qatar på menneskerettigheter

Bækkelaget

De to har holdt sammen helt fra tida i Asker der Thoresen også selv spilte fotball fram til hun var 18 år. Senere gikk turen til Bækkelaget. Det er flere årsaker til klubbskiftet, men Thoresen vil spesielt trekke fram det gode dommermiljøet i klubben.

– Da jeg begynte å dømme hadde vi en fantastisk mentor i Asker som fulgte oss oppover. Etter hvert så flyttet denne mentoren, og da fant vi ut at vi ønsket å søke oss til en klubb med et litt større dommermiljø, sier Thoresen og fortsetter:

– Bækkelaget har et fokus på å skape et dommermiljø og være en klubb hvor de har god oppfølging av oss. Dommer er en fritidsaktivitet som krever veldig mye av deg. Derfor er det godt å være en del av en større gruppe og føle en klubbtilhørighet slik vi gjør i Bækkelaget.

– Mange ser på dommeryrket som litt ensomt. Synes du det?

– Fotballdømming er en sær hobby og vi får ofte spørsmål om hvordan det er å få så mye kjeft, men kjeft er bare en liten del av hele greia. Vi ser hverandres kamper og heier på hverandre. Vi har samlinger og møtes, det blir litt av det samme som å spille på et lag. Så helt einstøinger er vi ikke, bare litt, ler hun før hun også innrømmer at det noen ganger kan være litt ensomt ute på linja alene.

Nå håper hun på en god finale på lørdag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Respekt for anledningen

– Vi må respekt for hvilken kamp det er. Følelser skal det være lov å ha og vi ønsker jo engasjement. Da må man som dommer ha det i hodet. Dette er en kamp som betyr mye for lagene, men den betyr mye for oss også. Vi ønsker å gjøre en god jobb slik at denne kampen skal bli så god som mulig, forklarer hun.

Thoresen dømte sin første cupfinale kun ett år etter at hun ga seg som spiller. Dette var i 2012, og den gang møttes Røa og Stabæk. Med blant andre Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen som en del av Stabæk-laget.

– Hva husker du fra den kampen?

– Jeg husker at den ble spilt på Åråsen og at det var kaldt, ler hun.

– Du er så fokusert og får black out når det kommer til hva som skjedde, men jeg så en TV 2-dokumentar om Ada Hegerberg, og det viste seg at hun scora hat trick i den kampen, ler hun.

Les også: «Det største problemet i norsk fotball er ikke tidspunktet for når kampene spilles, men heller interessen»

Likevel er det en ting hun husker spesielt godt fra sin første cupfinale.

– Jeg husker at jeg ble veldig emosjonell av nasjonalsangen. Jeg hadde gledet meg i lang tid og var spent. Man er jo trygg på seg selv fordi man vet at man har gjort seg fortjent til kampen. Men da de spilte nasjonalsangen tror jeg det ordentlig gikk opp for meg hvilken kamp det var. Men med en gang fløyta gikk forsvant man inn i kampmodus, forteller hun.

– Hvor høyt henger den?

– Vanskelig å rangere sånt selvfølgelig. Men å få den tillitserklæringen fra forbundet sitter nok dypere enn jeg helt klarer å beskrive, sier Thoresen.

– Det var full jubel da jeg ble FIFA-assistentdommer også. Jeg har også dømt EM, VM og CL-kamper som havner på den lista over ting du er stolt over, men cupfinalen henger høyt, den henger nok høyest ja, innrømmer hun.

Nå har Thoresen ytterligere seks år med erfaring og trekker det fram som den viktigste forskjellen fra forrige gang. Hun er glad for at hun har fått muligheten til å være med å dømme årets viktigste kamp i norsk fotball nok en gang.

Ambisjoner

– Det er ordentlig stas. Det er den gjeveste kampen vi kan få her hjemme. De seneste årene har målsettingen vært å dømme så godt at man alltid er en kandidat. Da jeg var 19 fikk jeg sjansen fordi jeg var ung og lovende og hadde hatt en god sesong. Det var et helt konkret mål den gangen, men nå er jeg mer den etablerte, forteller hun.

– Hva tror du er grunnen til at du nå får fornyet tillit i år?

– Jeg tror det er jevne prestasjoner over lengre tid. Vil jeg tro. Jeg har ikke sett noen bekreftelse på akkurat det da, sier hun mens hun ler godt.

Siden 2012 har hun fått god erfaring både fra internasjonale oppdrag, men også fra 2. divisjon på herresiden. Dere som har fulgt Skeid, KFUM, Grorud, Kjelsås eller en av de andre klubbene i 2. divisjon har kanskje lagt merke til den unge, lyshårede linjedommeren i flere av kampene. Samtidig dømmer hun også i Toppserien. Men hva liker hun best?

– Det er vanskelig å si, det er to ligaer som gir ulike utfordringer, er det umiddelbare svaret fra 26-åringen, men at det er forskjell på de to ligaene, det er hun klar på at det er.

– Toppserien har helt andre rammer. Det er den øverste divisjonen for kvinner. Det er noe med innmarsj til hymnen og at det er de beste klubblagene i Norge som skal spille, sier hun og fortsetter:

– Tempoet er en åpenbar forskjell. Guttene er raskere, det går fortere og krever mer av deg når det kommer til hvor fort du klarer å ta vurderinger. Guttene fyrer seg kanskje fortere opp over mindre ting, men lar det raskt ligge igjen. Jentene husker bedre, ler hun.

Thoresen forteller videre at hun ikke er mett, og at hun gjerne ønsker å utvikle seg videre som dommer.

– Jeg synes det er gøy å dømme herrefotball også. Nå dømmer jeg på det øverste nivået i Norge på kvinnesiden, da blir det neste å ta ytterligere steg og konkurrere på herresiden, avslutter den ambisiøse assistentdommeren.