Hun har opplevd mer enn de fleste. Angelica Kjos (27) var innlagt på psykiatrisk avdeling på Lovisenberg i to år sammenhengende. Onsdag denne uka var hun tilbake da Lovisenberg åpnet det nye bygget for psykisk helsevern. I dag er hun Norges første erfaringskonsulent i barnevernet.

Angelica ble solgt som niåring

Ni år gammel ligger Angelica naken og neddopa i en leilighet i Oslo. Over henne står seks menn og ler. Hun ser tusenlapper som bytter hender. – Jeg kosta 6000 kroner.

Hun husker skammen. Hvor jævlig vondt det gjorde i underlivet. Følelsen av å tro hun skal dø. Følelsen av å ville dø.

– Alle har en historie.

Dette er Angelica Kjos (27) sin.

Fire år gammel kommer hun til Norge sammen med familien sin, de har flyktet fra krigen i Irak. Angelica har en mor og en stefar. En familie, hvis man kan kalle det det, der vold og overgrep er en dagligdags affære. Hun klarer ikke svare på hvor hun er vokst opp, for i årene som kommer skal hun flytte 35 ganger og gå på 13 forskjellige skoler. Hver gang barnevernet får en bekymringsmelding, drar familien videre.

– Vi var flyktninger på veien – fra krigen og fra systemet.

Solgt

Det finnes ingen gode barndomsminner.

– Jeg trodde alle barn ble slått hjemme.

Uansett kunne hun ikke ha sagt noe. For hjemmefra var beskjeden denne. «Sier du noe, så blir du eller noen i familien drept». Så hvis en lærer spurte hva som foregikk hjemme, holdt Angelica kjeft. Trusselen var reell. Stefaren sov med pistol under puta.

Ni år gammel opplever hun noe man ikke tror kan skje i Norge. En nær slektning trenger penger for finansiere narkobusinessen. Stefaren godkjenner. Angelica blir solgt.

– Jeg var en vare. Det var voksne menn. Forskjellige fra gang til gang.

Før overgrepene ble hun dopa ned. Sprøyter med heroin. Hun fikk kokain.

– De lærte meg å snorte. Jeg ville bare ha mer. Bare sånn kunne jeg overleve all denne volden.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Divaen og doktoren

For hun overlevde.

Onsdag denne uka sto Angelica på scenen foran Kronprinsesse Mette-Marit, helseminister Høie, ordfører Borgen og mange andre celebre gjester da Lovisenberg Diakonale Sykehus åpnet det splitter nye bygget for psykisk helsevern. Etter at administrerende direktør Tone Ikdahl hadde ønsket velkommen, var det Angelicas tur. På programmet står hun under posten «Musikk v/ Divaen og Doktoren: «Løvetann», Angelica Kjos og Hans Petter Solli». Hun sitter på stolen rett bak helseministeren. Fingrer med noen ark. Sier hun er litt nervøs. Men når hun reiser seg og går mot scenen ser hun sikker ut. Og når hun åpner munnen høres det ikke.

– Jeg ble innlagt på Lovisenberg i 2009. Jeg har gått av 28 medikamenter, og nå har jeg vært rusfri i fem år.

Hun snakker kort om barndommen. Vold, overgrep og tortur. At det unormale blir normalt. Men at alle mennesker har ressurser.

– Noen er løvetannbarn og klarer seg uansett. På tross av helt umulige oppvekstvilkår finner de en styrke.

Så synger hun. «Doktoren» spiller gitar. Salen applauderer.

Byttet navn

Hvordan overlever man?

Barnevernet hentet henne da hun var 11 år. Året etter, i 2002, kom rettssaken mot stefaren hennes opp. Advokaten hennes den gang, Inger Lise Sætren, husker saken godt.

– Han fikk åtte års fengsel blant annet for vold mot Angelica, og ble senere utvist fra landet.

Men for Angelica fortsatte helvete. Hun bodde på barnehjem, senere på ulike institusjoner. Var innom en fosterfamilie i ett år, men de klarte ikke en traumatisert trettenåring. Angelica ruset seg, flyktet, la lokk på alle følelser. Hun snortet kokain og tok eksamen. Fikk en femmer.

– Jeg brukte GHB, heroin, kokain – alt det jeg kom over. Gikk uten søvn, uten mat. Psyken min var helt knekt.

Men selv om stefaren er utvist fra landet, har han kontakter. Angelica har byttet navn to ganger og lever på kode 6, samfunnets sterkeste grad av beskyttelse. Likevel kommer tre menn på døra hennes i leiligheten barnevernet har skaffet henne etter at hun er blitt myndig. Hun ble voldtatt.

– Det var en hevnaksjon fordi jeg hadde begynt å fortelle om overgrepene i familien. Å gå sånn i dødsangst og kikke seg over skulderen – jeg var aldri trygg. Og frykten jeg hadde var reell. Når blir jeg voldtatt igjen?

Angelica går litt i surr i hva som skjer når, i hvilken rekkefølge. Det er kaos i livet. Men ett minne har hun helt klart.

19 år gammel blir hun tvangsinnlagt på Vor Frue Hospital på Lovisenberg. Hun står der i rød russedress med en megafon i hånda. Skal på Tryvann. Feste. Ute skinner vårsola og bjørka har blitt grønn.

Dørene lukker seg bak henne. Hun blir der i to år.

0218-angelica06
Løvebakken: Hun er løvetannbarnet som klarte seg på tross av ufattelige oppvekstvilkår. Onsdag var hun på Stortinget for snakke med Sylvi Listhaug om trafficking. Foto: Hilde Unosen

Livet på lukket

– Skal jeg leve, eller skal jeg ikke leve?

Angelica har en kraftig ruspsykose og er suicidal når hun blir lagt inn. På musikkterapirommet ser hun døde mennesker bli levende igjen. Hører stemmer. Hvite vegger. Korridorer. En seng på rommet, ellers lite møbler på grunn av faren for selvmord. Og beltene.

– Tvang, som Bent Høie snakket om, må være siste løsning. Å bruke det på traumatiserte mennesker kan føre til retraumatisering.

Beltebruken sitter fremdeles i kroppen.

– Beltene var noe av det jævligste, jeg unner ingen å oppleve det. Egentlig ønsket jeg bare at noen kunne holde rundt meg til jeg roet meg.

Hun mener de som jobber med psykisk syke må tørre å vise litt mer menneskelig nærhet, i stedet for å kun være profesjonelle. Hun brenner for at det må mer medikamentfri behandling inn i psykiatrien. Som musikkterapi. Derfra husker hun mange gode øyeblikk.

– Det er enkeltmøter med enkeltpersoner som har betydd mest for meg.

En av disse er musikkterapeut Hans Petter Solli. «Doktoren». Han møtte Angelica tidlig i behandlingen da hun var veldig syk. Allikevel hadde han en sterk fornemmelse av at det kom til å gå bra med henne.

– Angelica har et utrolig overlevelsesinstinkt. Hun er en slags håpsbærer, både for andre syke og personale. Selv om det ser som aller mørkest ut, så kan det gå bra.

Han er mektig imponert over den viljesterke jenta.

– Der mange ville vært sinte og fulle av hat, har Angelica snudd det til en vilje til å forandre systemet, og forandre verden til et bedre sted.

Bakgrunn: Mette-Marit kastet glans da helseminister Bent Høie åpnet ny psykiatrisk avdeling med 93 sengeplasser og mål om mindre tvang

Løvetannbarnet

I dag er Angelica helt frisk. Følelsene er bearbeidet. Hun står ikke lenger på de 28 medikamentene hun gjorde da hun ble utskrevet for seks år siden. Hun har vært rusfri i fem år. Sammen med «doktoren» drar hun rundt på store og små konferanser og holder foredrag om musikkterapi og synger. Tilbakemeldingene er ekstremt gode. Hun har fått jobb som Norges første erfaringskonsulent i barnevernet. Etter framføringen på Lovisenberg skal hun videre for å møte Sylvi Listhaug på Stortinget. De skal snakke om trafficking, barna som blir ofre for menneskehandel.

– Jeg vokste opp, sprengte gjennom asfalten, og ble en ressurs. Jeg har sett og opplevd alt. Welcome to my world.

Les også: Straffedømte Rita (53) strikker mote på Bredtveit