Nyheter

Amaya (10): – Urettferdig at folk snakker stygt om oss

Mens mange voksne snakker stadig hardere om muslimer og islam, lytter en hel generasjon norsk-muslimske barn til den opphissede debatten.

Av Dana Wanounou, Vårt Land

Ved en skolegård sør i Oslo, kjører en svart el-bil inn på parkeringsplassen. Fra passasjersetet smetter det ut ei jente. Hun har svart hår i en høy hestehale, grå college-genser og knall oransje sko. Hun kommer i følge med pappa og bystyrekandidat for Arbeiderpartiet, Farukh Qureshi.

Et stort reggis-smil bretter seg utover ansiktet når hun møter Vårt Land i skolegården.

– Vi hadde misforstått timeavtalen til reguleringstannlegen. Det er ikke før senere i dag! utbryter Amaya og ler.

Amaya er eldstedatteren til lokalpolitikeren. Hun er ti år. Hun er fra Oslo. Hun er jente. Hun er femteklassing. Hun er norsk. Men for stadig flere er hun først og fremst muslim, og det med negativt fortegn.

Les også: Politiet vil ha full undersøkelse av Manshaus

– Noen sier stygge ting om muslimer som ikke er sant

For snart tre uker siden tok terrorsiktede Philip Manshaus seg inn i en liten moské på Skui i Bærum. Han var ikledd skuddsikker vest, kraftige støvler og hadde med seg minst tre våpen. Så løsnet han flere skudd mot personene som oppholdt seg i moskeen, før han ble overmannet. I forkant av angrepet skal Manshaus ha besøkt høyreekstreme nettsteder, snakket om rasekrig og hyllet nazisten Vidkun Quisling.

Da Amaya fikk høre om angrepet mot Bærums-moskeen hadde hun og faren nettopp vært i Oslo sentrum og demonstrert mot den anti-islamske grupperingen Stopp islamiseringen av Norge. På vei hjem i bilen hørte de nyhetene om at en mann hadde løsnet skudd i en moské. Det var første gang hun spurte faren sin om det er trygt å være muslim i Norge.

– Det er så trist og skremmende at noen mennesker kan hate andre mennesker så mye at de er villig til å drepe uskyldige, sier Amaya, som fortsatt har inntrykkene fra Sian-demonstrasjonen friskt i minne:

– De skrek masse stygge ting om muslimer som ikke er sant. Når de ikke kjenner til meg eller andre muslimer så syns jeg ikke de burde skrike ut usanne ting. Muslimer er uansett ikke en gruppe, vi er individer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skjermer barna

Pappa Farukh sitter ved siden av datteren og lytter stille til det hun sier.

– Det gjør inntrykk når en ti år gammel jente har slike tanker, sier han.

Samtalene med datteren førte til at han skrev en ytring på NRK.no om hvordan muslimske barn opplever debatten om dem selv i media. Selv prøver han og kona å skjerme Amaya for kommentarfeltene i sosiale medier, som er beryktet for den harde tonen når islam diskuteres.

– Men hun får jo med seg ting i nyhetene likevel. Innimellom er jeg selv i mediene og uttaler meg om fagfeltet mitt, kriminalomsorgen. Da koker det jo over.

– Fordi du har sterke meninger?

– Neida, fordi jeg er muslim, så klart.

Amaya skyter inn:

– Hjemme har vi har snakket om at jeg ikke må bli påvirket av hatet. At det ikke er noen forskjell på meg og alle andre jenter på ti år, selv om jeg har en annen bakgrunn.

– Snakker du om dette med vennene dine?

Amaya smiler og rister på hodet

– Nei, vi snakker helst om glade ting, vi.

Les også: Kronprins Haakon besøkte moské: – Å være til stede gjør veldig sterkt inntrykk

Skjønner ikke hvorfor han angrep moskeen

Augustsolen skinner gjennom glasskuppelen i taket på Ahmaddiya-moskeen på Furuset i Oslo.

Lyset kaster lange skygger over det myke, grønne teppet som dekker lokalet. Nå er det tomt her. Men under de fem bønnene som muslimer ber hver dag, samles menigheten i dette rommet. Innimellom ber også tolvåringene Ayyan og Mikaal her, når de ikke er på skolen eller spiller badminton og fotball. Syvendeklassingene har hørt om moskéangrepet i Bærum.

– Det var litt skummelt. Om det hadde skjedd her ville jeg blitt veldig redd. Jeg er glad ikke noen ble drept, sier Ayyan.

Mikaal kikker bort på kameraten og nikker:

– Han som gjorde det likte ikke muslimer og hva de tror på og sånt. Det er veldig dumt. Det er jo bare en religion.

– Jeg skjønner ikke hvorfor han gjorde det. Det var egentlig ikke noe vits i, sier Ayyan og trekker på skuldrene.

Sårende å lese

Guttene er for unge til å ha egne sosiale-medier-kontoer. Likevel får de med seg bruddstykker av den offentlige samtalen om islam og muslimer i Norge. De leser nettaviser og hører det som blir sagt på nyhetene.

– Jeg får med meg saker om angrep på muslimer og at folk ikke liker oss. Politikerne snakker nesten bare om oss og identiteten vår og sånn, sier Ayyan.

Mikaal er enig. Han syns det er rart at politikerne bare snakker om deres religion og ikke om andre religioner, for det finnes jo mange fler.

– Det er urettferdig at de snakker om at muslimer gjør dumme ting, men ikke at mennesker i andre religioner gjør dumme ting, sier han.

– Hvordan er det å lese dette i media?

– Det er litt sårende. Men jeg tenker ikke på det hele tiden, så det er greit, sier Ayyan.

Begge guttene sier de føler seg trygge i moskeen på Furuset. De skryter av nærmiljøet og sier de aldri har opplevd at noen har snakket stygt til dem om bakgrunnen deres.

– Folk er veldig snille mot oss, sier Mikaal og smiler.

Barna i Bærumsmoskeen er redde

Men i Al-Noor moskeen i Bærum, er det annerledes. Der er barna redde for å komme tilbake, forteller informasjonsansvarlig Waheed Ahmed.

Siden terrorangrepet har moskeen hatt politiovervåkning. Bærum kommunes kriseteam er i løpende kontakt med medlemmene. Men hendelsen har satt spor i menigheten, spesielt blant de yngste.

– Barna sier de ikke vil tilbake. «Vi kunne vært der» og «tenk om det skjer igjen», er blant bekymringene de tar opp med oss voksne, sier Ahmed. Hans egen datter har spurt om angriperen «fortsatt er sur på dem».

– Vi prøver å skjerme dem. Samtidig leser vi på nett om folk som syns det er synd terroristen mislyktes. Vi føler det er ytterst få som deler hans synspunkter. Men situasjonen er vanskelig å forstå for små barn, sier han.

Holdninger til muslimer

I 2017 kom HL-senterets rapport om nordmenns holdninger til muslimer. Den konkluderer med at resultatene viser utbredte fordommer mot muslimer:

* Syv av ti nordmenn mener muslimer undertrykker kvinner.

* Nesten en tredjedel av befolkningen mener muslimer ikke passer inn i et moderne vestlig samfunn.

* Nærmere halvparten mener muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur.

* En tredjedel av befolkningen mener muslimer vil ta over Europa.

Mer fra Dagsavisen