Andelen HMS-brudd har falt fra 45 prosent til 4 prosent

– Da vi satt i gang var det over 40 prosent avvik på HMS-kortene. På nasjonal basis er så mange som mellom 30 og 35 prosent av HMS-kortene ugyldige. Kontrollsystemet som var tidligere ble ikke fulgt opp. Nå er HMS-kortene våre nede på fire prosent, sier finansbyråd i Oslo, Robert Steen, til Dagsavisen.

I mai 2017 lanserte byrådet en helt ny modell for et seriøst arbeidsliv i Oslo kommune. Modellen fikk raskt navnet Oslo-modellen, og var en virdereutvikling av den gamle Telemark-modellen der man strammer kraftig til i kommunens innkjøps- og anbudspolitikk for å sikre seg et mer seriøst arbeidsliv i byggebransjen.

Kort fortalt inneholder modellen en rekke innstramminger, som blant annet krav til bruk av lærlinger, nitidig HMS-rapportering, krav til faste ansettelser på minimum 80 prosent, forbud mot nulltimerskontrakter og en svært streng begrensning i bruk av innleid arbeidskraft.

LES OGSÅ: SAS streiken over - det blir godt å komme på jobb igjen, sier pilot

Kraftige forbedringer

I dag, to år seinere, står kommunen med fasit i håndene. Og resultatene de kan vise til er slående.

* Andelen HMS-brudd har falt fra 45 prosent til 4 prosent. 

* Andelen lærlinger har økt kraftig, og snart er 10 prosent av timeverkene utført for Oslo kommune på byggeplasser utført av lærlinger. 

* Andelen innleid arbeidskraft på byggeplassene er falt fra omtrent 20 til 10 prosent. 

– Vi vet også at andelen søkere til fagutdanningene øker kraftig. Nå i år søkte 27,8 prosent av alle tiendeklassinger seg til fagutdanninger, mot 22 prosent i 2015. På få år har andelen ungdomsskoleelever som søker fagutdanning økt med over 25 prosent, sier en tydelig fornøyd finansbyråd.

Byrådet krever ikke bare at maks 10 prosent av arbeidet som utføres skal gjøres av innleide, men de krever også at de ansatte i bemanningsbyråene i hovedsak skal være fast ansatte, og at de skal ha krav på lønn mellom oppdrag og ikke være ansatte på såkalte nulltimerskontrakter.

– Å leie inn er ikke i seg selv den største utfordringen, men innleie fra aktører som ikke er seriøse og som ikke har faste ansettelser. Store entreprenører eller elektroselskaper som leier arbeidskraft til og fra hverandre er helt greit. Men den dagen du får et eget selskap som ene og alene henter arbeidskraft fra et useriøst marked og putter de inn i byggeprosjektene er det et problem, både for kvaliteten på arbeidet og for bærekraften i arbeidsmarkedet, sier Steen.

LES OGSÅ: Krisetall for Frp

Vil eksportere modellen

Oslo-modellen er så streng, men likevel så velfungerende at den nå bør bli nasjonal standard og innføres i alle norske kommuner i tillegg til i staten. Det mener Trygve Svensson leder i sentrum-venstre tankesmien Agenda. Agenda har nettopp publisert et notat om nettopp Oslo-modellen der de konkluderer med det.

– Oslo-modellen er den beste modellen vi har mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og den kan helt fint brukes av alle landets kommuner. Vi foreslår at den skal bli nasjonal standard, og egentlig burde den også bli standard for statlige innkjøp. Som Raymond Johansen har sagt burde det nye regjeringskvartalet bli bygget etter denne standarden, sier Svensson.

Saken fortsetter under bildet. 

Trygve Svensson. Foto: Agenda

Han mener Oslo-modellen tar kraftig tak i den store endringen vi fikk i det norske arbeidsmarkedet, og særlig i bygg- og anleggsbransjen, etter østutvidelsen i EU da tusenvis av østeuropeere kom til Norge for å finne arbeid.

– Det er lett å være etterpåklok, men østutvidelsen av EU endret noe fundamentalt med det norske arbeidsmarkedet. Mye av EØS-samarbeidet er bra for norsk arbeidsliv og økonomi, men hvordan det endret bygg- og anleggsbransjen i Norge har ikke vært positivt. Norske myndigheter burde vært enda mer offensive enda tidligere, og det er et paradoks at det nå er på lokalpolitisk nivå i Norge at det tas mest kraftfulle grep for at vi skal ha et godt arbeidsliv, sier Svensson.

LES OGSÅ: Toppsjef, økonomidirektør og flere ledere forlater omstridt selskap

Kritikken slo ikke til

Da Oslo-modellen ble lansert i 2017 var det flere innsigelser mot flere av virkemidlene til byrådet. I all hovedsak handlet kritikken om at det ville bli dyrere og vanskeligere å bygge i Oslo. Men dette har ikke slått til, sier finansbyråd Steen.

– Byggherreorganisasjonene våre var engstelige for at prisen skulle øke, men vi har ikke sett noen økning i pris siden vi innførte Oslo-modellen, sier han, og legger til:

– Mange var redde for at vi skulle bli for rigide og mindre fleksible, men det har vi heller ikke sett noe av. Særlig innføringen av vårt system for HMS-kontroll HMSREG gjorde at kontrollen ble mindre rigid og mer forståelig. De seriøse aktørene sier at nå er det lettere å forstå konkurransen i Oslo kommune enn før disse reglene. Uten regler er det vanskeligere å forstå hva du skal konkurrere på. Det gir mindre fleksibilitet enn når du har strenge regler alle må overholde, sier han.

Advarslene om at Oslo-modellen gikk på tvers av EØS-avtalen har heller ikke slått til, sier han.