Arbeiderklassen i Pipervika

«Krumme og smale, slet brolagte og sølede Gader føre ud igjennem her, og Husene ere for største Delen smaa og ringe at se til. Man skjønner strax, at det er mest Folk af Arbeids-Klassen, som bo her.»

Orda i ingressen ble uttrykt av samfunnsforskeren Eilert Sundt på 1850-tallet. Sundt hadde påtatt seg å undersøke «Arbeidsklassens Kaar og Sæder i Christiania» med fokus på et utvalgt område: «Piperviken og Ruseløkbakken, hvis meste Befolkning, som før sagt, henhører til den lavere Klasse, eller Almuen, for hvem Almueskolen er bestemt.»

Oppdragsgiveren «Selskabet for Oplysningens Fremme» ville finne ut hvordan det sto til med allmueskolevesenet i Christiania: «Man havde nemlig en Tanke om, at det ikke stod saa ganske brav til, og man haabede, at der med en saadan Undersøgelse kunde bevirkes Forbedring i Tingen, Noget, som da ogsaa viste sig i Virkeligheden.»

Les også: Fra stinkende pøl til skjønn havn

Oppdraget var primært å finne ut «hvordan det stod til med selve de Familier, som Skole-Ungdommen tilhørte, om Forældrene holdt Børnene flittig til Skole og i det Hele havde Evne og Sands til at hjælpe fremad paa Undervisningens og Opdragelsens Vei.» Men for å kunne trekke konklusjoner i så måte, var det mye annet som måtte undersøkes.

Når det gjaldt grovarbeidet, fikk Sundt god hjelp av «Hr. Iversen». I 1855 og -56 gikk han fra hus til hus i det utvalgte området og stilte spørsmål og gjorde observasjoner. Med penn og blekk «nedskrev han de modtagne Oplysninger i sin Lommebog».

Saken fortsetter under bildet.

Det er uvisst om denne gjengen menn i ulike aldere er representanter for Pipervikas «Bestillingsmands-Klasse», «Svende-Klasse» eller «Arbeidsmands-Klasse». Bildet er fra cirka 1890–1900. Foto: Ukjent person/Oslo museum

Det er uvisst om denne gjengen menn i ulike aldere er representanter for Pipervikas «Bestillingsmands-Klasse», «Svende-Klasse» eller «Arbeidsmands-Klasse». Bildet er fra cirka 1890–1900. Foto: Ukjent/Oslo museum

Ifølge Sundt var det mange av beboerne som syns det var underlig at en fremmed mann kom på døra og stilte så mange spørsmål. Men på «ganske faa Undtagelser nær» ble han møtt med «Høflighed og Forekommenhed».

Ikke alle familiene skulle utspørres, bare de som hadde barn eller pleiebarn på allmueskolen. Altså ikke de som var barnløse eller hadde barn under eller over skolealder eller på høyere skoler eller privatskoler. Totalt ble 294 familier med 1485 personer utspurt. Men ikke alle fikk være med i grunnlaget for de ulike tabellene.

Familieforsørgerne ble delt i fem klasser etter borgerlig stilling eller næring. De fleste var naturlig nok menn, deriblant enkemenn og menn som levde i «konkubinat» – noe i retning av det vi i dag kaller samboerskap.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Den minste og «øverste» klassen var «Bestillingsmands-Klassen» som besto av overkonstabler og andre militære bestillingsmenn, oppsynsmenn og arbeidsforstandere, håndverksmestre, fabrikanter, vognmenn, slaktere, høkere samt én «Roskarl ved Toldboden» og én «Musici ved Theatret». Nummer to var «Svende-Klassen» som var tallrikest og blant annet omfatta håndverkersvenner, «Frimestere» og tømmermenn.

Saken fortsetter under bildet.

Husa i Ruseløkkbakken ble bygd i 1830-åra og ble snart kalt Røverstatene, hhv. Algier, Tunis og Tripolis, etter de nordafrikanske «sjørøverstatene» som herja i Middelhavet. Gatene lå omtrent der Kronprinsens gate, Victoria terrasse og Ruseløkkveien ligger i dag. Bildet er fra 1863. Foto: Henry Rosling/Oslo museum

Husa i Ruseløkkbakken ble bygd i 1830-åra og ble snart kalt Røverstatene, hhv. Algier, Tunis og Tripolis, etter de nordafrikanske «sjørøverstatene» som herja i Middelhavet. Gatene lå omtrent der Kronprinsens gate, Victoria terrasse og Ruseløkkveien ligger i dag. Bildet er fra 1863. Foto: Henry Rosling/Oslo museum

Hakk i hæl kom «Arbeidsmands-Klassen» bestående av blant annet dagarbeidere, tømmer- og murarbeidere, bryggesjauere, fabrikkarbeidere, vektere, fiskere, loser, sjømenn, oppkjøpere, oppassere og én soldat.

Den fjerde var «Enke-Klassen». Den nederste, «Pige-Klassen», besto av enslige mødre/pleiemødre. Disse to klassene utgjorde 70 personer til sammen. Blant dem var det to kvinner som «holdt usædeligt offentlig hus», og som Sundt ofte unntok fra beregningene.

Les også: Hvor forsvant frøken Fougner? Og hvorfor ble hun så ond? (Dagsavisen+)

Blant opplysningene som ble samla inn, var alderen på ektefellene da de gifta seg, hvor mye de tjente, størrelsen på husleia og leilighetene samt boligenes og «Bohavets Beskaffenhed» og «Tilstanden med Renlighed og Orden». Dessuten antallet fødte barn og dødeligheten blant dem, barnas skolegang og foreldras ønsker om utvida undervisningstid, antall bøker i huset og om familieforstanderen var «Byes-Børn eller Indflyttere».

I hovedsak begrensa Sundt utvalget sitt til familier med både mann og kone, som ikke hadde vært gift før. Han sto da igjen med 164 familier.

Når det gjaldt inntekt, viste det seg at i en tredel av familiene tjente mannen for dårlig til å kunne forsørge familien aleine. Kona måtte derfor «deltage i erhvervet ved arbeide for fremmede». Det vil si at hun for eksempel påtok seg klesvask, husvask eller søm for andre, oppgaver som førte henne bort fra hennes eget «husstel og ofte endog i lange stunder udenfor huset». I arbeiderfamiliene gjaldt dette halvparten av kvinnene.

Les også: Både menn og kvinner som befant seg på bordell skulle straffes, men de fikk ikke samme straff

På spørsmål om arbeidstid og lønn fikk Hr. Iversen ikke fullgode svar. Den eneste lærdom Sundt fant å kunne trekke av svara, var at «en stor Del af Arbeidsklassen befinder sig paa et saadant Trin af Dannelse og Skjønsomhed, at de enten ikke bekymre sig om at holde Regning over, hvad de tjene for Aaret, eller at de ikke tør aabenbare det for Andre i den Tanke, at man ikke kan have noget Godt i Sinde med saadanne Spørgsmaal.»

Men han fant det også riktig å bemerke at i mange tilfeller var det kona som måtte svare på mannens vegne fordi han var fraværende da spørsmålsstilleren kom.

Saken fortsetter under bildet.

Strandgata var lenge Pipervikas nederste gate mot sjøen. Den møtte Bakkegata omtrent på hjørnet av dagens Hieronymus Heyerdahls gate/Otto Sverdrups gate, her fotografert omkring 1910. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Strandgata var lenge Pipervikas nederste gate mot sjøen. Den møtte Bakkegata omtrent på hjørnet av dagens Hieronymus Heyerdahls gate/Otto Sverdrups gate, her fotografert omkring 1910. Foto: Ukjent person/Oslo Museum

Når det gjaldt boareal bodde det i gjennomsnitt 4,2 personer per rom. For arbeiderboligenes del cirka fem. Et flertall av familiene måtte dele kjøkken med én annen familie, en stor andel delte med flere, og noen hadde ikke kjøkken i det hele tatt, bare en «Kogovn eller Skorsten i selve Beboelses-Værelset».

For å gjøre seg opp en mening om «Bohavets Beskaffenhed» og «Renlighed og Orden» noterte Hr. Iversen seg hvorvidt folk hadde «gode Stole og Borde og vel opredte Senge, om der hang Uhr og Speil paa Væggen, og om «der fandtes nok af Stentøi og Gryder i Kjøkkenet». Karakterer ble delt ut etter skalaen «Godt, Taaleligt, Slet». Flertallet fikk Taaleligt, 58 familier Slet.

Les også: Her er voldtatte Ellen (19) timer unna å bli drapskvinne

Sundt uttrykte forståelse for at en fattig familie ikke hadde penger til «tilstrækkeligt og pyntelig Bohave».

Det var også rimelig at koner som måtte arbeide for fremmede, fikk knapt med tid til å holde det reint og ryddig hjemme. Men ikke desto mindre fastslo han at i mange tilfeller var det «Husfaderens eller Husmoderens eller begges Dovenskab, Skjødesløshed, kort: Mangel paa Ordens-Sands – for ikke at antage grovere Laster» som «havde foraarsaget Familiens Fattigdom», og at den samme mangel på ordenssans bevirka, at det ikke bare syntes å være møkkete, men at «der virkelig var uryddigt og smudsigt i det fattige Hus.»

Til sin store overraskelse fant Sundt at det på dette området sto bedre til i Arbeidsmannsklassen enn i Svenneklassen. I regelen var det omvendt. Han valgte derfor å betrakte resultatet som «en ubetydelig Tilfældighed».

Artikkel 1 av 2.

Kilde: Eilert Sundt: Om Piperviken og Ruseløkbakken: Undersøgelser om Arbeidsklassens Kaar og Sæder i Christiania, Byminner 1977/3