Advarer mot ny overvåkingsdebatt

Hadia Tajik refser Høyres overvåkingsutspill.

– Jeg mener vi må ha en kontinuerlig diskusjon om hvilke virkemidler vi tillater politiet å ta i bruk. Men jeg vil advare mot at vi tillater at forferdelige og grusomme terrorhandlinger som den vi har sett i Paris får sette tonen for de prinsipielle og praktiske avveiningene for Norge. 

Det sier leder i justiskomiteen på Stortinget og nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik. 

Det var i NRK mandag morgen at nestleder i justiskomiteen, Anders Werp (H) mente vi igjen må diskutere overvåking og datalagring i lys av en rekke terrorangrep i Vesten de siste årene. 

Til Dagsavisen utdyper Werp: 

– Det har vært en utvikling over flere år hvor Europa, USA og Canada utsettes for brutal, kynisk og umenneskelig vold og terror. Det ser ikke ut til at dette blir bedre. Da tar jeg det som en forutsetning at mange aksjoner er avverget av politiet, men som vi aldri hører om, sier han, og legger til:

– Jeg mener vi ikke kan la være å løfte den politiske debatten om politiets verktøy og virkemidler. Det er en krevende politisk øvelse, den er kontroversiell og har ingen enkle svar, men er noe jeg mener vi må gjøre. 

LES OGSÅ: Derfor ar IS startet med terrorangrep

Datalagringdsirektivet

Før sommeren skrotet EUs domstol det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD), da de mente det var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. 

Werp mener den opphetede og polariserte debatten rundt DLD gjorde at man ikke klarte å diskutere samfunnssikkerhet helt løsrevet fra personvernet, noe som førte til at datalagring forsvant helt fra dagsordenen. 

– Det skar seg i DLD-debatten. Da den skulle behandles i stortinget var det allerede for seint. Debatten var så polarisert at vi ikke fikk muligheten til å finne et mer samlende standpunkt. Uavhengig av EU-domstolens avgjørelse om å legge DLD dødt ble resultatet av vi verken ivaretok kriminalitetsbekjempelse, sikkerheten eller personvernet. Det må vi lære av. Vi må diskutere samfunnssikkerhet og personvern parallelt, ikke isolert, sier han.

Werp mener det er tre helt konkrete saker rundt datalagring og overvåking vi må vurdere å ta tak i: 

  • Vi må løfte opp datalagring. Det er en uavklart situasjon sett i lys av EU-domstolens avgjørelse. Nå er vi tilbake til der vi var, der mobil- og nettleverandørene selv definerer datalagring. Det er i praksis uregulert fra myndighetenes side. Det verken ivaretar kriminalbekjempelse, samfunnssikkerhet eller personvern.
  • Vi må diskutere dataavlesing, som handler om hvordan politiet får tilgang til elektronisk informasjon, som de har lovhjemmel til å hente ut, men på grunn av kryptering ikke klarer. Der har politiet lansert noen verktøy.
  • Vi må se på hele sikkerhetsloven, som regulerer og berører både nasjonal og internasjonal sikkerhet. Det er helt avgjørende og vesentlig for å forvalte personsikkerhet, objektsikkerhet og informasjonssikkerhet. 

KOMMENTAR: «Mange vil rope på en politikk med økt hat mot muslimer og innvandrere» (Espen Løkeland-Stai)

Under arbeid

Hadia Tajik mener alle punktene Werp lister opp enten er under diskusjon eller til behandling akkurat nå. 

– Når det gjelder datalagring sitter regjeringen med alle kortene. De har lagt fram en utredning som påkpeker at det norske datalagringsforslaget er utformet slik at det trolig ikke er i tråd med menneskerettighetskonvensjonen. Da er mitt spørsmål til Werp: Vil han ta opp med sin egen regjering at de legger fram et forslag som en innenfor Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen? Når kommer i så fall det? spør Tajik. 

Punktet om dataavlesing er hun villig til å diskutere, etter at sikkerhetstjenesten for noen år siden mente de kunne håndtere det på samme måte som de i dag håndterer tradisjonell avlytting. 

– Det er likevel noen prinsipielle ulikheter, nemlig at informasjon man henter på denne måten kan være ment å ikke være for andres øyne. Dataavlesning fungerer på den måten at man kan avlese noe man har skrevet ned på en annens PC. Det kan være at noen skriver noe i et dokument, lagrer det, men endrer det etterpå. Dermed kan man dokumentere hva noen tenkte og skreiv ned, men man trenger flere bevis for å eventuelt sannsynliggjøre intensjonen med det, sier hun. 

– Sikkerhetsloven har regjeringen allerede satt ned et utvalg for å vurdere fornyingen av, og jeg legger til grunn at den fortsetter med det, legger Tajik til. 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kritisk til timingen

Selv om Werp mener at en overvåking- og datalagringsdebatt bør skje uavhengig av terrorangrepet mot Paris fredag, er Tajik kritisk til å bruke en så alvorlig situasjon for bakteppe for å diskutere så alvorlige tema. 

– Det er viktig at vi ikke gjør den type feil vi har sett enkelte andre land har gjort i kjølvannet av terrorangrep, der man flytter grensene for hva som er rett i sitt eget land, fordi debatten tas i et fryktklima. Vi må unngå å komme med inngripende virkemidler overfor alle enkeltmennesker som ikke har gjort noe galt, bare for at politikere skal framstå som handlekraftige i en krevende debatt. Vi må ha en faktabasert diskusjon om trusselbildet, hva som er treffsikre virkemidler, og hva vi ønsker å stå for som land og hvilke verdier vi ønsker å opprettholde, sier Tajik.