Årevis med millionsatsinger og brutte løfter: Nå setter byrådet punktum for Tøyenavtalen

Åtte år etter at Tøyenavtalen ble vedtatt gjør nå byrådet opp status. Til tross for en lang rekke brutte løfter mener byrådet at alt Tøyen er blitt lovet er kvittert ut.

– Hovedmålet med satsingen var å gjøre Tøyen til et bedre og tryggere sted å bo, og et sted der folk blir boende. Det målet er langt på vei oppfylt, sier byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen til Dagsavisen.

Det har gått 8 år siden Sosialistisk Venstreparti inngikk en politisk hestehandel med de daværende byrådspartiene Høyre, Venstre og Krf. Byrådet skulle endelig få flytte Munchmuseet til Bjørvika. I retur skulle Tøyen få et skikkelig løft som kompensasjon for å miste institusjonen som hadde vært der siden 60-tallet. 

LES OGSÅ: Byantikvaren heller iskaldt vann over planene for Frognerbadet (+)   

Nå har byrådet kvittert ut Tøyenavtalen, og satt punktum for en 8 år lang satsing. Munchmuseet Lambda i Bjørvika er så godt som innflyttingsklart. Det har også skjedd mye på Tøyen. De har fått gratis AKS og flere kulturskoleplasser, Tøyen torg er blitt pusset opp, tjenestetilbudet er utvidet og det nye ungdomsbiblioteket er blitt en megahit. 

Samtidig er det en lang rekke av de opprinnelige løftene fra avtalen som ikke er oppfylt.

  • Finnmarksgata, som går tvers igjennom Tøyenparken, skulle stenges eller legges lokk over, slik at det ble én stor sammenhengende park. Det har ikke skjedd. 
  • Nytt badeland skulle stå klart i 2017. Det kommer nytt Tøyenbad, men dette vil ikke stå klart før i 2023. 
  • Det skulle etableres nytt vitensenter. Dette har heller ikke skjedd, men det har kommet et klimahus i tilknytning til Naturhistorisk museum. 
  • Blokkene rundt Tøyen torg, Hagegata 30 og 31, som er eid av kommunen, skulle bli studentboliger og sosialboligene skulle selges. Ingen av delene har skjedd. 

AKS-suksess

Til tross for dette gir byrådet seg selv karakteren bestått. I sin rapportering til bystyret blir alle 2013-løftene kvittert ut. 

– Det vil sikkert være ulike meninger om hvor godt man har levert på noen av punktene, men vi mener at på det som var hovedintensjonen med Tøyenavtalen, å gi Tøyen et løft, så leverer vi definitivt. Ikke bare med tanke på vedtakspunktene, men også hva det har ført med seg av videre satsinger og tiltak, sier Evensen.

I avtalen fra 2013 står det at nytt badeland på Tøyen skal stå klart i 2017. Det kommer nytt Tøyenbad, men først i 2023.
Foto: STIAN FYEN

Tøyenbadet skulle stå klart i 2017. Nå er den nye datoen i 2023. Foto: Stian Fyen

Og til tross for at flere av løftene fra 2013 er brutt har det skjedd vanvittig mye på Tøyen siden 2013, og områdesatsingen fortsetter. Prosjektet med gratis AKS startet på Tøyen og har vært en megasuksess. Ungdomsbiblioteket er svært populært. Det kommer en ny flerbrukshall i tilknytning til det nye Tøyenbadet i 2023, og i mellomtiden er det satt opp en midlertidig hall foran det gamle Munchmuseet som er flittig brukt særlig av barn og unge.

LES OGSÅ: Ullevål-aksjonist melder seg inn i Senterpartiet (+)

– I 2014 gikk det 19 elever på AKS på Tøyen skole. I 2016 var det hundre prosent deltakelse. Det er en helt enorm forskjell. Det har vært en gedigen suksess som har vist veien for resten av Oslo og mange andre kommuner i Norge som lar seg inspirere av suksessen fra Tøyen, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).

Dyre løftebrudd

På spørsmål om hvorfor Tøyenparken, en av Oslos største og flotteste parker, fortsatt er delt på midten av bilvei, er svaret at det rett og slett ikke har latt seg gjøre å stenge Finnmarksgata. 

– Vi har hatt forsøk med å stenge Finnmarksgata. Da har man sett en del uheldige konsekvenser der trafikken har økt andre steder. Å bygge tunneler over alt koster utrolig mye penger. At vi ikke har fått laget lokk her er et ganske gigantisk økonomisk spørsmål. Vi har i stedet dratt ned farten og laget breie fotgjengerfelt for å gjøre det tydelig at her er ikke biler prioritert. Vi har også stengt Kolstadgata for trafikk som har hatt en gunstig effekt, sier Arild Hermstad. I dag er han byutviklingsbyråd, men han har tidligere vikariert for Lan Marie Berg som miljø- og samferdselsbyråd. 

Flerbrukshallen på Tøyen er et eksempel på et tiltak som kom uavhengig av Tøyenløftet fra 2013.
Foto: STIAN FYEN

Den midlertidige flerbrukshallen på Tøyen har vært en suksess. Foto: Stian Fyen

Han har i dag også ansvaret for blokkene i Hagegata på Tøyen torg, som fortsatt står tomme, 8 år etter at avtalen ble inngått. I stedet for å gjøre studentboliger av blokkene har de nå blitt innlemmet i byrådets satsing på en tredje boligsektor, og ligger i disse dager til utredning for å finne ut hva som konkret skal skje med blokkene.

LES OGSÅ: – Historien om at alt var idyll i Groruddalen før innvandrerne kom, stemmer ikke (+)

Hermstad trekker i stedet fram en annen del av løftet på Tøyen som en suksessfaktor. 

– Når du må legge lokk over en vei kan det koste hundrevis av millioner. Men å ruste opp gater og torg, sette opp lekestativer og ordne opp i parkene har mye større effekt for trivselen og er mye, mye billigere. Det er også noe vi vil satse videre på i den nye områdesatsingen. Mange av parkene rundt her har ikke vært særlig trivelige, så det har hatt mye å si, sier han.

Fattigdom og rus

Leder i bydelsutvalget i Gamle Oslo, Teodor Bruu (MDG), trekker nettopp fram satsingen på sosiale møteplasser som den viktigste satsingen på Tøyen de siste 8 årene.

– Det som først og fremst har skjedd er at man aktivt har satset på å bygge møteplasser. Dette er et område med mye trangboddhet. Nå kan folk i mye større grad møtes på tvers av generasjoner både utendørs og innendørs, sier Bruu.

LES OGSÅ: Fikk beskjed om at de bare kunne besøke dødssyke Morten (74) én gang i uken

En av hovedkritikkene mot Tøyenavtalen er at den i for stor grad handler om kosmetiske endringer, og at de underliggende utfordringene på Tøyen som trangboddhet, rus og fattigdom forblir de samme. Det mener Bruu er feil.

– Det tar lang tid å snu et område. Men jeg vil si at det absolutt skjer mye. Vi har en kjempesatsing på barn og unge. De tilbakemeldingene vi får går på at ting går i riktig retning og at det gror med lokalt initiativ på mange plan, særlig rettet mot barn og unge, sier han. 

Tøyen ble lovet Vitenskapssenter, men det ble aldri noe av. I botanisk hage har det derimot kommet et klimahus.
Foto: STIAN FYEN

Tøyen fikk aldri et vitensenter, slik de var lovet, men klimahuset i botanisk hage er ferdig. Foto: Stian Fyen

Også Thorkildsen ser med positive øyne på utviklingen på Tøyen.

– Synet på Tøyen har endret seg veldig de siste årene. Det har gått fra en mengde med negative oppslag til at man nå får masse positivt omtale. Det kommer stadig nye initiativer fra folk som bor her, og det skapes en stolthet i Tøyenbygda jeg tenker vi kan lære mye av i resten av byen. Og alt det hadde ikke skjedd uten Tøyen/Munch-avtalen. Det hadde i hvert fall ikke gått så fort, sier hun.