Nyheter

Årevis med krangling om husleia i Oslo: Slik blir nye «gjengs leie»

I mange år har byrådspartiene, Rødt og leietakere av kommunale boliger i Oslo kranglet om hvor mye folk skal betale for å bo i kommunens leilighet. Nå kommer byrådet med sin løsning.

Som et ledd i arbeidet om å utjevne levekårsforskjeller ønsker byrådet å sikre at folk som bor i Oslos kommunale boliger ikke skal betale gjengs leie, samt at flere vil få økt kjøpekraft.

Det framkommer av byrådets budsjettforslag, som ble lagt fram onsdag klokka 13.

– Vi beholder gjengs leie som beregningsmetode. Det nye er at ingen lenger faktisk skal betale gjengs leie, fordi vi innfører en universell bostøtte på 8 prosent, sier Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen til Dagsavisen.

Langvarig problematikk

Gjengs leie betyr i praksis at prisen på en kommunal utleiebolig settes etter et slags prisgjennomsnitt for løpende leiekontrakter i området. Men Oslo er en dyr by å bo i, noe som fører til at prisene for kommunale utleieboliger også blir høye. Gjengs leie har vært omdiskutert, særlig for byrådets støtteparti og budsjettpartner Rødt som mener det fører til at folk med få midler betaler alt for mye for å bo i kommunal utleiebolig.

I kjølvannet av en rekke saker om folk som betaler i dyre dommer for å bo i kommunens leiligheter vedtok bystyret i 2018 at byrådet skulle komme tilbake med en helhetlig pakke på utleieproblematikken i Oslo for å gjøre leieprisene mer rettferdige for folk.

Husker du denne? Kristoffer ble offer for gjengs leie

Pakka har latt vente på seg. Dette har vært en tungrodd prosess med mange tall og utredninger. Men i dag, i sitt budsjettforslag for 2021, kommer altså byrådet med sin løsning på leieproblematikken. 

I sin løsning ønsker byrådet altså å fortsette praksisen med at husleia fastsettes etter gjengs leie. Men de innfører to nye bostøtteordninger, som i realiteten betyr at ingen vil betale den prisen gjengs leie egentlig skulle tilsi: Oslobostøtta og Kommunal bostøtte.

Ny bostøtte

– Jeg tror ikke grunnen til at noen er imot gjengs leie er hvordan husleia blir beregnet, men at de mener folk har betalt for høy leie. Det er det vi forsøker å løse med Oslobostøtta, sier Hansen.

Med unntak av leietakere som har subsidiert husleie og leietakere i Omsorg+, gir Oslobostøtta alle som leier en kommunal bolig en prosentvis reduksjon i gjengs leie på 8 prosent. På toppen av det kommer den nye kommunale bostøtta, som vil være en behovsprøvd bostøtte hvor inntekter og husleie avgjør hvor mye støtte den enkelte kan få.

– I bostøtta vi har hatt siden år 2000 har vi sett sterke innlåsningseffekter for leietakere. De får en uforholdsmessig stor reduksjon i hvor mye de kan motta i kommunal bostøtte når inntekten øker litt. Det skal vi slutte med. Fra 2022 endres kriteriene slik at dersom du øker inntekta litt senkes ikke bostøtta like mye. På den måten får flere økt kjøpekraft, sier Hansen, og legger til:

– Vi har også laget en ordning slik at folk som lever på varige trygdeytelser som uføretrygd eller alderspensjon nå vil få mer i bostøtte enn med dagens ordning, slik at også de får økt kjøpekraft.

Etter knallharde forhandlinger med budsjettpartnerne i Rødt har leienivået på kommunale boliger vært fryst i halvannet år. Fra og med neste år begynner prisene å stige igjen. For å kompensere for dette foreslår byrådet en overgangsordning, som de kommer tilbake til i tilleggsinnstillingen som vil komme seinere i høst.

Mer fra Dagsavisen