Ap-Rina vil stille krav til idretten om lavere kostnader og billigere deltagelse

Idrettsklubber som driver billig og likestilt barnetilbud, skal få bedre tilgang til kommunale idrettsanlegg. Det er blant tiltakene som byrådet nå legger fram, for å motvirke pengepress i breddeidretten.

 

– Kostnadsspiral og profesjonalisering truer fundamentet for norsk idrett: At alle kan være med, sier byråd for kultur idrett og frivillighet Rina Mariann Hansen (Ap), om bakgrunnen for byrådssaken som behandles fredag: «Barrierer for deltakelse i idretten for barn og unge i Oslo».

Her legger byrådet fram en rekke tiltak for at det skal bli enklere og billigere for barn og unge å drive idrett. 

Blant tiltakene byrådet foreslår:
* Lage nye retningslinjer for fordeling av treningstid i kommunale anlegg, som prioriterer idrettslag som driver billig og inkluderende.

* Vurdere kommunal vinterdrift av idrettsanlegg, slik at tilgang på oppvarmede kunstgressbaner blir jevnt fordelt over hele byen.
* Bygge flere enkle aktivitetsanlegg i nærmiljøene for egenaktivitet - ballbinger, basket m.m
* Utrede en sentral aktivitetsarena for utradisjonelle idretter - klatring, trampoline, dans, cheerleading m.m.

* Legge bedre til rette for klimavennlige reiser til og fra organiserte fritidsaktiviteter

Seks milliarder

For 2019 til 2022 vil byrådet investere over seks milliarder kroner i idrettsanlegg. Med tiltakspakken vil byrådet sikre at at milliardinvesteringene i idrettsanlegg kommer flest mulig til gode, og at den kommunale «hodestøtten» på 250 kroner per deltaker brukes i breddeidretten. 

– Vi ser at i flere idrettslag blir både hodestøtte og treningsavgift kanalisert inn i eliteidretten. Det sterkeste virkemidlet vi har for å motvirke dette, er fordeling av treningstider på kommunale treningsanlegg. Der vil vi nå være mye strengere, sier Rina Mariann Hansen. 

Byrådet vil også vurdere å la kommunen ta over vinterdriften av oppvarmede kunstgressbaner, for å gi et jevnere fordelt treningstilbud.

- I dag er det kommunen som driver banene om sommeren, så er det opp til idrettslagene å drive banene om vinteren. Det gjør at de idrettslagene som har best økonomi, klarer å ha vinteråpne baner. Tar kommunen over driften, blir det Oslo fotballkrets som fordeler treningstiden på de vinteråpne banene, sier Hansen.  

Dyrt å fortsette

«For de fleste er det ikke dyrt å begynne med barneidrett, men det er for dyrt å fortsette i ungdomsårene», heter det i byrådets framlegg. Det gir bl.a utslag i forskjell mellom bydelene i Oslo når det gjelder deltagelse i organisert idrett. Bydelene ytre vest og Nordstrand har 53 og 51 prosent  ungdom som trener i idrettslag, indre øst og Søndre Nordstrand er på 37 prosent.

De offentlige tilskuddene til idrettslag har aldri vært høyrere, samtidig øker kostnadene for deltagelse, heter det i byrådsframlegget, som fastlår at lønnskostnadene står for den største økningen i klubbenes driftskostnader. Byrådet peker også på at fotballakademi og andre ekstratreninger bidrar til kostnadspress for foreldre i breddeidretten.

– Vi vil premiere klubber som driver rimelig, og har inkluderende praksis, med likt tilbud til gutter og jenter, der kjernetid gis til barn og unge, ikke til utleie for voksne, sier idrettsbyråden, som understreker at tiltakene skal gjennomføres i samarbeid med idretten. 

– Det blir nok noen vonde diskusjoner rundt i idrettslagene. Men mitt inntrykk etter å ha lagt fram utkast til disse planene for bydeler og for Oslo Idrettskrets  er at idretten har forståelse for det vi vil gjøre. Store deler av idretten ser at det er nødvendig å få flere med og prisene ned, sier Rina Mariann Hansen.

Idrettskrets

Generalsekretær for Oslo Idrettskrets Magne Brekke er positiv til planene.

– Dette er et idrettspolitisk dokument med kommunalt stempel. For oss er det enklere å forvalte kommunale anlegg når byrådet gir oss tydelige linjer. Byrådets framlegg understøtter tiltak vi allerede er igang med. Vi har lenge vært tydelig på at svakerestilte klubber skal prioriteres, sier Magne Brekke.    

Han er enig i beskrivelsen av økende kostnadsnivå i barneidretten.

- Vi ser en økende produktifisering, der klubbene tilbyr tilleggstjenester, utover treningsavgift og kontigent. Det kan koste flere tusen kroner i måneden for å delta på akademi-treninger, sier Brekke.

Han bekrefter at akademilag med de nye retningslinjene må bli nedprioritert i fordeling av kjernetid på kommunale baner og anlegg.