Alle har sitt Vålerenga

APEROPET: Jeg hadde tatt den lange turen over gata i Gladengveien, for å skaffe meg og fruen en kulinarisk middagsopplevelse som jeg skulle slippe å lage selv. Det var dagen etter at VIFs midtbanetrio hadde løpt opp alt av løse og kontrollerte baller.

Oslo

 

Adam Larsen Kwarasey hadde stått som en levende vegg og spilt sin beste kamp i VIF-buret hittil. Amin Nouri hadde kontrollert Frode Kippes aggressjonsnivå inn mot overtenning. Det var dagen etter at Bård Finne, for andre gang denne sesongen, hadde senket den unødvendige togstasjonen på vei mot Gardermoen.

Det var en eksepsjonelt flott «dagen derpå». Sola skinte, biene summet, folk rundt meg var glade. Virkelig glade. Invitasjonen lå vel i at jeg gikk rundt med VIF-emblemet på brystet, men alle jeg møtte den dagen – på gata, i butikken, på jobb – ville prate med meg om hvor fantastisk det er å følge Vålerenga nå.

Les også: En ny hovmester

Jeg var på den asiatiske take-away-restauranten jeg så vidt ser fra soveromsvinduet og bestilte to kinesiske pepperbiffer, da eieren pekte på skjorta mi og sa «Det er så gøy å se Vålerenga nå. Jeg har vært på de to siste hjemmekampene. 3–0 og 2-0, det er veldig bra».

Så da var praten i gang om Vålerenga og kampdager. Hvordan hun hadde opplevd kamper tidligere på Ullevaal og hvordan alt var så mye bedre nå på nye stadion rett oppe i gata. Hvordan hun gjerne skulle vært med på mer av kampdagsopplevelsen, men at hun alltid endte opp med å løpe opp kvarteret før kampstart grunnet jobb. Hun lurte på om hun skulle henge opp et Vålerenga-skjerf i vinduet, sånn til neste kamp. En kamp vi var skjønt enige om at vi gledet oss til. Etter litt pludring med terminlista ble vi også enige om når den faktisk spilles.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Vi har alle vårt personlige Vålerenga. Noen er svært opptatt av spillerlogistikk og taktiske disposisjoner. Noen elsker det sosiale de får ved å være en del av et fellesskap – et punkt som for så vidt drar paralleller til de som hater Vålerenga.

Noen bruker flerfoldige år som trener og styremedlem i Vålerenga Basket, veiver med store flagg på fotballkamper, og bruker flere dager i uka på å skrive om sitt forhold til Vålerenga: Og noen løper opp kvarteret før kampstart så lenge de vet det er kamp. Ingen kan diktere hvordan du skal være som tilskuer, selv om syngende supportere foretrekkes. Alle er i utgangspunktet hjertelig velkomne i Vålerenga.

Og om noen lurer på hvordan det er å være på Vålerenga-kamp om dagen, er nå det perfekte tidspunktet å sjekke det ut. Vi nærmer oss året siden vi flyttet inn på vårt nye stadion. Supportersvingen har på kort tid utviklet seg til Norges beste og mest lydhøre supporterfelt. På banen har Ronny Deila endelig brikkene på plass for å gi oss underholdende fotball og stor sannsynlighet for å vinne.

Les også: Deila: - Landets beste supportere fortjener såpass (Dagsavisen+)

Neste hjemmekamp blir høyst sannsynlig utsolgt. Er du opptatt av likestilling har kvinnefotballen aldri stått sterkere i Vålerenga om dagen enn nå. Vi kan samtidig legge til at det er seriestart i Get-ligaen på søndag der et tilsynelatende sterkt Vålerenga Hockey tar imot Lillehammer, på Furuset. Masser av gode muligheter til å bli kjent med ditt eget Vålerenga.

Hvordan sluttet samtalen jeg hadde da jeg ventet på mandagens middag?

Vi ble enige om at de i stedet for et skjerf, så trengte de et flagg utenfor på kampdager.

Jeg dro innom dem med det i går.

VIF-tilhengerne Lars Erik Schou, Greger Thorvaldsen, Trond Erik Sandgren, Kjell Henning Thon og Truls Toftnes skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.

Les også: Bård Finne har terpet frispark i timer